Test av Mercedes-EQ EQE 300: «Billig» langtraver
Mercedes EQE 300 tilbyr både solid rekkevidde og komfort. Og hadde passet som hånd i hanske til den «gamle» momsgrensa.
Vi kommer straks til testen, men først et lite hjertesukk om modellnavn:
Mercedes har, som kjennere av bilmerket vil vite, gjort noe så dustete å skille virksomhetene sine i Mercedes-Benz, Mercedes-EQ, Mercedes-AMG og Mercedes-Maybach.
De mener riktignok at akkurat EQ-modellene skal uttales EQE 300 by Mercedes-EQ, men ett sted går smertegrensen for oss i elbil.dev05.dekodes.no – og den går omtrent her.
Lav EQ-score hos Mercedes?
Markedsavdelingen i Mercedes har alltid vært ekstremt flinke til å sørge for at folk flest skal skjønne noe som helst av modellstrategien deres.
Selv registrerer vi bare i margen at Mercedes må ha verdens høyeste – eller laveste – EQ-score, avhengig av om vi snakker om modellnavn eller sosial intelligens.
EQ betegner som kjent ikke bare Mercedes-biler, men er også en betegnelse på emosjonell intelligens.
EQ er evnen til å gjenkjenne og beherske ens egne emosjoner og emosjonene til andre, og kan altså omtales som sosial intelligens – og kan angivelig måles som vanlig IQ.
Derfor har vi altså på følelsen at de som fastsetter modellnavnene i Mercedes ikke nødvendigvis scorer superhøyt på EQ-tester.
Og som du kanskje har oppdaget, har vi i denne artikkelen endt opp med å omtale bilen vi har testet både som Mercedes-EQ EQE 300 og Mercedes EQ 300 – selv om det muligens altså skulle stått EQE 300 by Mercedes-EQ hvis det var Mercedes som bestemte over oss.
Sukk, sier vi. Og vi har sukket om dette før.
Men nok om navn, la oss bevege oss videre til bilen vi har testet!
Inviterer til tilleggsutstyr
Mercedes startet EQE-salget med et lite smell i Norge.
Første modell for salg var AMG-versjonen 43. En skikkelig påkostet – og rent subjektivt – den lekreste utstyrsversjonen du kan få av modellen.
Neste ut er den i helt andre enden av skalaen:
Blar du gjennom byggekonfiguratoren uten å legge til noe, føles det som å gå ut av døra i bare underbuksa.
Du får riktignok noen fargevalg å velge mellom (sort, grå, blå hvit), både i solid og metallic lakk, men det hele ser ganske stusselig ut.
Du må nok finne deg i å grave litt lenger ned i lommeboka for å få bilen du vil ha.
Bakhjulstrekker
EQE 300 er en bakhjulstrekker på 180 kW (245 hester) og solide 550 Nm.
Det tilsvarer en omtrent en bensindrevet E 200 i rene prestasjoner, om vi skal sammenligne med hva som finnes i den fossile verdenen.
Og når vi først er inne på det. Hvorfor brukes fortsatt sylindervolum som måleenhet på elbiler? 300 viste en gang i tiden at det dreide seg om en motor med sylindervolum på tre liter.
Full fokus på komfort
Uansett, den blytunge vogna, vi målte den til 2.430 kilo tom, klarer en akselerasjon fra stillestående til 100 på 7,3 sekunder. Den føles kvikk nok, og effekten føles plenty i bilen.
Standard står den på stålfjærer, og jeg savnet ikke luftfjæring en eneste gang. Den er svært mykt satt opp og gir samme følelse i det daglige som om den hadde luftfjæring. Det vil si duvende.
Den har kjøreprogrammer, men ikke adaptive dempere, så det er så å si ikke endringer mellom dem. Kun litt tyngre rattfølelse og kvikkere pedalrespons.
I Eco-modus får du hard gasspedal dersom du gir for mye gass, men den gir deg full effekt hvis du klemmer litt ekstra.
Om du vil, kan du bestille både luftfjæring og bakakselstyring på både 4 og 10 grader. Nice to have for 13.600 kroner, men jeg savnet det ikke.
Savner 4Matic?
Det finnes snart ikke bakhjulstrekkere igjen i modellprogrammet til Mercedes, i hvert fall ikke her hjemme.
Nå vil alle ha drift på fire og det har aldri vært enklere og billigere å få det heller, etter elbilenes inntog.
90 prosent av tiden vil du ikke merke forskjell.
Testbilen står på myke vinterdekk, og dersom du gir full gass ut av svingene i lav fart, vil minnene til da vi alle kjørte bakhjulsdrift komme snikende.
Men ved normal kjøring, særlig med sommerdekk, tror jeg ikke du vil merke forskjell ofte.
På de få dagene med vinterføre, vil du nok merke at hekken vil ut nå og da, men elbiler er utrolig raske til å begrense moment utfra signalene de får fra de stadig raskere ABS-sensorene.
