Mr. CRIPPLEs elektriske rullestol
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Adrian Jektvik var fire år da en bilulykke sendte ham i rullestol. I dag har han bildilla, og bilen er selvfølgelig elektrisk.
– Vet du hvorfor en sau har så skjøre bein? Fordi den er født lam.
Adrian Jektvik – selv lam fra brystet og ned – sitter i førersetet i sin svarte Tesla og monterer lynkjapt rullestoldelene han fisker ut av baksetet, før han rutinert heiser seg over i stolen.
– Det er den eneste vitsen jeg kan, sier 27-åringen tørt.
Mer støttende enn støtende
Den eneste vitsen er det neppe, i hvert fall vitner registreringsskiltet på bilen hans om at han har minst én til på lur.
På skiltet står det nemlig «CRIPPLE» svart på hvitt. Altså krøpling, på godt – eller kanskje vi heller skal si slemt – norsk. Men den potensielt ondskapsfulle valøren blir effektivt nøytralisert og vel så det når man oppdager at føreren selv har en rullestol ved siden av seg i bilen.
– Alt fungerer bedre med litt selvironi, og det har jeg heldigvis nok av, slår Nøtterøy-gutten fast.
Det var nettopp selvironien som var utslagsgivende da Adrian søkte om å få det noe spesielle personlige bilskiltet godkjent hos Statens vegvesen.
– Da fikk jeg avslag, med beskjed om at det kunne oppfattes som støtende.
Les også: Norges morsomste elbilskilt
Men Adrian ga seg ikke, tok kontakt med saksbehandleren og påpekte at han selv satt i rullestol – og lurte på hvordan det da kunne tolkes som støtende.
– Jeg forklarte at jeg er aktiv i Landforeningen for ryggmargsskadde og opptatt av å vise at funksjonshemmede kan ha både bilinteresse og til og med litt humor.
Dermed var skiltet i boks, og snart på plass. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Først vanker det gjerne strenge blikk, men når de oppdager rullestolen, er det bare tommel opp og high five hele veien ut.
Også folk som selv er rullestolbrukere opplever Adrians skiltstunt mer som støttende enn som støtende:
– Jeg har flere venner i rullestol som ønsker seg noe liknende. Da pleier jeg å nevne at «INVALID» fortsatt er ledig, men ingen av dem har gått for den varianten ennå.
– «CRIPPLE» er kanskje litt tøffere?
– Det er jo det.
Nyskilt og ledig: Disse bilskiltene er up for grabs …
Eneste overlevende
En dag for 23 år siden satt Adrian i baksetet sammen med sin bror på vei sørover fra Trondheim. Bak rattet satt moren hans. På Nøtterøy ventet faren. Forgjeves. De kom så langt som til Hamar.
– Det var bare jeg som overlevde, forteller Adrian.
Ingen i den andre bilen fikk alvorlige skader. Men hva som egentlig skjedde og hvem som hadde skylden, har aldri opptatt Adrian.
– Det har ingen hensikt å tenke i slike baner, det endrer ingen ting.
Etter ulykken fulgte et lengre rehabiliteringsopphold på Sunnås sykehus, før han som femåring – nå i rullestol med livsvarig ryggmargsskade – endelig kunne flytte hjem til faren.
– Mange synes det er ironisk at en som har vært gjennom noe slikt, kan ha en slik bilinteresse som jeg har. Men det er kanskje noe med det å komme seg på hesten igjen. Jeg har alltid elsket biler og alt som går fort, høyt og lavt, og denne interessen har bare blitt sterkere med årene.
Kjører isracing på bane
Det er mer bil- og teknologiinteressen enn det var klimahensyn som førte til at 27-åringen konverterte til elbil og Tesla for litt over to år siden.
Skjønt konverterte og konverterte, han har faktisk fortsatt fire fossilbiler registrert på seg, biler han ikke har hatt hjerte til å kvitte seg med.
Men det er Teslaen han bruker.
Les også: Mari Maurstads elektriske sirkus
– Og det ligger forresten litt miljøansvar bak også, altså. Dessuten har jeg en drøm om å skaffe meg et hus der jeg er selvforsynt med energi og med solceller som produserer alt jeg trenger til både hus og bil.
På sine drøye to år som elbilist har han kjørt nesten 90.000 kilometer med sin svarte Model S.
– Blant annet har jeg hatt to turer med den til Nord-Finland, der jeg og noen venner kjører isracing på bane. Men det første jeg gjorde da jeg kjøpte den, var å kjøre til Monaco.
– Hvorfor til Monaco?
– Eh, bare fordi det passet seg sånn.
