Det var i sommer han fant ut at det var en god idé, Daniel Vogedes.
Altså å legge ut på langtur, alene, i sin lille blå Misubishi iMiEV fra 2011.
I en av de tidligste modellene og et av de første ikonene i elbilverdenen, med en batteripakke på sparsommelige 16 kilowattimer.
Og det med en rekkevidde på kanskje 160 kilometer på papiret, hvis vi vi legger inn både godvilje og godvær – og ikke så veldig mye motvind og motbakker – i anslaget.
Hva i all verden var det han tenkte på?
650 MIL SENERE: Og Daniel Vogedes var enig om at det hadde vært en fin tur …
Forsker både på jobb og på ferie
Daniel Vogedes er opprinnelig fra Tyskland, men er bosatt i Norge.
– Jeg har bodd i Tromsø i 11 år og bor der fortsatt, men har tilbrakt mine første 10 år i Norge på Svalbard og er fortsatt der oppe 1-2 ganger i året på forskningstokt/feltarbeid.
Han er utdannet marinbiolog, men jobber som forskningsstekniker på Institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø.
Men i sommerferien i år la han altså ut på en aldri så liten forskningsekspedisjon av mer privat karakter. En aldri så liten, eller stor, får vi vel nesten si, road trip– med det som nesten er som en veteranbil å regne i elbilsammenheng.
Turen i sommer begynte i Tromsø. Så kjørte han så langt nord han kom, før han satte kursen sørover igjen. Men han ga seg ikke med å returnere direkte til ishavsbyen.
Slik ble reiseruten: Tromsø-Nordkapp-Molde-Trondheim-Oslo-Kiel-Hamburg-Skagen-Larvik-Tromsø.
– Hvorfor? Fordi jeg kunne, er det foreløpige svaret Daniel Vogedes serverer elbil.dev05.dekodes.no.
Folk som dette er en del av grunnen til at verden er i en så bedrøvelig tilstand.
Daniel vogedes
LADEKAR: Nøyaktig hvor mange ganger Daniel Vogedes ladet under langturen sin, er han ikke sikker på, men det ble nærmere 100 hurtigladinger, og en del normalladestopp, som dette i Danmark.
– Kudos til dem!
Men den bakenforliggende årsaken han så gir oss, gir likevel en slags mening:
COVID-KLARERT: Et covid-sertifikat var fortsatt en del av opppakningen i sommer.
– Denne sommeren var første gang det var mulig å kjøre denne søte, lille elbilen hele veien til toppen av Europa, takket være Ishavsveien, altså det nye ladenettverket som endelig har fått tettet hurtigladehullene i Nord-Norge. Så kudos til dem som står bak dette, utbryter Daniel Vogedes.
Men det var likevel ikke første gang Daniel la ut på langtur i en gammel elbil med en liten batteripakke.
– I 2017 tok jeg en langtur fra Tromsø til Hamburg med en førstegenerasjons Nissan Leaf med 24 kWt batteri, og da kjente jeg virkelig på rekkeviddeangsten.
Likevel la han altså i sommer ut på en enda lengre tur i en bil med enda mindre batteri.
– Men i år var rekkeviddeangsten nesten totalt fraværende, forteller han.
– Ladeangst, det følte jeg imidlertid på ved noen anledninger, sier han med klar referanse til hurtigladere underveis som ikke fungerte.
FULL BIL: Og her ser vi kanskje årsaken til at Daniel Vogedes valgte å legge ut på sommerens langtur alene …
Bunkret opp med ladeutstyr
I forkant av ekspedisjonen, sørget forskeren for at han hadde det meste av ladeutstyr i bilen.
– Jeg forberedte meg på flest tenkelig lade-scenarier, og tok med en 3-pins camping-til-schuko-adapter, en 6–16 ampers justerbar schuko-lader, en 10 m x 2,5 mm utendørsskjøteledning, et type 1–type 2-adapter, samt en 5 meters type 2-kabel.
Alt dette altså med tanke på saktelading her og der. I tillegg skulle han få seg nærmere et hundretalls hurtigladinger underveis.
– Før turen hadde jeg registrert ladebrikken min fra Elbilforeningen hos alle relevante ladeoperatører i Norge, forteller Daniel og ramser opp Mer, Recharge Norway, E-on, Bilkraft, Circle K og Ishavsveien.
I tillegg hadde han en brikke fra roaomingtjenesten Plugsurfing med seg.
– Selv om noen sikkert vil hevde noe annet, var disse to brikkene alt jeg trengte på hele turen. Hver eneste ladestasjon funket med en av disse – eller begge.
LANGSOMT MOT NORD: Eller var det sør? Daniel Vogedes prøvde begge retninger, til gagns.
Dette er fremtiden for landets ladestasjoner.
daniel vogedes
Høydepunkter og bunnpunkter:
Vi ber Daniel liste opp noen høydepunkter og bunnpunkter for turen, og begynner med et eksempel på sistnevnte.
Lengste ladekø:
– To timer i Frederikshavn. Bare én enkelt hurtiglader på en stor fergehavn i Danmark. Hallo?!?
Vakreste landskap:
– Honningsvåg. Jeg kunne blitt ved laderen der i timevis og sett på havnen, byen og fjellene.
Høyeste oppnådde ladehastighet:
– 45 kW, på en BKK/Bilkraft-lader.
Beste app-erfaring:
– Igjen BKK/Bilkraft. Superinformativ app, med ladekurve, ladestatus og alt man kan ha interesse av å vite om den pågående ladingen. Men ladingen starter også automatisk med ladebrikken, så man trenger ikke laste ned appen hvis man ikke vil.
HELG I SOLNEDGANG? Circle K ved Kongsbergporten imponerte vår elbilførende langveisfarer.