De nærmest eliminerer hjulspinn, uten at du merker at de griper inn.
Trenger utstyrspakker
For å få den gode følelsen i dagliglivet må du plusse på ei premiumpakke på 75.000 kroner oppå grunnprisen på 615.000.
Da får du noe mer selvkjørende fartsholder og du trenger ikke finne frem nøkkel når du skal inn i bilen.
Du får også elektrisk justerbare stoler med rikelig justering på nakkeputa, elektrisk forlengbar sittepute, justerbar korsryggstøtte.
Trenger vi å si at vi sitter helt ok? Egentlig sitter vi helt konge.
Setene foran har varme. Kjøling og massasje er tilgjengelig hvis du betaler.
Da får du også aktive komfortlys med de 64 fargevalgene i forskjellige oppsett inni. Til og med setene er lyssatt. More is more, si!
For 77.000 kroner ekstra får du såkalt hyperscreen, men med lyssatt stjernebakgrunn på dashbordet, føler man seg omtrent like privilegert selv om man bare har den frittstående skjermen på 15,7 tommer.
Den har ellers nøyaktig de samme funksjonene. Det har instrumenteringen foran rattet også.
Testbilen har ikke head up-display. Da går man potensielt glipp av de så å si idiotsikre navigasjonspilene som danser rundt på frontruta når du har lagt inn en destinasjon.
Akkurat plass
Baksetet er ikke for alle. Jeg er 189 cm og har akkurat klaring under taket, men kan ikke lene hodet en centimeter ut mot sideruta uten å skalle i taktrekket. Jeg skulle gjerne sittet litt mer bakoverlent også.
Føttene har det litt trangt under setet, dersom de foran liker å sitte lavt. Knær derimot har gode vilkår, takket være akselavstanden på 3,1 meter. Bakhjula er nærmest i bagasjerommet.
Isofix-fester finnes i de to ytterste baksetene, ingen foran.
Egne klimasoner og varme i bakseter kan bestilles, men baksetepakke + med massasje og så videre er forbeholdt flaggskipet EQS.
Den største forskjellen mot EQS er at den uforklarlig nok er blitt en sedan, til tross for en formgivning som skriker etter en kombibakluke.
Sammen med en nesten latterlig høy lasteterskel og gammeldagse hengsler på bakluka, blir det forholdsvis beskjedne bagasjerommet på 430 liter unødvendig utilgjengelig sammenlignet med det enorme lasterommet i EQS.
En rask titt i taket avslører en tverrbjelke som en bakluke fint kunne vært opphengt i. Skuffende.
Det samme er hengervekta på 750 kilo. Derimot kan du slenge 100 på taket.
Kommer langt
Batteripakka er på 89 kWt netto. Men det silkeglatte karosseriet skal allikevel komme seg 639 WLTP-kilometer.
Vår bil har AMG-styling og 20-tommere, og da krymper rekkevidda til 617. Men det er fortsatt brukbart for de aller fleste.
Jeg ender opp med et forbruk på 1,76 på vår faste testrunde.
Det er innafor variablene 1,6 og 1,88 som er oppgitt for denne modellen, og det er småkaldt, mellom fem og sju graders høstvær under turen.
Lader passe fort
Sammenlignet med sine argeste konkurrenter, lader denne sakte:
Porsche med opptil 270 kW, Tesla med 250 og BMW med 200 på lynlader.
Men når vi plugger den bilen i på en Recharge 225 kW-lader, starter den på 155 kW og peaker på 172 kW.
Ikke før den har passert 70 prosent lader den mindre enn 100 kW, så ladingen går kjapt.
Fra 8-90 prosent bruker vi 40 minutter, og det er ikke så verst med tanke på at batteriet er på hele 89 kWt netto, 90,6 brutto. Da har vi ladet 78 kW.
Ladetest med EQE 43, da et litt annet forløp, med raskere «toppfart», men resultatet gjennom økta var omtrent det samme.
Fet pris
Mercedes EQE kommer til å ta over for E-klassen i Norge, selv om den ikke blir en helt verdig avtaker.
For det første savnes stasjonsvogna, og det er et stykke mellom 430 og 540 liters bagasjerom, som det er i E-klasse sedan.
Det gjelder riktig nok for rene bensin- og dieselmodeller. I Norge er det de ladbare hybridene som selger best. De har et knøttlite bagasjerom på 370 liter!
EQE starter som tidligere nevnt på 615.000 kroner, mens testbilen havner 767.000 kroner.
Det er ikke noen dårlig pris, enten du går for startpris-varianten eller en mer påkostet variant.
Tre pluss:
- God rekkevidde
- Komfortabel
- Lavt støynivå
Tre minus:
- Dyrt ekstrautstyr
- Lite bagasjerom
- Lav takhøyde i baksetet til «E-klasse» å være
