Hadde elbil, men måtte bytte til bensinbil etter ladenekt fra sameiet
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Et 30-talls beboere fortviler etter at styret i sameiet deres nekter dem å sette opp lading – på tvers av regelverket.
I fjor høst ble det vedtatt en lovendring i Norge: Beboere i borettslag og sameier fikk laderett gjennom borettslagsloven og eierseksjonsloven.
I lovverket står det: «En seksjonseier som disponerer egen parkeringsplass på eierseksjonssameiets eiendom, har med styrets samtykke rett til å sette opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i tilknytning til parkeringsplassen. Samtykke kan bare nektes om det foreligger saklig grunn til det.»
Likevel blir fremdeles mange beboere i sameier og borettslag nektet å sette opp ladeplasser, med ulike begrunnelser. Det springende punktet i loven er hva som kan regnes som «saklig grunn».
Måtte selge elbilen
I sameiet Tiedemannsfabrikken 2 på Ensjø i Oslo har et 30-talls beboere i sameiet blitt nektet å sette opp lading til elbilene sine i sameiets garasjeanlegg. En av dem er Christina Aarbakke.
– Vi kjøpte helt ny e-Golf for to år siden, og flyttet inn her like etter. Da hadde vi vært på befaring i garasjeanlegget og ble forespeilet at det ikke skulle være noen problemer med å installere lader på parkeringsplassen vår her, sier Aarbakke når vi møter henne i garasjeanlegget i sameiet hun bor i.
Men fullt så greit skulle det ikke gå, for å si det forsiktig.
– Så sendte vi en mail til styret om at vi ville sette opp lader og at vi tok kostnaden med dette. Men da fikk vi svar om at det ikke kunne installeres flere ladere i garasjen med bakgrunn i at det bare kunne settes opp elbilladere i nærheten av utgangen av garasjen. Begrunnelsen var brannfare ved elbillading og at plasseringen ville lette tilgangen til brannvesenet. Men alle plassene ved utgangen som hadde ladere, var for lengst opptatt, sier Aarbakke.
Aarbakke og mannen hennes syntes det hørtes merkelig ut at en helt ny elbil skulle utgjøre en større brannfare enn for eksempel en gammel bensinbil, og sendte dokumentasjon fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om at forsvarlig oppsatt elbillading utgjør minimal brannfare – uten at det førte noen vei.
– Vi hadde ikke drømt om at det skulle bli problemer av dette, men til slutt var vi i en desperat situasjon der vi ikke fikk hverdagen til å gå opp, det er minimalt med offentlig lading i nabolaget vårt og det ble et mareritt alt sammen. Så vi solgte elbilen vår på dagen, tok innbytte i bensinbilen bak oss og tapte selvfølgelig masse penger. Det er trist, for vi skulle aller helst hatt elbil fortsatt.
Christina Aarbakke og mannen var blant de første i sameiet som ble nektet lading i garasjeanlegget der rundt en tredel av plassene har lading.
– Siden har vi blitt mange flere som har søkt. Nå er vi blitt omtrent 30 beboere som nektes lading på plassene våre.
Gamle vurderinger
En annen av beboerne i sameiet som sliter med det samme, er Ali Khan. Som medlem av Elbilforeningen tok han kontakt og presenterte saken, siden han mener begrunnelsen fra styret ikke kan regnes som saklig, og dermed er både lovstridig og i utakt med hva Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skriver i sin veileder.
DSB har flere ganger har slått fast at det ikke er økt brannrisiko i parkeringshus ved elbillading. Likevel fikk beboerne opplyst at bare parkeringsplasser plassert ytterst ved utgangen til parkeringsanlegget kunne ha lading. Her henviste styret til et gammel uttalelse fra brann og redningsetaten i Oslo, som baserer seg på en rapport fra Rise Fire Research fra 2016.
Etter at 2016-rapporten ble lagt fram, har derimot Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap sammen med Direktoratet for byggkvalitet gjort nye tester og utredninger hos RISE Fire Research. I 2020-rapporten fra instituttet står det:
«Regelverket som gjelder for ladepunkter ser ut til å være dekkende for at risikoen ved lading av elbiler i parkeringsgarasjer ikke medfører en uakseptabel økning av risiko.»
Som oppfølging av rapporten oppsummerer DSB kunnskapsstatus i sin veileder om Elbil – lading og sikkerhet på følgende måte:
«DSB har et tett samarbeid med DiBK om forskjellige brannsikkerhetstiltak, men så langt foreligger det ingen spesielle tekniske krav til bygninger og garasjeanlegg relatert til elbiler og parkering av elbiler. En RISE Fire Research-rapport fra 2019/2020, «El-billading i parkeringsgarasjer», gir heller ikke grunnlag for å endre dette.»
Samme veileder konkluderer med at det ikke er grunnlag for å hevde at elbiler representerer en større fare ved brann enn fossile biler så lenge ladepunktet er i henhold til gjeldende regelverk, og at anbefalingene fra produsentene av kjøretøyet og ladestasjonen blir fulgt.
Elbilforeningen: – Styret må vise til oppdaterte vurderinger
– Med bakgrunn i hva DSB skriver kan ikke vi skjønne at det vil være større grunn til å kreve nærhet til utgang for elbiler framfor fossilbiler, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.
Hun minner også om at det innen få år vil være behov for lading på samtlige parkeringsplasser i slike garasjer. Dette fordi elbil vil være det naturlige valget for de fleste.
– Styrene gjør derfor klokt i å forholde seg til oppdatert kunnskap framfor gamle vurderinger, og ikke stritte imot det som likevel må komme. Isteden bør man jobbe fram gode ladeløsninger, sier Bu.
