Hopp til innhold

Test av Mercedes-AMG EQE 43 4Matic: En ny Mercedes-superstjerne?

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mercedes starter EQE med et smell i Norge. Første modell ut er denne småhissige AMG-modellen.

Rampete AMG skal prøve å finne sin plass i det elektriske markedet. Første start her i Norge er denne.

Men finner vi AMG-rusen?

Grillfest i front

Mercedes EQE er endelig på veien i Norge, og de starter med AMG 43 4Matic.

Det skjønner jeg godt. Designerne har nemlig gitt den akkurat så mange ekstra små detaljer at man får lyst litt opp i den sportsligere ligaen.

GRRR: Den knurrer når du vekker den til liv, og dersom du setter den i Sport +, lager den lyd både innvendig og utenfor.

For ordens skyld: Dette er ikke den første elbilen fra AMG. I 2013 ble det bygget et fåtall SLS AMG Electric Drive (Petter Stordalen og Kjell Inge Røkke hadde hver sin), og EQS er allerede lansert som AMG 53, men den har ikke kommet til Norge ennå.

Det første man legger merke til er grillen med de stående rillene, inspirert fra Panamericana-racerne (Mercedes SL) fra 1952.

Her har de ikke noen annen funksjon enn å se kule ut. Looken følges opp av to store munnviker på sidene, som hinter om luftinntak, men som slett ikke er det.

All kjølingen skjer nemlig nederst i fronten.

MODERNE: Lik den eller ikke, men alt annet ser plutselig veldig gammelt ut etter at EQE og EQS har kommet på veien.

De tett eikede 21-tommerne med saftige dekkdimensjoner bærer også signaturen AMG, og er noe av det feteste undertegnede har sett på lenge.

Hekken avsluttes i en saftig ducktail og kledelig diffusor nederst på støtfangeren. Den norske importøren har valgt fargen hyacinth rød metallic, den mest kledelige fargetonen du kan få bilen i, spør du meg.

SPOILER: En markant stjert på hekken gir sportslig tilsnitt, selv om det skal mye til for at man faktisk trenger den når bilen er såpass tung og ikke gjør mer enn 210 km/t.

Tøft segment

Det er allerede et ganske tøft segment AMG stikker den blanke nesa si ut i.

Testbilen ypper seg med Taycan 4S med største batteripakke og BMW i4 M50. Begge er svært kjøreglade og faktisk både sprekere og kjappere enn testbilen, men de går ikke like langt mellom ladingene.

Første bil ut er altså 43. Tradisjonen indikerer at dette blir den minste AMG-varianten. Senere kommer det en 53.

DIDDUSER: Fake luftutslipp og diffusor tøffer opp hekken en smule.

Muskler fra start

Testbilen har 350 kW/476 hester og solide 858 Nm i dreiemoment. Det gir 0 til 100 på 4,2 sekunder, mens toppfarten er begrenset til 210 kilometer i timen.

Senere kommer altså 53 med elleville 687 hestekrefter og 1000 Nm dreiemoment.

Tiden vil vise om det kommer en veldig sportslig 63 S, men mye tyder på at de opplevelsene fortsatt reserveres bensinmodellene.

På den folkelige siden finner vi etter hvert Mercedes-EQ EQE 350 med 215 kW/292 hk og 565 Nm.

VIDEO GAME: Det er et imponerende skue av flytende røde og blå diagrammer som herjer innenfor sirklene når det kjøres.

Hverken eller

Oi! Den er litt stivere enn jeg hadde forventet. Den ruller på luftfjæring, men den er satt vesentlig strammere enn EQS, som vi har mye erfaring fra tidligere.

Selv i Comfort-programmet er den fast. I Sport + blir den nesten stumpete.

FLERE PROGRAMMER: Du velger mellom Vinter, Comfort, Sport, Sport + og Individuelt kjøreprogram.

Den er fortsatt komfortabel i det daglige, men plukker opp unødvendig mye ujevnheter når vegen blir dårligere. Samtidig savner man langt mer feedback og presisjon fra styring og understell de gangene man vil kjøre aktivt.