– Her var det massevis av 300 kW-ladere – under tak! Det som har vært standarden for bensinstasjoner dukker endelig opp på ladestasjoner: Å kunne gå ut av bilen for energipåfyll uten å måtte fomle med laderen i regnet. Og med et bra sted å ta en kaffe mens du lader. Og ikke minst: Bensin- og dieselpumpene er gjemt bort på baksiden av bygningen. Det er slik alle ladestasjoner bør bli i fremtiden.
KORTBETALING: En rekke betalingsalternativer møtte Daniel Vogedes i Tyskland.
Mest allsidige lader:
– Aral Hypercharger i Tyskland. Opptil 350 kW. Ikke at jeg var i nærheten av å kunne ha nytte av slike hastigheter, men det som imponerte meg var at den bød på alle mulige betalingsmetoder – app, SMS, diverse ladebrikker inkludert deres roaming-partnere, og ikke minst det mange av oss venter på i Norge: mulighet for kortbetaling.
– Flere hurtigladere var faktisk gratis. I Tyskland er hurtiglading ved Lidl-butikkene fortsatt gratis. Ta en ladekabel, plugg den inn, trykk «start» og det er det. Men gratismoroa vil ikke vare lenge, så bruk dem mens dere kan, folkens! Ellers vil jeg benytte anledningen til å takke Repvåg overnatting Nordkapp, der jeg fikk lade gratis.
GRATIS LADING? Kanskje, hvis du har flaks.
Mest irriterende elbilist på ladestasjonene underveis:
– Det var en fører av en Xpeng ved Storjord servicecenter. Klokka var halv tolv på natta, det øsregnet og den sto der forlatt av eieren og ladet til 99 prosent – og dermed blokkerte den eneste fungerende hurtigladeren der i nesten to timer. På toppen av det hele kom eieren løpende til bilen fra hotellet i nærheten to ganger under ladeoppholdet. Kanskje for å sjekke om bilen fortsatt sto der, hvem vet, før han forlot bilen igjen begge gangene. Folk som dette er en del av grunnen til at verden er i en så bedrøvelig tilstand.
TVILLING-MØTE: Slike bilder er det en elbilentusiast på tur velger å ta.
Lykkelig slutt
Daniel Vogedes blir åpenbart irritert når han tenker tilbake på dette minnet fra i sommer, men det viser seg at historien likevel fikk en slags lykkelig slutt:
– For i mellomtiden, mens jeg sto der og ventet i regnet, kunne jeg hjelpe et par som strevde med å få Teslaen sin til å lade på den ikke-fungerende hurtigladeren som sto der. Til slutt fikk jeg ved hjelp av Elbilforeningens ladebrikke koblet på 22 kW-laderen som også sto der, slikt at de fikk nok strøm til å rekke frem til den neste Tesla-superlader-stasjonen.
VINDMØLLEVINGE: Uten at det har så mye med saken å gjøre, så Daniel Vogedes en slik en bli transportert underveis. Kanskje den en dag vil føre til strøm på elbilen hans?
– Vi ble enige om at de kunne donere en slant til Leger uten grenser i stedet for at de skulle betale meg for småpengene det kostet meg for ladingen.
– Så da førte dårskapen til egoisten som på liv og død skulle fullade elbilen sin, til en hyggelig, nattlig samtale med Tesla-paret, som deretter donerte 500 kroner til en god sak.
PÅ POLARSIRKELSENTERET: Om det blir noen ny elbiltur til for Daniel Vogedes, er for tidlig å si.
Haha, det kan nok kanskje kalles for en kanskje kalles for en forskningsekspedisjon.
Daniel vogedes
Fire spørsmål til Daniel etter turen
– Du har iMiEV-en fortsatt?
– Ja, men dessverre ble den syk noen dager uker etter turen. Ombord-laderen har røket. Ny del koster like mye som jeg betalte for bilen, jeg forsøker derfor å få tak i en brukt del. Det er ikke fullt så enkelt, dessverre.
– Kanskje noen lesere her på elbil.dev05.dekodes.no kan hjelpe? Uansett: Du jobber som forskningstekniker – denne langturen var kanskje en slags forskningsekspedisjon i seg selv?
– Haha, det kan nok kanskje kalles for en forskningsekspedisjon. Dette var jo en blanding av at jeg hadde lyst å ta en road-trip og en ambisjon om å vise at det faktisk går an å ta en slik tur også med en førstegenerasjons elbil, som gjerne omtales som «bybil». Og det er jo helt klart der den hører hjemme, men samtidig er ladeinfrastrukturen nå bygget ut såpass bra at det går an å drar på langtur med en gammel bybil.
– Du jobber med marinbiologisk forskning i nordområdene, betyr det at du jobber med klimaforskning?
– «Klimaforskning» er jo alt mulig. Men selv om det vi holder på med ikke er direkte klimaforskning, er det jo knyttet til problemstillingen. Vi har for eksempel flere havobservatorier i fjordene rundt Svalbard som måle diverse parametere som temperatur, saltholdighet, lys, nitrogen etc., samt at vi tar prøver av både dyr og planter – for å så si noe om hvordan økosystemet endrer seg over tid. Og det gjør det, veldig fort.
– Hva var grunnen til at du ble så fascinert av elbil?
– Fascinasjonen ble nok drevet frem av miljø- og klima-engasjementet da jeg ble interessert i elbiler for 10-12 år siden. Jeg vurderte faktisk å kjøpe en Think den gangen, men da bodde jeg fortsatt på Svalbard og det ble litt meningsløst. I dag er det både teknologien, som er helt overlegen, og en generell interesse for elektrifisering av hele samfunnet, som driver fascinasjonen fremover.
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
VIDEO
