Hopp til innhold

Ellevte reisebrev fra våre elbilferskinger på tur: Elbilen forlatt – lavvo invadert av kyr

TELTLIVET TRUES: For andre dag på rad sliter våre elbilvenner på tur med å få orden på på campingplassen, men på tross av kuinvasjon ved lavvoen, holdes motet oppe.

Det går over stokk og stein på stranda, kyr kommer og går over teltplassen og en av gutta får noe på kroken …

Elbilforeningen har sendt tre manusstudenter fra høyskolen Kristiania på kjøretur nedover kontinentet og i en lånt elbil. Den siste tiden har de fartet rundt i Norge. De har fått beskjed om å ha setebeltene på – men ellers har de frie tøyler …

Følg disse gutta på tur i Elbilforeningens kanaler de neste ukene:

Elbil-debuterer i lånt glis – men hvor går ferden?

Følg med her på elbil.dev05.dekodes.no – og i Elbilforeningens kanaler på Facebook og Instagram.

De døpte raskt bilen, en Hyundai Ioniq 6, for Maud Rite. Turen var i gang.

Gutta kjørte fra Oslo via Sverige ned til Danmark, der de tilbragte sin aller første natt hos perifer, men nyttig familie.

Turen gikk videre til Tyskland, der de havnet i tidenes regnskur på en hippie-campingplass. Her fungerte Maud nå også som tørkestativ:

Første reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur:

Morgenbad før morgen­mad & humbug i Hamburg

De betalte hippiene med noe som for dem framsto som ubrukelig valuta: Penger. Gutta forlot Hamburg, og vi forlot dem i den tyske byen Reinstorf:

Andre reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur:

Wunderbar wunder­­baum og hummus fra Hamburg

Så havnet de blant annet på rom med tre ukjente menn i Berlin:

Tredje reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur:

Fra ingenting til alle ting i Berlin

Deretter var det tid for å vende panseret nordover igjen, og en tur til Bergen:

Fjerde reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur:

En tur til Bergen – men hvilket Bergen?

Mye tyder på at de ikke kom seg så langt nord som vi først trodde, og at det ikke var Bergen vi alle kjenner det dreide seg om.

For plutselig kjørte de gokart og opplevde eksistensielle utfordringer på et akvarium i Nord-Tyskland:

Femte reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur:

Følt fangenskap & falske pall-poseringer

Så sladdet gutta boys farvel til den tyske stat, kjørte gjennom Danmark på rekordtid og følte de levde farefullt – dypt inni de svenske skoger:

Sjette reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur:

«Forberedt på å spise en av oss om det virkelig ble tøft i skogen»

Fra de svenske skoger til Norge og etter hvert Vestlandet: Utenriksdekningen er over, og nå har sågar våre tre venner blitt fem:

Sjuende reisebrev fra våre (nå plutselig fem) elbilferskinger på tur:

Lystig i Luster & av sted til Stad

Men nei og nei, hva har egentlig våre ferske elbilvenner rotet seg bort i her? Noe er de blitt utsatt for, men vi røper ikke hva …

Åttende reisebrev fra våre elbilferskinger på tur:

Kjemper mot havet i Norges villeste vest

Så begynner våre elbil-musketerer å bli tørste, og har hørt det skal være vann i Voss …

Niende reisebrev fra våre elbilferskinger på tur:

Vil smake vann i Voss – uten å betale

Deretter får våre venner på tur tidenes tunnel-syn på Vestlandet. Og elbilen Maud begynner å drepe frosker.

Tiende reisebrev fra våre elbilferskinger på tur:

«Livet i elbil slutter aldri å sprenge vår felles hjerne­kapasitet»

Her kommer den ellevte uhøytidelige stemningsrapporten fra elbilferskingens ferd:

SNAKKER OM SOLA: Gutta-krutt har funnet seg en fin stokk å leke med på Solastranda.

Under stokk og stein på Sola

Gutta våkner litt seint på Airbnb-hytte nummer to. Den er mye hyggeligere om morgenen enn midt på natta.

Maud står lekker og klar for avgang og har heldigvis fortsatt plass til fem mann og bagasje.

Energien er semi-tappet fra både Maud og gjengen, så vi kjører to og en halv kjappe timer til Maud får ladet seg på en ekstremt hurtig lader – og så bærer hun oss alle til vår alles «ladestasjon»: Solastranda.

Og nydeligere strand skal du lete lenge etter: Treplatåveier mellom horisonter av siv i sand leder oss ut til den hvite sandstranden.