Understellet er stivt nok til å holde bilen flatt på veien og brede dekkene med 30- og 35-profil nærmest limer den 2,6 tonn tunge vogna fast i asfalten gjennom svingene.

OVERSIKT: Selv om du velger et av de forhåndsinnstilte programmene, kan du trykke på andre innstillinger når du er i denne menyen, som for øvrig dukker opp når du vrir på programhjulet.

Men det blir som om du kler opp ungen i supermanndrakt til et karneval, mens den egentlig vil være prinsesse:

Vi sitter igjen med en bil som vil være luksuslimo, men får beskjed om å være sportsbil, og som verken tilbyr best komfort eller den rette sportsbilfølelsen.

Forskjellen er stor sammenlignet med Taycan, som er en av få som klarer kunststykket å kombinere rullekomfort og sportslighet på en sjukt tilfredsstillende måte.

Også I4 byr på mer kjøreglede og har et bedre oppsatt understell.

ULLSOKKER ELLER STEPPESKO: Du justerer demperne kjapt på rattet. Der kan du slå av antispinn også. Sikkert moro om vinteren.

Sprek nok i massevis

Effektleveransene er som forventet:

Den kan være på kanten til bøllete fra stillestående, 0-100 km/t på 4,2 sekunder snur verken om på innvoller eller trykker øynene inn i hodet på samme måte som den langt mer folkelige Tesla Model 3 Performance – men akselerasjonen har fortsatt punch og er berusende rask når du vil bruke kreftene.

Den overleverer sammenlignet med fossildrevne 43-modeller, men må være såpass sprek for å unngå ydmykelse blant konkurrentene.

HYPERPRIS: Akkurat samme hyperscreen som man finner i EQS, men med egen AMG-design. Coupeen er også litt mer intim. Jeg liker bedre det seks-eikede rattet, for da skilles knappene på rattet bedre.

Sportslig inni

Hele hyperskjermen lyser opp i en orgie i rødt idet du starter bilen. Til og med de to runde bryterne på det seks-eikede rattet lyser flammende opp.

Og det er bare å slå fast igjen: INGEN er i nærheten av skjermdesignen til Mercedes.

MORE IS MORE: Mercedes holder ikke igjen på detaljene i interiøret.

Her setter man stemninga og det oser av luksus og sportslighet. Resten av stemninga bestemmer du selv med de 64 fargevalgene i forskjellige oppsett inni.

Til og med setene er lyssatt nå. More is more.

For 77.000 kroner ekstra får du hyperscreen, ellers må du nøye deg med den noe mindre skjermen, som ellers har akkurat samme funksjoner.

RØDT: Røde setebelter er standard, men kan avbestilles.

Elektrisk justerbare sportsstoler er standard og kan justeres mer enn de fleste.

Og ellers? Rikelig justering på nakkeputa, elektrisk forlengbar sittepute, justerbare sidevanger og korsryggstøtte. Nappaskinn, og varme, kjøling og massasje er tilgjengelig hvis du betaler.

Trenger vi å si at vi sitter helt ok?

Mye av interiøret er kledd grå microfiber med diverse sømmer og mørkt taktrekk. Det gir en lun og sportslig atmosfære. Du har noen få valg av overflater, og AMG minner stadig om sin tilstedeværelse med røde setebelter, logoer i setet, på gulvmattene og skjermene.

Der har man også designet egen layout for AMG Performance.

KAN FÅ ALT: Stramming av sidevangene, kjøling og massasje er tilgjengelig.

Baksetet er ikke for alle. Jeg er 189 cm og har akkurat klaring under taket, men kan ikke lene hodet en cm ut mot sideruta uten å skalle i taktrekket. Jeg skulle gjerne sittet litt mer bakoverlent også.

Føtter og knær, derimot, har gode vilkår, takket være akselavstanden på 3,1 meter.

Bakhjula er nærmest i bagasjerommet.

