Hopp til innhold

Andre reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur: Wunderbar wunder­­baum og hummus fra Hamburg

FRESH DAME: Turens ukronede (ja, og eneste) sjåfør Tord Kinge og gutta liker at de ikke trenger å planlegge så mye på bilturen. Og for den deilige friheten deres lånte Ioniq 6, ja eller Maud som hun nå heter, gir dem smykkes hun med wunderbaum i Black Ice-edition.

Tyskland fortsetter å utfordre våre tre elbil-musketerer. Sakte men sikkert lærer de seg å temme beistet – hvem enn nå det kan være.

Elbilforeningen har sendt tre manusstudenter fra høyskolen Kristiania på kjøretur nedover kontinentet i en lånt elbil. De har fått beskjed om å ha setebeltene på – men ellers får de frie tøyler de neste tre ukene.

De døpte raskt bilen Maud Rite, og turen var i gang.

Følg med her på elbil.dev05.dekodes.no – og i Elbilforeningens kanaler på Facebook og Instagram.

Følg disse gutta på tur i Elbilforeningens kanaler de neste ukene:

Elbil-debuterer i lånt glis – men hvor går ferden?

Her kommer den andre uhøytidelige stemningsrapporten fra elbilferskingenes ferd:

Guten Tag, Fräulein. Vi er nå godt integrert.

Hvis du lurer på hvordan det føles å våkne opp i en badstue, så kan følelsen emuleres ved å våkne opp i et klissvått telt med gjennomsvette gutter på ElbeCamp i Hamburg.

Det må ha vært et sørgelig skue å se tre herdede menn snuble én etter én ut av teltet.

Og det ble nok bare et enda tristere syn da de midlertidige naboene forsto at alt av gjenstander inne i teltet var blitt mikset inn i en suppe av vann, sand og svette.

Men Maud fungerte flott som tørkestativ, noe vi avsluttet vårt første reisebrev med:

Første reisebrev fra våre tre elbilferskinger på tur:

Morgenbad før morgen­mad & humbug i Hamburg

Forhandlingen med hippiene

Vi betalte hippiene (ja, altså campingplass-eierne) med noe som for dem framsto som ubrukelig valuta: Penger.

Tord ble snakket til som et barn da han prøvde å betale med noe vi kaller for «bankkort», men transaksjonen var til slutt vellykket.

Vi sa ha det bra med en velment «hang loose», og vi fikk et aksepterende «huzzah» tilbake.

KLAR FOR LITT ACTION: Emil Strøm Natvig med Maud Rite sin flotte skikkelse i bakgrunnen. Ingen lukeparkering her i Hamburg med den 4,85 meter lange bilen fra Hyundai som snart skal slippes fri på veien igjen.

Maud sladda oss videre.

Heldigvis endte formiddagen på en positiv måte, da sand-camp ved elven Elben ble byttet ut med et barn med iPad som jobbet på en søt liten kafé rett ved en ladestasjon.

Vi var klare for virkelig å innta Hamburg.

Mer som dette?

Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!

Fräulein Rite førte oss i en dritfin, gammel park i Hamburg som vi ikke helt husker hva heter, men det var både stork og skilpadder der.

GAMMEL BOTANISK HAGE: Emil Strøm Natvig (t.v.) og Tord Kinge nyter den – for dem –navnløse vakre parken i Hamburg. På drivhuset å dømme er det nærliggende å tro at her vokser det sjeldne vekster. Men lå det an til mørke skyer i horisonten?

Vi satt oss ned, og begynte på en hostel-jakt. Etter intens googling viste det seg å være vanskeligere enn antatt.

Turen gikk til flere vandrerhjem uten hell. Det var visst ingen i Hamburg som var interessert i tre slitne nordmenn, og Hamburg forviste oss uten å nøle.

Jaja, hva gjør tre nomader når de ikke finner et nytt sted å bo?

Vel, de improviserer. For hva rimer på hostell? Jo, hotell.

NYE TAKTER: Det var bare å snøre på seg skoene (for Tord Kinge) og forlate Johannes Brahms plass sammen med sine to passasjerer. Her ligger Hamburgs godt over hundre år gamle konserthus Laeiszhalle – nok en turistattraksjon det er vanskelig å huske navnet på.

Maud med billig parfyme

All jazzingen førte oss til et hotell i Reinstorf, et stykke sørøst for Tysklands nest største by.

Vi måtte derfor dessverre vinke auf wiedersehen til Hamburg, men på den positive siden betydde dette mer kvalitetstid med vår store kjærlighet Maud.

På nærmeste bensinstasjon fant vi noe å premiere henne med, nemlig wunderbar wunderbaum.

Det skal sies at Mauds nye parfyme river litt i nesa, men vi elsker henne fortsatt.

Hummus fra Hamburg

Innreisen til Reinstorf ble en smal sak, da lading av Maud fungerte helt problemfritt.

Det samme gjorde bespisning underveis av medbragte delikatesser.

TYSKLANDS NYE NASJONALRETT? Jørgen Lervik Dahlstrøm var så snill at han disket opp med pikant mat guttene i ettertid har valgt å kalle: Polar à là hummus.

Reinstorf er en så liten by, at vi med god samvittighet kaller oss oppdagere av denne plassen.

Tord sa: «Jeg tror jeg aldri har sett et eneste menneske som har vært her (heller ikke i sidesynet)».

Og på lik linje med Kristoffer «Lumbus», fråtset vi i oppdagelsen vår. Her var det nemlig folk før oss som hadde bygget et besynderlig stort hotell.

Vi byttet til oss et tremannsrom mot moderne teknologi. Og for en følelse det var å legge seg i en hotellseng etter vårt luftmadrass-helvete.

Men vi lå ikke lenge, for det viste seg at disse folkene tilfeldigvis hadde bygget hotellet oppå et basseng. Så vi tok oss like gjerne en dukkert.

SENTRAL SUMP: Nei, dette er IKKE hotellbassenget, altså. Kun en park med irrgrønt slim eller hva det nå måtte være. Om de vet navnet på dammen eller parken? Neppe.

Bassenget var preget av god akustikk, og da var det ikke annet å gjøre enn å synge noen strofer.

Hval i bassenget?

Syngingen ble fort avbrutt av et ølmage-vesen uten like, som også ville flyte rundt i bassenget.

Vi følte han burde få lov til det i all stillhet og gikk på land.

Etter et slag med en lokal lek som minnet veldig om billiard, valgte vi å hoppe til køys og runde av en over middels innholdsrik dag.

Hva ville morgendagen bringe mon tro?

Ja, og uten å røpe for mye kan vi vel si at vil den by på syk storbyfeber. Men mer om det i neste reisebrev …

Ladeklubben, ElbilAppen og den blå ladebrikken

Bli medlem!

Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!

Les også