Eks-rallyfører Jerry Åhlin (62):: – Elbiler er faktisk morsommere enn fossilbiler
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
62 år unge Jerry Åhlin er et levende bevis på at selv en eks-rallyfører kan bli elbilfrelst.
– Jeg var ganske skeptisk til elbiler, helt til jeg kjørte en Audi RS e-tron GT i Tyskland i fjor sommer. Jeg testet den både på offentlig vei og på bane. Det var da jeg fikk min elbil-oppvåkning!
Svenske Jerry Åhlin er slett ingen vanlig sjåfør. Til tross for sine 62 år kan du neppe beskylde ham for å kjøre som en pensjonist. Tvert imot.
Den drevne Karlstad-mannen kan kjøre i ring rundt selv de mest rutinerte sjåfører.
– Jeg kjørte rally aktivt i 15 år frem til 1992, og har jobbet som kjøreinstruktør i 33 år. Jeg har på ingen måte tenkt å gi meg. Dette er verdens morsomste jobb, gliser Åhlin.
Vi befinner oss på Tisleifjorden på Golsfjellet. Anledningen er Audis årlige Quattro-kurs, der Åhlin har fått en helt spesiell oppgave av oss:
I tillegg til å lose en gruppe kursdeltagere gjennom dagen, skal han testkjøre Audi e-tron S 60 på isbane, utstyrt med dekk med fem milimeter lange rallypigger.
Tre motorer
Men det er ikke de spesielle piggdekkene bilen er skodd med som interesserer oss mest ved det sprekeste tilskuddet i e-tron-familien.
Heller ikke batteripakken med rundt 86 kilowattimer (kWt) netto tilgjengelig til kjøring (95 kWt brutto). S 60-en er utstyrt med tre elmotorer som gir en samlet systemeffekt på 503 hestekrefter og nok dreiemoment – massive 973 newtonmeter – til å dra et hus av grunnmuren. 0-100 km/t på 4,5 sekunder? Tja.
Det er det som ligger bak disse heftige tallene som er mest interessant.
S 60 er enda enklere å kjøre (…). Med doble motorer bak får bilen de samme sportslige karakteristikkene som man opplever i de fossile søsknene RS3 og RS5
Jerry Åhlin, kjøreinstruktør
Audi e-tron S 60 er (ifølge Audi), verdens første masseproduserte elbil med tre motorer. Og best av alt, to av motorene ligger bak. Dette betyr at mesteparten av kreftene sendes til bakhjulene, men bilen kan også (elektronisk) prioritere 0-100 prosent trekk enten foran eller bak – eller alt mellom.
Dermed har vi å gjøre med en elbil som burde ha svært underholdende kjøreegenskaper på isen. Og de nevnte dekkene er en viktig ingrediens for å få feste.
Moroklump
S 60 er enda enklere å kjøre på isbane enn den vanlige e-tron 55. Med doble motorer bak får bilen de samme sportslige karakteristikkene som man opplever i de fossile søsknene RS3 og RS5, forteller Jerry Åhlin.
Under vanlig kjøring er det kun de to separate motorene bak som er i drift. Men når sjåføren akselererer hardt, eller hjulene mister grep, våkner motoren foran fra dvalen. Den aktiveres lynraskt før bilen mister grep.
– Systemet heter «electric torque vectoring», og ligner det mange kjenner som en sportsdifferensial, forklarer Åhlin.
– Men her er det ingen kobling eller differensial mellom motorene. Kreftene justeres elektronisk mellom hjulene, og kan på millisekunder sende mer krefter til de ytterste hjulene for å utnytte maksimalt grep.
At dette betyr morsommere kjøreegenskaper, er 62-åringen ikke i tvil om.
– Bilen blir enklere å styre med gasspedalen, og fordeler kreftene dit de trengs. Det betyr ikke bare bedre retningsstabilitet, men også at jeg kan drifte gjennom svingen som dette, demonstrerer Åhlin rolig mens bilen seiler kontrollert sidelengs gjennom en sving – i godt over 100 km/t.
Elbilfrelst
– Rent kjøremessig er det ingen forskjell mellom de elektriske og de fossile modellene. Men det som er fantastisk med e-tron, er at tyngdepunktet er så lavt. Det gir bedre balanse. Bilen er like enkel å kjøre på glatt føre som de fossile variantene, påpeker han.
Grepet bilen har, i de høye hastighetene vi holder på isbanen, er i praksis helt absurd, men for Jerry Åhlin er dette ren rutine.
– Dekkene er viktige. Og det gjelder å bremse inn mot svingen for å få vekt fram og grep på forhjulene. Med en gang det sitter, kan man øke på med krefter, bakenden kommer ut og det er bare å kose seg sidelengs gjennom hele svingen, gliser han, før han fortsetter:
– Så bruker jeg det vi kan kalle «pendeleffekten» inn mot neste sving. Når man kjører ut av en sving, styrer vi inn med forhjulene mens bakenden fortsetter i samme retning. Dette bruker vi for å få bilen til å gå sidelengs inn i neste sving. Man danser med bilen.
At det er en stor fordel med elbil at man har momentet tilgjengelig med en gang, er ikke 62-åringen i tvil om.
– Kreftene leveres lineært, uten forsinkelse. Det gjør det enklere å disponere kreftene, og gjør at bilen blir mer retningsstabil gjennom svingen og lettere å kontrollere.
Fordel med regenerering
Heller ikke mangelen på motorlyd ser eks-rallyføreren som en ulempe.
– Lyden er ikke så viktig for meg. Faktisk kan stillhet være en fordel. Man får med seg andre lyder som forteller hvordan understellet reagerer og hvordan dekkene griper mot underlaget.
Så var det dette med regenerering, som vi har testet grundig gjennom vinteren. Nå vil vi vite hvordan kjøreinstruktøren vurderer saken. Hvordan påvirke det kjøreegenskaper til bilen?
– Når jeg slipper gassen og bilen regenererer, flyttes vekten naturlig framover og forhjulene får bedre grep inn mot svingen. Det er en fordel, også siden jeg slipper å bremse like mye fysisk, forklarer Åhlin, før han kaster bilen sidelengs inn i neste sving.
Kjørestilen preges av en lang erfaring innen rally. Rolig, kontrollert og styggfort. Mens han svinger gjennom banen, er det ingen tvil om hvem som styrer dansen.
– Disse elbilene har mange elektroniske hjelpemidler. Likevel er det jeg som er sjefen. Det her er en dans, og jeg er en bestemt tangopartner!
Og myten om at elbil ikke har noe på en bane å gjøre?
– Det stemmer ikke. Disse elbilene er «mycket roliga», nei faktisk «ännu roligare» enn fossilbiler her på isbanen, avslutter svensken.