Isofix-fester finnes i de to ytterste baksetene, ingen foran. Egne klimasoner og varme i bakseter kan bestilles, men baksetepakke +, med massasje og så videre, er forbeholdt EQS.

ANDRE RAD: Voksne får plass, men det kan være litt trangt for føttene under stolen og trangt for hodet for de lengste. Sjekk videoen øverst i artikkelen for å se barneseter.

Den største forskjellen mot EQS er at den uforklarlig nok er blitt en sedan, til tross for en formgivning som skriker etter en kombibakluke.

Sammen med en nesten latterlig høy lasteterskel og gammeldagse hengsler på bakluka, blir det forholdsvis lille bagasjerommet på 430 liter unødvendig utilgjengelig sammenlignet med det enorme lasterommet i EQS.

En rask titt i taket avslører en tverrbjelke som en bakluke fint kunne vært opphengt i. Skuffende.

UTTAPÅ: Glasstak som legger seg utenpå føles som litt lite eksklusivt.

Bruker mye strøm

Jeg kjørte nylig rekkeviddetest på motorvei med EQS 450+ og klarte seg på 1,8 kWt på mila.

Overraskelsen var derfor stor da jeg endte opp med et forbruk på 1,88 på vår faste testrunde.

Riktignok på årets varmeste dag så langt, og med klimaanlegget på 20 grader, dessverre i baksetet også, oppdaget jeg etter en stund.

SMÅTT: Kjedelig nok har man gått for en sedanløsning med plasskrevende hengsler, høy lasteterskel og ikke flatt gulv, men bilen har i hvert fall 3-delt bakseterygg.

Forbruket på motorvei i konstant 100, ender på 1,99 kWt på mila.

De voldsomme hjula har mye av skylda. Mercedes oppgir et forbruk mellom 1,97 og 22,5 kWt og rekkevidde mellom 533 og 462 kilometer.

Testbilen har oppgitt rekkevidde på 467 fordi den har omtrent alt av utsyr. Det må sies å være dårlig, med tanke på den aerodynamiske formgivningen.

Lader passe fort

Sammenlignet med sine argeste konkurrenter, lader denne bilen sakte. Porsche gjør til sammenligning opptil 270 kW, Tesla 250, og BMW 200 på lynlader.

Men når vi plugger den i på en Ionity 350 kW-lader, lader den nesten umiddelbart tett opp på 170 kW og holder det der, med unntak av to små dropp, helt til vi når 40 prosent.

SUGER STRØM: De frekke 21-tommerne med 295 mm bredde bak og 265 foran, sørger for høyt strømforbruk.

Ikke før den har passert 70 prosent lader den under 100 kW, så ladingen går likevel unna.

Fra 5-90 bruker vi 43 minutter og det er ikke så verst, med tanke på at batteriet er på hele 90,6 kWt. Da har vi ladet 84,8 kW.

Starter på 910.000

Mercedes EQE kommer til å ta over for E-klassen i Norge, selv om den ikke blir en helt verdig avtaker. For det første savnes stasjonsvogna, og det er et stykke mellom 430 og 540 liters bagasjerom, slik det er i E-klasse.

EQE starter på 910.000 kroner, mens testbilen havner tett på 1,2 millioner.

Det gjør den nesten 300.000 kroner dyrere enn BMW i4 M50, som er romsligere i bagasjerommet, men trangere i baksetet.

Og rundt 100.000 rimeligere enn den noe trangere Porsche Taycan 4S med største batteripakke.

Om det er en fet pris, eller om prisen er for fet, får være opp til deg å avgjøre

JUSTERBART: Det luftfjærede understellet senkes når bilen settes i de sportsligste modusene, og kan heves når veien er dårlig. Da lagres posisjonen via GPS-posisjonen. Bakhjulsstyring (synes ikke på bildet) på 3,7 grader gjør bilen smidig, selv med akselavstand på 3,1 meter.

Pluss

Minus

Ladeklubben, ElbilAppen og den blå ladebrikken

Bli medlem!

Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!

Les også