Hopp til innhold

Ulovlig fordeling av kostnader i leieavtaler for elbillading

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ny lovtolking sier at kostnader til ladeanlegg i borettslag som hovedregel «skal fordeles på alle».

Mange boligselskap inngår leieavtaler på ladeanlegg med selskaper som fordeler kostnadene i strid med loven. Det konkluderer Elbilforeningen med etter at Kommunal- og regionaldepartementet har publisert en tolkning av laderetten.

Fra nyttår fikk beboere i borettslag og sameier rett til å lade elbilen sin hjemme. Laderetten er en stor seier for Norsk elbilforening, og etterlengtet for mange medlemmer i borettslag og sameier.

– Å få på plass lading i fellesgarasjer, er et viktig steg mot at elbiler blir for alle, uansett hvor du bor, sier Unni Berge, kommunikasjonsleder i Norsk elbilforening, som også er blitt intervjuet i NRK rundt denne saken.

Når flere velger elbil i borettslag, har det åpnet seg et stort marked for ulike tilbydere av ladeløsninger.

«ELBILISTEN 2020»: 7 av 10 lader hjemme

Dyrt og urettferdig

– Elbilforeningen har kritisert en del leasingavtaler for lading i borettslag og sameier for både å være dyre og ha en urettferdig fordeling av kostnader. Selskapene lokker med tilbud om «ingen kostnader» og tilbyr avtaler der «bare de som lader betaler». Dette framsto som helt på tvers av det lovverket sa om kostnadsfordeling, sier Berge.

– Den vanligste måten leasingselskaper av ladeanlegg fordeler kostnader på er i strid med loven, sier kommunikasjonsleder Unni Berge i Norsk elbilforening.

Laderetten i borettslagsloven og eierseksjonsloven legger gjennom Prop 144 opp til at kostnader for ladeinfrastrukturen i garasjen og eventuelle oppgraderinger av strømnettet som hovedregel skal fordeles som andre felleskostnader i borettslaget eller sameiet. Selve ladeboksen og strømutgiftene betales av den som disponerer parkeringsplassen.

Derfor har Norsk elbilforening på vegne av sine medlemmer gjort en tolkningshenvendelse om saken til Kommunal- og regionaldepartementet. Flere har lurt på det samme som Elbilforeningen. Nå foreligger første svar fra departementet.

– Tolkningen er generell og omhandler ikke enkeltselskaper, men viser tydelig at den vanligste måten leasingselskaper av ladeanlegg fordeler kostnader på, faktisk er i strid med loven, sier Berge.

Hele uttalelsen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan leses her.

I strid med loven

– Det er i strid med loven at kun dagens elbilbrukere pålegges å ta kostnaden for oppgradering av strømnett og infrastruktur i garasjeanlegg ved etablering av ladeanlegg, når denne investeringen er noe som alle med tilgang til garasjen vil få nytte av etter hvert.

Norsk elbilforening forventer nå at både ladetilbyderne og borettslagene rydder opp. Etter nyttår har Elbilforeningen hatt stor pågang fra medlemmer som blir påtvunget dyre og urimelige avtaler som styrer har inngått med ulike tilbydere.

– Bransjen må umiddelbart rydde opp i sin misvisende og uredelige markedsføring, og de må ikke minst endre avtalene sine slik at de følger regelverket for kostnadsfordeling, sier Berge

– Dersom bransjen ikke tar grep, forventer vi at saker etter hvert går til rettssystemet.

LES OGSÅ: Slik lader du smart hjemme

To-tre ganger så dyrt

Norsk elbilforening råder alle borettslag og sameier til å gjennomføre anbud og nøye regne på kostnader over hele livsløpet før man velger ladeløsning. Gjennom laderådgivingstjenesten som Norsk elbilforening tilbyr borettslag og sameier, har man fått omfattende innsikt i markedet.

Norsk elbilforening har kritisert tilbydere av leie- og abonnementsløsninger for å tilby forbrukerne dyre avtaler med lange bindinger. Borettslag og sameier kan ende opp med avtaler så dyre at beboerne etterhvert ikke ønsker å bruke dem. Det er alvorlig når vi vet at lading for elbil er noe stadig flere trenger i en tid da vi styrer mot 100 prosent elbilandel i nybilsalget innen få år.

– Det er viktig å regne på kostnader over hele livsløpet til et ladeanlegg. Elbilforeningens anslag er at det er to til tre ganger så dyrt totalt sett med en abonnementsløsning som å eie anlegget selv. Men uansett om man velger å eie eller leier ladeanlegg, så er det lurt å presse priser i markedet og man må holde seg til reglene om fordeling av kostnader i loven, sier Berge.

LES OGSÅ: Slik fungerer den nye laderetten

Kostnadsfordeling

Hovedregelen er at kostnader ved eventuelle oppgraderinger av strømnettet som følge av at det etableres lading, fordeles som andre felleskostnader i borettslaget eller sameiet. Dette fordi denne typen investeringer er nyttig for alle, uavhengig av om man har bil eller ikke.

Elbilforeningen erfarer at for mange borettslag og sameier er det ikke nødvendig å gjøre denne typen investeringer i første omgang dersom man investerer i smarte ladeanlegg med god laststyring.

Også for ladeinfrastruktur utenom ladeboksen, slik som for eksempel kostnader forbundet med å legge elektriske kabler, er hovedregelen at kostnader fordeles på fellesskapet på samme måte som andre felleskostnader i borettslaget eller sameier. Her er det derimot åpning for at bare de som kan ha nytte av investeringen, får kostnaden, det vil si alle som  har eller kan få tilgang til parkering.

Men det er også noen kostnader som hver enkelt elbilist må betale alene:

Har du din egen parkeringsplass, betaler du for ladeboksen selv. Er ladeboksen satt opp på en fellesparkering, så fordeles også den kostnaden på fellesskapet som har tilgang til å lade. Og alle betaler strømkostnaden ved egen lading.

 

BLI MEDLEM:

For bare kr 535,– for 12 måneder får du startpakke med Elbilforeningens ladebrikke, markedets beste medlemstilbud på veihjelp, eksklusive medlemsfordeler på ladebokser, strømavtale, forsikring, elektrikertjeneste m.m. – og hjelp fra eksperter på elbil og lading.
Meld deg inn her.