Blå ladebrikken scannes på en hurtiglader.

Bli medlem og lad enkelt med:

Ladeklubben

Der plasserer vi oss greit, legger ned våre håndklær og spurter i Usain Bolt-stil ut i det friske og ventende havet.

Langgrunt som det er, ender hele gutt-o-ramaet med et ansiktsplask grunnet litt for dypt, men fortsatt for grunt vann, samt for høy fart.

Det er som å bli sendt til himmels, og vi har virkelig fortjent en deilig dag på stranda. Det er vi alle enige om.

Det ser helt sikkert ut som et løpende bånd av Ex on the Beach- eller Paradise Hotel-deltager-introer når vi hver for oss stiger opp av havet og vasser inn mot stranden.

Etter hvert tar også vår ungdommelige lekelyst oss nesten litt ut av det blå.

Tord Kinge finner nemlig en middels stor stokk med drivved som vi iherdig begynner å kaste opp i været og mot hverandre. 

DEN SOM ER MED PÅ LEKEN …: Men Aksel tør ikke stå under den fallende stokken. 

Dette glir sakte over i turn og friidrettsøvelser som helt sikkert gledet resten av strandbefolkningen stort.

Det bades og frydes og gledes, og de notoriske stavangermåkene stjeler brødet og kjeksene våre, men det ødelegger så absolutt ikke stemningen.

Det eneste som ikke er perfekt, er at stranden ikke passer seg for elbiler.

Maud måtte bli satt igjen på en såkalt parkeringsplass og får ikke være med på moroa.

Mer som dette?

Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!

Teltliv – andre forsøk

Det blir dermed, etter en enstemmig avstemning, bestemt at vi må tilbake til Maud.

Det som også blir bestemt, er at det ikke skal regne i natt og at ingen natur kan holde oss borte fra Maud i mer enn én dag.

Og ingen nederlag er for store til å bli ikke bli snudd til seier dagen etter gårsdagens feilede forsøk: I dag blir det telting!

Det ser atskillig lysere ut enn gårsdagen allerede på XXL i Sandnes idet vi finner ut at de selger teltplugger nesten identiske med dem Emil klarte å legge igjen på Stad.

Med disse i hånda, litt snacks og god mat pluss en fiskestang kjøpt på Europris, suser Maud opp mot et vann med gratis fiske og muligheter for telting.

Med et klapp på panseret, noen små tårer og lovnader om å komme tilbake neste dag sier vi tudelu og au revoir til Maud, og trasker inn mot vannet.

FORLATT IGJEN: Stakkars Maud.

Et smack og en kapow etterpå står lavvoen som støpt i grunnen mellom tre gigantiske kuruker som ingen stilte spørsmålstegn ved hvorfor var akkurat der.

Naturen skulle ikke få kue oss med litt bæsj.

Gutta prøver fiskelykken på tur med lite hell og kjenner på stillheten, men plutselig kjenner alle et rart blikk i nakken.

Over knausen bak oss har det plutselig dukket opp en hel flokk kuer.

De iakttar oss. Vi iakttar dem.

Det oppstår en rar fornemmelse av at vi alle tenker det samme – vår lille flokk gutter og deres litt større flokk kuer.

Nå strømmer det flere og flere nedover åssiden. Det ser ut som de skal angripe lavvoen vi har satt opp på deres land.

Det er kanskje ikke så rart.

Men de er harmløse og gjengen har lest seg opp på kuvett-reglene. De skal bare sjekke ut lavvoen, og stikker etter å ha tisset en hel del rundt den.

LIV I LAVVOEN: Våre venner gir tomler opp for et uventet kuangrep.

Vi spiser snacks, middag, drikker en liten halvliter og lytter til naturens stillhet helt til den blir avbrutt igjen.

Hamza Shah har fått fisk!

Og det er ikke en stille affære. Alle hoier i takt med Hamzas hoing. Den løftes på land, drepes kjapt og sløyes av fiskeren selv.

Det blir siste kast før vi legger oss i soveposene og dysses til søvn av Aksel Kopperuds flotte stemme som leser spøkelseshistorier han fant på internett.

EKTE FISKELYKKE: Hamza Shah fikk fisk!

Kanskje morgendagen byr på like mange kyr? Eller andre typer dyr? Fortsettelse følger …

Ladeklubben, ElbilAppen og den blå ladebrikken

Bli medlem!

Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!

Les også