Prøvekjøring: Aller første tur med Tesla Model S

Model S-avtalen tilsa at en amerikansk utgave uten hjemmelademulighet skulle stilles til disposisjon. Men da vi møtte opp i Teslas lokaler på Alnabru, ble det gjort en hyggelig omprioritering. Det førte til at vi kunne legge ut på veien med en Euro-modell, til overmål en Performance-utgave, med ladekabel for schuko-kontakt og fullt klargjort for et liv langs norske veier. Ikke nok med det; bilen du kan se bilder av her – og dessuten på vår Facebook-side – er altså en P85+ med en lang utstyrsliste. Det betyr at utsalgsprisen havner rundt 730.000 kroner, og at denne toppmodellen – sett bort fra Signature-toppmodellen – dermed opererer i et helt annet prissegment enn dagens desiderte norgesfavoritt blant elbilene; Nissan LEAF.

Sprenger rammer

I løpet av de rundt 20 milene jeg rakk, innimellom fotografering, ble det fort klart at Model S sprenger rammene for hva elbiler tidligere ble oppfattet som. Den visker rett og slett ut de teknologiske skillelinjene mellom elbiler og biler som går på tradisjonelt drivstoff. Altså er dette en bil som trolig kan lokke vel så mange gamle elbilmotstandere som eksisterende elbilister. Hvorfor? Den påkostede høy-ytelsesutgaven har først og fremst fantastiske kraftressurser målt mot den norske prislappen. 416 hestekrefter – eller 362 for den del – er heftige saker i en bil som veier 2,1 tonn. Særlig om man tar i betraktning at en overveiende del av kreftene er tilgjengelige fra null omdreininger. Resultatet er en akselerasjon som klistrer deg fast i setet og til tider krever et bestemt «ti på to»-grep på rattet. Det gjelder særlig dersom man ikke kjører rett fram. Når det er sagt er bilens elektroniske stabiliseringssystem satt opp slik at unoter stort sett hentes greit inn. Som for elbiler flest, er pedalfølelsen ganske annerledes enn i konvensjonelt drevne biler. Gasspedalen er eksempelvis nokså hard. For min del betød det at foten ble anlagt litt annerledes mot pedalen, men uten at det var noen stor tilvenningssak. Det er likevel problemfritt å kjøre jevnt og rolig, selv om voldsomme krefter bare er en liten pedalbevegelse unna. Drivlinjen er nokså lydløs under rolig kjøring, men susen fra elmotoren blir mer tydelig når kreftene tas ut. Lyden er til forveksling lik turboer i konvensjonelle biler. Ellers er det behagelig tyst i kupeen, men fraværet av motorstøy gjør også at man blir mer oppmerksom på eventuell vind- og veistøy. Ønsker man å legge et lydteppe oppå den relative stillheten, er det utmerkede stereoanlegget én mulighet. Når spillelisten tilfeldigvis når Knife Party-låten «Power Glove» kommer den virkelig beskrivende tekstlinjen: «Now you´re playing with power». Og slik føles det. Model S er nemlig en kraftdemonstrasjon undertegnede ikke har opplevd maken til. Det til tross for å ha tester og prøvekjøringer av noen hundre bilmodeller på samvittigheten – også fra den kraftigere og dyrere enden av skalaen.

Slik skal soltak åpnes

Bilen har et godt kompromiss mellom sportslige og komfortable egenskaper. Den aktive luftfjæringen er ganske stramt satt opp, og det merkes at bilen ruller på 21 tommer store hjul med dekk i lav profil. Likevel påvirkes ikke kjørekomforten særlig i negativ retning. Disse egenskapene kan også balanseres via berøringsskjermen i dashbordet. Fjæringen kan settes i fire ulike nivåer, fra høy til lav. Forskjellen mellom de ulike nivåene er tydelig. Styrefølelsen har samtidig tre oppsett: comfort, normal eller sport. Med sistnevnte piler Model S kjapt dit man vil. Sport ble også mitt foretrukne oppsett gjennom prøvekjøringen. Og når vi først er inne på det: Berøringsskjermen som brukes til styring av alle bilens kjernefunksjoner fungerer bra. Den har et fint grensesnitt, solid størrelse og fremstår som intuitiv i bruk. Særlig – vil jeg anta – for den som er vant til å bruke produkter fra Apple. Det er enkelt å krysse mellom ulike menyer, enten man for eksempel vil følge med på forbruket, surfe på nettet, sette opp navigasjon eller åpne soltaket. Sistnevnte er rett og slett en herlig gimmick. En lett berøring med fingertuppen, og taket åpner seg. Skinnsetene har god støtte, og alcantara i sidevangene, men samtidig en nokså hard polstring. Altså er det ingen klassiske amerikanske sofatendenser. Benplassen er god både i for- og baksetet. Det betyr at det også er enkelt å få på plass det store bakovervendte BeSafe-barnesetet (for 1-4 år). Isofix-festene sitter der de skal, og ungen på snart tre år trivdes utmerket underveis. Samtidig gjør den hellende taklinjen at høye personer i baksetet får visse utfordringer.

Konvensjonelle konkurrenter

Jevnt over preges Model S av god finish, og langt bedre enn man kunne mistenke etter en relativt kort vei fra utvikling til produksjon. Blant de få minuspunktene jeg noterte, er enkelte karosserisammenføyninger som er i overkant brede. Særlig den mellom bakdør og karosseri, og enkelte sveisepunkter på innsiden av C-stolpene som kunne sett bedre ut. Disse synes kun når bakdøren er åpen, og er i praksis ikke annet enn småplukk. Det kan ikke ikke særlig i tvil om at Teslas mål har vært å matche konvensjonelle modeller som BMW 5-serie, Audi A6/A7, Mercedes-Benz E-klasse, Jaguar XF og Lexus GS450h. Kun sistnevnte har et begrenset miljøalibi. Ambisjonene kommer eksempelvis til uttrykk både gjennom ytre formgivning, interiør og kjøreegenskaper. Til tross for at Model S er produsert i California, er det svært lite som minner om amerikanske gener i denne bilen – målt etter de nevnte variablene. Den korte prøvekjøringen vi har gjennomført ga ikke rom for å se nærmere på hvordan strømforbruket er i forskjellige bruksmodi – og ikke minst ved andre temperaturer enn norsk midtsommer. Dette må vi eventuelt komme tilbake til ved en senere anledning. Forbruksindikatoren virker imidlertid å være vesentlig mer stø enn i andre elbiler på markedet, til tross for at også denne baserer seg på den løpende kjørestilen. Dessuten er det unektelig spesielt å starte elbilturen med en anslått rekkevidde på 493 kilometer. At bilen også vekker oppmerksomhet, ble klart ved de forskjellige stoppunktene. Jeg har tidligere kjørt biler som skaper tilsvarende oppstyr, men denne gangen var det påfallende hvor mange som ville prate. Unge som godt voksne – alle ville de ha detaljer om denne bilen. Den unisone oppfatningen var at bilen ser fantastisk bra ut. Og kunne den virkelig være elektrisk? Jepp. Det ble mange aha-opplevelser for dem jeg traff underveis. Avslutningsvis er det ikke til å legge skjul på: Dette var en bilopplevelse av de sjeldne. Bare synd at den var så altfor kort. Nå blir det spennende å høre hvilke erfaringer ferske Model S-eiere gjør seg i tiden som kommer. Vi hører gjerne fra dere!