I tillegg tar Adrian en årlig Tesla-tur til Tyskland. I år ble det også noen runder på den tyske motorsportbanen Nürburgring. Fart er visst tingen for Adrian.
– Men denne gjør ikke mer enn 219 km/t, og det gjør den jo for så vidt på Autobahn også …
Fem biler og en go-cart
Ved siden av Teslaen er altså Adrian en uforbederlig bilsamler. I tillegg til Teslaen har han en 1994-modell BMW 850, en toseters sportsbil av typen Donkervoort S8AT (tenk Lotus/Caterham 7) og en Cadillac DeVille Coupé Convertible fra 1968.
Og ja, på den mer snusfornuftige siden har han også en 2013-modell VW Caravelle, som gjorde nytten som spesialtilpasset rullestolbrukerkjøretøy helt til Adrian innså at Teslaen gjorde jobben minst like bra, til langt lavere driftskostnader og helt uten utslipp.
Dessuten har han en gateregistrert go-cart.
– Jeg har planer om å gjøre den elektrisk, faktisk. Jeg skal bygge den om, og er i dialog med Statens vegvesen om hva som skal til å få den godkjent med elektrisk drivlinje.
Den talentfulle Mr. Cripple – i Cyberforsvaret
Men hva er han egentlig for en kar, denne Adrian? En ung mann i rullestol som på tross av sitt handikapp bare kjører bil og leker seg gjennom livet?
Langt ifra. Mr. Cripple fremstår som en hardtarbeidende mann av mange talenter.
– Jeg har jobbet siden jeg var fjorten. Nå jobber jeg fulltid i Cyberforsvaret.
– Det må da være landets tøffeste arbeidsplass, ut fra navnet å dømme?
– Jeg har ikke lov til å si så mye om det …
– … uten å måtte drepe meg?
– Stemmer! Nei da, men det høres mer fancy ut enn det er. Jeg jobber i IKT-avdelingen i Forsvaret, med drift og utvikling av datasystemene deres.
Og straks hørtes alt mer kjedelig og byråkratisk ut.
– Tidvis er det faktisk en riktig spennende jobb.
Før han ble cyberforsvarer var han teknologijournalist. Han debuterte i Tek.no som fjortenåring, og fortsatte å skrive for dem ved siden av skolegang og studier.
– Jeg begynte som moderator, og fortsatte etter hvert som anmelder og journalist. Jeg har alltid vært fascinert at det meste innen teknologi, det var kanskje først og fremst det som førte meg bak rattet på en Tesla.
Når vi cruiser gjennom Oslo stusser han over hvor mange elbiler det er på hurtigladestasjonene vi kjører forbi.
– Selv nå, midt på dagen, på en helt vanlig hverdag! Det viser at Elbilforeningen har et poeng når de stadig maser om at det går for sakte med hurtigladerutbyggingen her i landet, sier 27-åringen og understreker at han er medlem av Elbilforeningen.
Selv har han sin egen ladeboks hjemme, og ellers benytter han seg stort sett av Teslas eget supercharger-nettverk, selv om han nå og da er innom en vanlig hurtigladerstasjon.
– Da er det alltid like spennende å se hva slags løsninger de har valgt, og om jeg får tilgang til det jeg trenger fra rullestolen. Men som regel går det bra, selv om jeg må ty til noen triks av og til.
Les også: Lekestue med Mr. LOL OIL
Adrian was here …
Når vi sitter på med Adrian gjennom Oslo merker vi ikke mye til at han er glad i fart. Han kjører pent og behersket. Ved hjelp av en enkel tilpasning har han gjort beina uavhengig av pedalene – som han betjener fra en hendel på høyre hånd.
Å gå over til elbil fra spesialbygd kassebil for rullestolbrukere, har gått smertefritt for Adrians del.
– Jeg ser i det hele tatt på veldig lite som et problem – det finnes alltid en løsning.
Har du lest denne artikkelen? Oslos begravelses-Tesla: Ingen bil er lik
Men av og til kan han støte på utfordringer, for eksempel på ladestasjoner, men også der er løsningene som regel innen rekkevidde.
– For eksempel å spørre om hjelp, det er ikke så farlig, folk flest liker å kunne være til hjelp. Jeg får for eksempel alltids tak i ladekabelen, men det er ikke alltid like lett for meg å få hengt den tilbake.
– Så hvis noen ser en ladekabel ligge og slenge ved en ladestasjon …
– … da kan det ha vært meg som var på ferde og ikke har funnet noen å be om hjelp, fullfører Adrian med et flir.
Reddes stadig av fjernstyring
Særlig vinteren kan by på visse utfordringer. For eksempel når det har snødd og snøen har blitt brøytet slik at bilen har blitt pakket inn. Da blir det vanskelig for en rullestolbruker å komme seg inn i den.
