Hopp til innhold

Tiende reisebrev fra våre elbilferskinger på tur: «Livet i elbil slutter aldri å sprenge vår felles hjerne­kapasitet»

FRA VOSS TIL FOSS: Gutta på elbiltur bare nekter å gi seg, både med elbilferie og med skriveriene fra turen. I dagens reisebrev nærmer de seg erkjennelsens yttergrenser – lang inni en tunnel.

Våre venner på tur får litt av et tunnel-syn på Vestlandet. Og elbilen Maud begynner å drepe frosker.

Elbilforeningen har sendt tre manusstudenter fra høyskolen Kristiania på kjøretur nedover kontinentet i en lånt elbil. De har fått beskjed om å ha setebeltene på – men ellers får de frie tøyler de neste tre ukene.

Følg disse gutta på tur i Elbilforeningens kanaler de neste ukene:

Elbil-debuterer i lånt glis – men hvor går ferden?

Følg med her på elbil.dev05.dekodes.no – og i Elbilforeningens kanaler på Facebook og Instagram.

De døpte raskt bilen, en Hyundai Ioniq 6, for Maud Rite. Turen var i gang.

Gutta kjørte fra Oslo via Sverige ned til Danmark, der de tilbragte sin aller første natt hos perifer, men nyttig familie.

Turen gikk videre til Tyskland, der de havnet i tidenes regnskur på en hippie-campingplass. Her fungerte Maud nå også som tørkestativ:

Første reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur:

Morgenbad før morgen­mad & humbug i Hamburg

De betalte hippiene med noe som for dem framsto som ubrukelig valuta: Penger. Gutta forlot Hamburg, og vi forlot dem i den tyske byen Reinstorf:

Andre reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur:

Wunderbar wunder­­baum og hummus fra Hamburg

Så havnet de blant annet på rom med tre ukjente menn i Berlin:

Tredje reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur:

Fra ingenting til alle ting i Berlin

Deretter var det tid for å vende panseret nordover igjen, og en tur til Bergen:

Fjerde reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur:

En tur til Bergen – men hvilket Bergen?

Mye tyder på at de ikke kom seg så langt nord som vi først trodde, og at det ikke var Bergen vi alle kjenner det dreide seg om.

For plutselig kjørte de gokart og opplevde eksistensielle utfordringer på et akvarium i Nord-Tyskland:

Femte reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur:

Følt fangenskap & falske pall-poseringer

Så sladdet gutta boys farvel til den tyske stat, kjørte gjennom Danmark på rekordtid og følte de levde farefullt – dypt inni de svenske skoger:

Sjette reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur:

«Forberedt på å spise en av oss om det virkelig ble tøft i skogen»

Fra de svenske skoger til Norge og etter hvert Vestlandet: Utenriksdekningen er over, og nå har sågar våre tre venner blitt fem:

Sjuende reisebrev fra våre (nå plutselig fem) elbilferskinger på tur:

Lystig i Luster & av sted til Stad

Men nei og nei, hva har egentlig våre ferske elbilvenner rotet seg bort i her? Noe er de blitt utsatt for, men vi røper ikke hva …

Åttende reisebrev fra våre elbilferskinger på tur:

Kjemper mot havet i Norges villeste vest

Så begynner våre elbil-musketerer å bli tørste, og har hørt det skal være vann i Voss …

Niende reisebrev fra våre elbilferskinger på tur:

Vil smake vann i Voss – uten å betale

Her kommer den tiende uhøytidelige stemningsrapporten fra elbilferskingens ferd:

KVALITETSTID: Våre venner kjenner naturen kaller og lar det stå til.

Sau til kaffen

Gjengen våkner til en deilig solfylt dag utenfor lekehytta.

Alle og enhver skaller hodet i den komisk lave dørkarmen og bryter ut i stille forbannelser og hodegniing.

Etter denne ritual-lignende seansen er det kaffe å få. Sjur har varmet vann og har en lur liten instant-coffee beholder på baklomma.

Det er umulig å ikke føle seg tilfreds. Sammen med kaffen blir vi servert sau.

Ikke av Sjur, men av omgivelsene.

Med lodne bjellelyder og brek løper de gjennom det lille tunet vårt. Kaffegutta i morgengroggen gjør en besynderlig ting helt samtidig:

De breker selv.

Og sauene ser like overrasket på oss som vi ser på hverandre. For en verden.

Maud står klar og ivrig nede på grusveien. Det er bare å slenge i seg Voss-vann, fylle opp en femliterskanne og resten av flaskene og hoppe inn i den ventende kjerra.

Vagt i minne ligger et bilde av den nydelige isbreen vi poserte foran. Vi må jo få med oss dette på nærere hold.

Maud murrer og vi setter seil mot gnarlyplace 2: Folgefonna.

Blå ladebrikken scannes på en hurtiglader.

Bli medlem og lad enkelt med:

Ladeklubben

Møtet med det umulige

Der har vi tenkt oss til the all-year-round ski resort for å gjøre pinner-som-glir-på-is-og-snø-festet-til-beina-aktiviteter, nemlig snøbrett og snøski.