Hun mener den fastlåste situasjonen i sameiet på Ensjø er et klassisk eksempel på konflikter som må håndteres i tiden som kommer.
I lovproposisjonen der laderetten ble fremmet for Stortinget, slår Kommunal- og regionaldepartementet fast at så lenge man etablerer ladepunkt i tråd med gjeldene trygghetsnormer, vil brannfare ikke være saklig grunn til å nekte.
– Nå er det viktig at styret straks gjør nye oppdaterte vurderinger rundt lading og brann, og gjør det de kan for å innfri beboernes laderett. Vi følger denne saken videre, sier Bu.
– For man kan faktisk ikke nekte folk å kunne lade elbilen sin trygt når motargumentene man bruker er utdaterte.
Føler seg stemplet som bråkmakere
Ali Khan i Tiedemannsfabrikken 2-sameiet har i motsetning til Christina Aarbakke ennå ikke gitt opp elbilen sin.
Han er en av dem som har engasjert seg sterkt i saken, men opplever at han har blitt møtt med mistenkeliggjøring, forsøk på latterliggjøring og generell motvilje fra styret.
– Det er klart det har blitt dårlig stemning av dette, men jeg er ikke redd for å bli upopulær for en så viktig sak som dette. Dette er viktig for både miljøet og for stadig flere av dem som bor her. Jeg ville aldri gått i bresjen for dette om det dreide seg om å anlegge svømmebasseng på taket, for å si det slik. Tilgang til elbillading vil snart gjelde alle, så dette blir bare mer og mer aktuelt for hver dag som går.
– Vi blir fort stemplet som bråkmakere og tullinger som ikke forstår oss på brannrisiko og ønsker å sette alles sikkerhet i fare. Vi opplever at vi møter veggen, og styret trenerer i denne saken. Og selv er de beskyttet, siden de kan sende ut informasjon til beboerne selektivt. De viser ikke noen reell vilje til å komme oss i møte, sier Khan.
– Har vurdert å flytte
Amin Ben Karroum har foreløpig ikke bil, men har garasjeplass. Men heller ikke han fikk plass med lading, slik han søkte om.
Han forteller at han er dypt fortvilet over situasjonen han har havnet i.
– Både jeg og flere jeg vet om i sameiet har faktisk vurdert å bare gi opp, selge leiligheten og flytte til et sted som satser mer på elbillading. Det er veldig frustrerende. Og det skaper ekstremt dårlig stemning i hele sameiet.
Prøvde å leie ladeplass fra nabo: Ville kostet ham 3000 i måneden
Det fungerte dårlig for ham, og siden han heller ikke fikk lov å etablere lader på plassen han disponerer, forsøkte han å få leie en plass med lader fra en av de andre beboerne.
– Jeg fikk tilbud om å leie en ladeplass her i garasjen for 3000 kroner. Det er ekstremt mye penger, og det sier mye om hvor attraktivt det er blitt med ladeplass, sier Sabes.
– Selv betaler jeg 300 kroner i måneden for plassen min uten lader, og skulle jeg så leid ut min egen parkeringsplass, ville jeg aldri fått mer enn 1000 kroner for den. Det er ikke riktig at folk skal kunne sko seg slik bare fordi sameiet stikker kjepper i hjulet for noen av oss, fortsetter han.
– Møter veggen
Elbilistene i sameiet gikk for en tid tilbake sammen i en egen arbeidsgruppe og meldte inn ladespørsmålet som sak til ekstraordinært årsmøte for garasjeplassinnehaverne.
Styret valgte imidlertid i stedet å ta opp saken på ordinært årsmøte for hele sameiet.
– Det spekuleres blant enkelte beboere i at det kan ha blitt gjort på denne måten for å skremme seksjonseiere fra å stemme med tanke på økte felleskostnader, sier Amin Ben Karroum.
Det var rådgivningsselskapet Rambøll som i sin tid prosjekterte garasjeanlegget.
– De baserte sin utbygging på gamle, nå utdaterte brannutredninger. Så er spørsmålet hva som egentlig er saken nå: Er det fortsatt brannfare de argumenterer med, må vi få gjennomført en ny brannutredning. Er det kostnader, må de være åpne om det, og så må vi ta diskusjonen om kostnadsfordeling. Det er ingen tvil om at elbilladere har en kostnad, men det vil også øke verdien på hver garasjeplass, påpeker Christina Aarbakke.
Nå er elbilistene lei av å møte veggen etter å ha kjempet mot sitt eget sameiestyre i månedsvis.
Ali Khan avslutter med et hjertesukk:
– Det er for galt at det skal være så vanskelig å jobbe i samme retning når man faktisk prøver å ta det miljøvennlige valget for framtiden som hele det politiske Norge legger opp til at vi skal ta.
Styreleder i sameiet vil ikke kommentere
Elbil.no har gjentatte ganger ringt og sendt tekstmeldinger til styrelederen i Tiedemannsfabrikken 2, Jon Andreas Nordsjø, slik at han skulle få anledning til å gi et tilsvar til det som kommer frem i denne artikkelen.
Nordsjø har per sms to ganger skrevet at han skal komme tilbake til oss, men har etter fem dager ikke besvart våre henvendelser utover dette.
Det vi har ønsket oss svar på fra styrelederen i sameiet, er blant annet dette:
Hvorfor nekter styret fortsatt beboerne å sette opp ladere på tross av både endret lovverk og DSBs veileder?
Hva tenker styrelederen selv at beboerne med elbil, som nektes å sette opp lading, skal gjøre?
Hva tenker styret om veien videre i denne saken, særlig med tanke på antallet beboere med elbil i sameiet etter all sannsynlighet bare vil fortsette å stige?