– Det er da Teslas «summon»-funksjon kommer godt med.
Så hvis du en snøtung dag ser Adrian sitte i rullestolen sin og fikle med mobilen utenfor en svart Tesla pakket inn i snø og brøytekanter – mens bilen beveger seg førerløst frem og tilbake og prøver å komme seg løs – er det fordi han fjernstyrer den fra utsiden i nok et forsøk på å lirke og lure den gjennom snødrivene.
– Folk kikker veldig rart når de ser det, men jeg får kjerra ut før eller siden.
Den samme funksjonen bruker han når det er så trangt mellom bilene at han ikke har de 70 centimeterne han må ha for å komme seg ut. Da stopper han litt lenger ut, kommer seg over i rullestolen og rygger Teslaen på plass via mobilen.
– Jeg blir stadig parkert inne, for jeg trenger jo mer plass på førersiden enn andre for å komme meg inn og ut av bilen. Og jeg pleier å styre unna handikapplassene, for jeg trenger jo ikke all den ekstra plassen med Teslaen, så de plassene kan noen som trenger dem bedre få. Men plutselig er jeg parkert inne, og da redder fjernstyringen meg gang på gang. Det er også redningen når det er trangt mellom bilene på enkelte hurtigladestasjoner.
Som rullestolbrukere flest, er han bedre kjent med begrepet «universell utforming» enn de fleste av oss andre.
Begrepet innebærer et ideal om at all infrastruktur i samfunnet skal være utformet slik at også folk med funksjonsbegrensninger skal kunne klare seg selv på sin ferd gjennom alt fra bygninger til uteområder – og for den del ladestasjoner.
– Jeg har sendt noen mailer til ladeoperatører om praktiske ting ved enkelte ladestasjoner som enkelt kan forbedres for å gjøre livet enklere for rullestolbrukere. Men lignende utfordringer kan man møte på bensinstasjoner også, når betalingsterminalen ligger så høyt plassert at man ikke når den fra rullestolen, langt mindre ser skjermen når man skal trykke inn bankkortkoden.
Les også: På elbilrally til Murmansk
– Mange velger diesel på grunn av NAV-regler
Adrian opplever stadig at folk lar seg fascinere av at han som rullestolbruker har valgt elbil. Selv synes han ikke det er noen big deal.
– Jeg vet personlig om 7-8 rullestolbrukere med store skader som kjører Tesla. En av dem er lederen for Landsforeningen for ryggmargsskadde, han kjøpte den for å komme seg rundt på møter, og har nå kjørt 280.000 kilometer på tre år.
Selv lovpriser han Teslaens cruise-kontroll og muligheten til å sette bilen i selvkjøringsmodus.
– I de andre bilene jeg har kjørt, har jeg alltid fått vondt i armer og skuldre etter en tid. Når jeg kjører Teslaen, derimot, går alt bokstavelig talt smertefritt for seg og jeg er mer opplagt etter en kjøretur enn jeg var da jeg satte meg i bilen.
Noe som irriterer Adrian en smule, er at han opplever at NAVs regelverk for stønad til bilinnkjøp diskriminerer funksjonshemmede som ønsker å skaffe seg en nullutslippsbil.
Hvis du som rullestolbruker enten er under utdanning eller i jobb, kan du få stønad til bil. Får man innvilget støtte, kan man velge mellom type 1 eller type 2, der type 1 er personbiler, type 2 er kassebiler.
Har du lest denne saken? Mannefri Tesla-sone
Velger man type 2, som i dagens bilmarked typisk vil være en dieselbil, får man dekket hele kjøpesummen.
Men hvis man ønsker seg en elbil, som da typisk vil være en personbil, får man dekket inntil 150.000, ifølge Adrian.
– Da er det ikke rart at de fleste rullestolbrukere velger å gå for en stor, tung og forurensende dieselbil. Selv fikk jeg dekket min gamle Caravelle fullt ut, den kostet nesten 900.000, mens jeg bare ville fått inntil 150.000 i støtte hvis jeg skulle erstatte den med denne, selv om den er langt billigere og fullt ut dekker mine behov – og ikke har utslipp.
Adrian understreker at han ikke ønsker å klage, og at dette ikke må forstås som at han er misfornøyd med at han selv har betalt for Teslaen sin.
– Men jeg mener det er et tankekors at en statlig institusjon som NAV i en tid med klimakrise fortsatt legger opp til at rullestolbrukere skal måtte velge forurensende fossilbiler – som dessuten ofte er mer kostbare og dyrere i drift – når det for mange av oss allerede finnes fullgode elektriske alternativer.
– Og flere vil det bli …
