Oslos begravelses-Tesla: Ingen bil er lik

Hvis du har observert denne lange, særegne Teslaen i trafikken, er det et godt tegn.

Ikke bare fordi det etter alt å dømme betyr at du fortsatt er i live, men også fordi den er unik i verdenssammenheng – og fordi man skal være en smule observant for å registrere at den i det hele tatt er en Tesla.

Bilen – som har utgangspunkt i Model S 75D – er nemlig spesialombygget til stasjonsvogn, og forlenget med en drøy halvmeter slik at den skal kunne fungere som begravelsesbil. Noe den også har gjort på utmerket vis i snart et år.

– Det begynte med at jeg så en skisse av bilen for tre-fire år siden, forteller Odd Borgar Jølstad idet vi ruller ut lydløst ut av garasjeporten til Jølstad Begravelsesbyrå på Grefsen i Oslo.

Først i verden

Odd Borgar Jølstad er tredje generasjons byråleder i familiebedriften, og en svært bilinteressert sådan.

– Det fins to av denne typen i verden, den andre holder til i Tromsø. Men vår var den første. I tillegg finnes det to Teslaer som går som begravelsesbiler i Tyskland, men de er bygget på en helt annen måte, fortsetter Jølstad mens vi stille triller mot Grefsen kirke – for anledningen naturligvis uten noen kiste i bakrommet.

Bakrommet preges for øvrig av en tindende «stjernehimmel» av små led-lys i taket som skinner dempet over gulvet der kistene vanligvis befinner seg.

Begge de norske begravelses-Teslaene er bygget om av nederlandske Huiskamp Carrosseriefabriek. Begravelses-Teslaen i Tromsø er hvit, mens denne er grå, men hellakkert, altså uten vinyltaket de fleste likbiler har.

Apropos det, «likbil» er kanskje ikke gangbar terminologi lenger, hvis det noen gang har vært det …

– Vi sier ikke det, i hvert fall. Vi kaller det begravelsesbil. Men hva folk flest sier, har vi liten kontroll på, konstaterer Jølstad tørt.

Kostnad: Over to millioner

Jølstad Begravelsesbyrå er en såkalt Miljøfyrtårn-bedrift, og selv om det ikke er et kriterium for å oppnå miljøfyrtårnstatus at man har elbiler i bilparken sin, ser Jølstad det som et positivt bidrag.

– Vi har flere elbiler i firmaet, og kommer til å anskaffe enda flere, men dette er den eneste elektriske begravelsesbilen vår så langt. Det er en langvarig og kostbar prosess å få bygget om en slik bil, og en stor jobb som i vårt tilfelle tok to år.

Antakelig vil det ikke ta like lang tid neste gang, siden Jølstads bil var den aller første som ble laget, og alle maler ble laget på nettopp denne bilen.

Smalt marked

– Jeg regner med at vi på sikt vil få flere, men fortsatt vil det være en tidkrevende og kostbar prosess. Dette markedet er jo ganske smalt, kan du si.

Jølstad ønsker ikke å tallfeste nøyaktig hvor mye Teslaen vi sitter i kostet, men nøyer seg med å nevne at de kan bestilles fra to millioner og oppover.

For å få registrert en bil som begravelsesbil, må den ha plass til en kiste på 2,25 meter i bakrommet. Det er årsaken til at Teslaen måtte forlenges med over en halvmeter, slik at denne bilen er over seks meter lang – i tillegg til at den er bygget om til stasjonsvogn.

– De har tatt en helt vanlig Tesla Model S og kuttet den i to. Det eneste som er likt som i en vanlig modell, er fra fordørene og fremover. Alt bakover er håndbygd på nytt, bortsett fra bakenden og hjuloppheng, da.

– Tommel opp
Selv om Teslaen med god margin er dyrere enn de andre begravelsesbilene i byrået, koster det ikke noe mer for kundene å bestille denne.

Og det er det mange som benytter seg av, ifølge Jølstad.

– Absolutt, det er mange kunder som spør etter denne. Og når vi kjører rundt i den, er det mange som stopper opp, filmer eller tar bilder – og mange som gir oss tommel opp. Akkurat dét opplever vi ikke særlig ofte i de andre bilene, for å si det forsiktig, kommenterer Jølstad lakonisk.

– Får dere noen reaksjoner fra folk som føler at det føles symbolsk riktig at denne delen av «den siste reisen» er elektrisk og miljøvennlig?

– Helt klart. Det er derfor folk spør etter denne bilen. Dessuten føles det mer riktig – og kanskje mer verdig – at den er lydløs. Når kisten settes på båren i bilen etter seremonien, og vi glir sakte av gårde uten en lyd, og uten å måtte starte opp en dieselmotor, føles det som en fin gest.

– Øyeblikket du beskriver der er jo definitivt også blant livets «knappenålsøyeblikk» …

– Nettopp. Og derfor er det ekstra fint at vi kan bevare det akkurat slik med denne bilen. I en slik stund både høres og luktes det når en dieselbil starter opp.

Spesialbestilt fra avdøde

Odd Borgar Jølstad har allerede opplevd at det ikke bare er familien til avdøde som etterspør Teslaen, men at det også har vært et klart ønske fra avdøde selv.

– Det var en Tesla-eier som var ihuga entusiast, og slik vi forsto det hadde vedkommende ønsket seg nettopp denne bilen i begravelsen sin.

Selv om begravelsesbyråets bil antakelig er en av de mest påkostede Teslaene i verden, kostet ikke byrået på seg den største batteripakken.

– Nei, vi gikk for en 75D, det holder lenge. Vi kan jo kjøre en uke uten å måtte lade, om vi vil.

Verken rekkeviddeangst eller dødsangst

I garasjen har de montert en ladestasjon, som de likevel plugger bilen i hver kveld.

– Så vi kjører rundt med mer eller mindre fulladet batteri hele tiden. Det er som regel ikke så mange milene vi trenger å kjøre i løpet av en vanlig dag.

– Så her på huset er det altså verken rekkeviddeangst eller dødsangst?

– Helt riktig, ingen av delene. Men antakelig har den godt av å bli kjørt litt langt også, kanskje vi bør gjøre noe med det. Men samtidig er den jo i daglig bruk i Oslo-området, og det er jo i byene det er aller viktigst at elbilene erstatter dieselbilene.

Privat kjører Odd Borgar Jølstad en ladbar hybridbil.

– Og da kjører jeg mest på strøm. Men jeg tar nok skrittet til helelektrisk ganske snart. Jeg står på venteliste for Volkswagens ID-3, og er veldig spent på utviklingen i bilindustrien fremover. Det kommer til å bli store endringer.

Han trykker på knappen som lukker bakdøren, og stjernehimmelen i taket dimmes ut. Og trekker en dempet slutning:

– Den som lever får se.