Denne planen får fort pinner som ikke glir i det hele tatt i hjulene. Bakken stenger fire. Vi er der tre.

Død og pine, blod og hat! Dette hadde vi ikke sett for oss.

«Vel vel, my gummy-bears, vi skal jo den veien uansett, da», sier Hamza Shah betryggende. Og det er sant.

Maud tordner nedover mot Odda.

Det blæstes Justin Biebers greatest hits på stereoen, og alle klapper og hoier og synger med der de kan.

Party-Maud kjører inn i en lang tunnel. Den er scary, men også kul.

Langt om lenge inne i tunnelen kommer et syn som egentlig knuser samtliges fortolkning av verden og hva som er mulig:

DET ER EN TUNNELRUNDKJØRING!!!

Hvordan er det mulig? Hvilken crazy guy eller gal had this idea?

Party-Maud blir hoie-høyere enn Bieber og vi kjører like gjerne fem ganger rundt rundkjøringen SOM ALTSÅ ER INNE I ET FJELL!

Til slutt velger vi hvilket litt mindre hull vi skal kjøre inn i og gjør det.

Ut av denne tunnelen kommer vi vel ikke rett på en sabla kjempebro? SOM GÅR INN I EN TIL TUNNEL PÅ ANDRE SIA??!?!?

Joda. Og hva venter oss inne i den neste tunnelen?

NOK EN RUNDKJØRING!

Livet i elbil slutter aldri å sprenge vår felles hjernekapasitet.

Nok en erkjennelse

Vi ankommer Odda og lader som gærne.

Vår nye glede over hva mennesker kan oppnå via teknologi gjør det nesten til en for intens opplevelse.

Emil og Tord setter seg ned og nistirrer på ElbilAppen og ladebrikken for å roe seg ned. Endelig noe kjent og kjært, men allikevel spektakulært.

STRØMMET TIL STEIN: Vi fant Netflix-steinen i Odda. Den var ikke så mye å se på, men det er alltid kult med stein fra store streaming-selskap.

Etter ladingen kjører vi opp Buerdalen for å få en nærmere kikk på Folgefonna.

Eller en bretunge av den som heter Buerbreen.

Det er tøft, og en stri elv av lyseblått brevann utfordrer oss til en kamp vi ikke kan vinne. Heldigvis var vi smarte nok til å ikke bade, men vi dyppet hodene og smakte litt på det iskalde vannet.

Mer som dette?

Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!

Det var bedre enn Voss-vann, og med det kalde friske vannet ble vi født på ny:

Vi skulle vel ikke bo i hytter og hus! Denne turen har brakt oss nærmere oss selv i naturen enn noen gang før, men likevel hadde vi ikke oppsøkt den utenfor våre vanlige bosituasjoner.

Det skal vi gjøre noe med nå.

Generasjon teknolosjon skal telte

Siden ingen er lokalkjent eller gode på å google, kjører vi i kanskje to timer fra Odda før vi rett og slett bare velger et vann på Google Maps som alle syntes så ut som et bra vann.

Vatnedalsvatnet.

Morsomt navn, fin fasong ovenfra og ikke så langt unna en vei.

Maud kjører oss så nært hun kommer. Det var ikke så nært som Google Maps mente det gikk vei, men pytt, tenker vi.

Gutta er sterke. Å bære og gå river ingen mann av teltehesten.

Trasketuren begynner nydelig. En liten traktorvei innover mot en grind. Skog overgrodd med den grønneste mose. Oppover trærne.

Det er virkelig trolsk.

Det henger et skilt på et tre. Det er en pil som peker én vei. Til Vatnedalen. Vi skal til Vatnedalsvatnet.

Det ble rett og slett litt vanskelig for oss, så vi bestemte oss først for å gå etter pila. Ombestemte oss og gikk tilbake. Ombestemte oss igjen. og enda en gang.

Det ble til at vi gikk frem og tilbake i tredve minutter før vi bestemte oss for å ikke høre på pila og gikk inn i skauen.

Så ble det myr. Myr, myr, myr.

Dumme som vi er dreit vi i det og tenkte positivt. Det kommer nok et sted å telte snart …

Spoiler: It didn’t.

Og så begynte det å hølje ned. Da var det bare å snu.

NEDI MYRA: Vi har gitt opp. Aksel har bestemt seg for å bli spist av mygg. Resten har myggnetting og ser skumle ut.

Halv ett er vi tilbake ved Maud og får trøst av bilen og tørre klær.

På magisk vis finner Sjur en Airbnb-hytte vi kan ankomme når som helst. Takk til denne flotte personen som var våken så sent.

Maud dreper sikkert 60 frosker på veien dit.

Ikke med vilje, de hadde et selvmordsønske.

Men hvor kan reisen gå nå? Vi er jo på ferie, er vi ikke?

Fortsettelse følger …

Ladeklubben, ElbilAppen og den blå ladebrikken

Bli medlem!

Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!

Les også