Hopp til innhold

Fra London til Nordkapp – og tilbake – med elbil 

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fire elbiler, syv ildsjeler, åtte land, 17 dager, ikke noe juks. Møt gjengen som kjørte 8.400 kilometer – for elbiler og miljøvern. 

#Chargetothecircle er emneknaggen til de idealistene – eller skal vi kalle dem influencerne – som i sommer la ut på en rimelig drøy kjøretur.

Hvorfor? For å rette folks oppmerksomhet mot elbiler spesielt, og for å slå et slag for prosjekt redde verden generelt.  Men kanskje du vil se noen av de flotte bildene fra turen før du eventuelt sjekker dem ut i sosiale medier eller på deres egen nettside? Og kanskje du vil lese litt om hvordan det gikk? Da kan du jo bli her en stund til.  Foto: Manuel Bustelo

33 grader på 71 grader nord 

– Naturen understreket selv poenget med turen for oss: Da vi ankom Nordkapp den 31. juli, var det 33 varmegrader der oppe, sier Manuel Bustelo (41) med klar referanse til global oppvarming og CO2-problematikk.   Foto: Manuel Bustelo – Rett skal være rett, det har vært ekstreme temperaturer der oppe også tidligere, problemet er varigheten: Under den drøye måneden vi kjørte frem og tilbake til Nordkapp, var det ekstremt varmt – hele tiden. Det er ikke som det skal være, og vi må alle gjøre endringer. Jeg tror elbiler er en bit av løsningen for denne problematikken.  Bustelo er opprinnelig fra Argentina, men bor, når han ikke befinner seg på ulike ekspedisjoner og prosjekter, i Andorra. Nå lever han mer eller mindre av å være en idealistisk orientert profesjonell eventyrer, når han ikke kobler av som dykkerinstruktør. Han har tidligere bodd i Brussel og jobbet innenfor EU-systemet i åtte år, men for noen å siden foretok han et «life shift», sa opp jobben og begynte å leve et friere liv der han kombinerer spennende opplevelser med kampsaker han brenner for.   Som å kjøre MC på kryss og tvers i Andalusia for å få oppmerksomhet rundt utviklingen innen elektriske motorsykler, som han gjorde nylig. Eller som nå i sommer: Å få tilsvarende oppmerksomhet om elbiler ved å kjøre et knippe slike biler fra London – via Frankrike, Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige – til Nordkapp.   – Hele tiden jobbet vi med å legge igjen et minst mulig avtrykk i naturen. Det betydde blant annet at vi campet underveis, i stor grad spiste vegansk og at vi forbrukte så lite som mulig.  Les også: Dette er status for hurtiglading nord for Tromsø akkurat nå

Naturlig å velge Norge 

Det var et poeng i seg selv å vise at strekket lot seg gjøre med ulike typer elbiler. Derfor la eventyrerne ut på veien med en BMW i3, en Nissan Leaf, en gammel Tesla Roadster og en nyere Tesla Model S.   – Alle bilene klarte turen uten problemer. Vi nådde Nordkapp, og vi kom oss hjem igjen, selv om flere av oss var litt støle i baken etterpå, begynner en fornøyd Manuel Bustelo.   På direkte spørsmål medgir han at den nye Teslaen fungerte best på langturen, mens Roadsteren nok var mer stilig på veien enn en fornuftig bil for formålet. De to øvrige elbilene plasserte seg trygt i midten.  Foto: Manuel Bustelo – Men målet med turen er jo det viktigste: Å promotere utbredelsen av elektriske biler, og å peke på at det å frigjøre oss fra oljeøkonomien også er sterkt forbundet med de fleste miljøspørsmål.  Valget av Norge og Nordkapp som endedestinasjon var på ingen måte tilfeldig.   – Norge har kommet lengst i verden på elbiler, både på utbredelse og infrastruktur. Da var det naturlig at dette var målet for turen, samtidig som det var nyttig for oss se hvordan elbillandet Norge fungerer i praksis, sier Bustelo.  Foto: Manuel Bustelo Han understreker at han er særdeles klar over at Norge står midt i klimasuppa med sin oljebaserte økonomi.  – Men dere bruker i det minste deler av disse pengene på de gode sakene, og leder vei for resten av verden. 

«Lost in time» 

Nok politikk og bakgrunn for en stund, la oss høre om selve turen:  – Først må jeg si at det eneste landet som ladeinfrastrukturen fungerte godt i, var Norge. I de andre landene opplevde vi mye tull, selv i Sverige. Hva hjelper det med mange ladere, når halvparten av dem ikke fungerte?  Bustelo reiste med en sammensatt gjeng med eventyrere fra flere land, blant annet to profesjonelle racingsjåfører, en ingeniør og en filmfotograf.   Foto: Manuel Bustelo – Opprinnelig skulle vi være seks, men vi endte opp som syv, sier Manuel, som forteller at de fire bilene klarte å kjøre i samlet tropp omtrent femti prosent av turen. Ulike ladebehov sørget for at splittelser med jevne mellomrom ikke var til å unngå.    Hendte det at dere måtte banke på dører med ladekabelen i hånda?  – Heldigvis bare tre ganger, og bare i Nord-Norge. Alle endte med at vi fikk servert kaffe og mat. Alene i LEAF-en på vei ned fra Nordkapp måtte jeg klokka fem om morgenen stoppe ved en øde hytte i nærheten av Alta – og forsyne meg selv, forteller Bustelo.    Siden det fortsatt var midt på natten, og han bare hadde et par kilometers rekkevidde igjen, plugget Manuel rett og slett bilen i et strømuttak ved hytta. Han tenkte det var bedre å ta sjansen på at hytteeieren tidsnok ville dukke opp – og da forhåpentlig ha forståelse for situasjonen.  Foto: Manuel Bustelo – En halvtime senere våknet eieren og lurte på hva i h… jeg drev med. Men han var vennligheten selv da jeg fikk forklart meg, og bød på frokost. Ikke ville han ha betalt for strømmen heller. Folk er fortsatt veldig hyggelige med elbilister, både i Norge og ellers i verden. 

Lager dokumentar 

Manuel forteller at reisefølget ble smått maniske under hele oppholdet i Nord-Norge på grunn av det evige lyset.   – Vi fikk knapt en blund på øyet, og følte oss nærmest «lost in time». Det var en fantastisk tur, en av de beste jeg har vært med på, sier Manuel, som var den eneste i følget som sov under åpen himmel under hele reisen.   Foto: Manuel Bustelo Et annet formål med ekspedisjonen, har vært å lage filmdokumentar. Den skal etter planen være klar til å vises på filmfestivaler fra november. Der vil man nok også kunne se hvordan eventyrerne stadig støtte på ivrige norske elbilister.    –  Vi ble for eksempel eskortert av entusiastiske medlemmer av Elbilforeningen på Atlanterhavsveien. Den var ubegripelig fin. Men hele Norge var flott, det samme gjelder alle menneskene vi møtte. Jeg vurderer faktisk å flytte hit.  Men når alt kommer til alt, var det egentlig verdt å kjøre 8400 kilometer på en drøy måned, selv om formålet er aldri så godt? Foto: Manuel Bustelo – Absolutt. Men neste gang skal jeg tilbringe mer tid utenfor bilen. Det ble nok kjøring, kan du si.  Har du lest denne artikkelen? En arktisk-elektrisk roadtrip – helt på grensen