Hopp til innhold

En elmotorsyklist på tur

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Michael Hansson er en av svært få elmotorsyklister i Norge. Ikke rart han vekker oppsikt når han kommer susende på sitt hvite lyn.

Michael Hansson er en skikkelig motorsykkelentusiast som både kjører elektrisk MC, bensinmotorsykkel og – på vinterstid – en Tesla. Den 50 år gamle svensken har gjort nordmann av seg og bor i Oslo, har kjørt MC i mange år, og hatt mange forskjellige sykler av ulike fabrikater opp gjennom årene. Nå kjører han en italienskprodusert elmotorsykkel av typen Energica Ego. Les også: Hvor blir det av den elektriske MC-våren?

Naturlige ladepauser

Michael forteller at han under vanlig bruk til og fra jobb lader han cirka en gang per uke. På landevei varer strømmen til omtrent 15–16 mil med halvaktiv kjøring.
Foto: Geir Strand
– Kjører jeg ekstremt økonomisk kan jeg klare 20 mil. Det betyr i en vanlig setting, med ladepause hver halvannen time. Det er et pauseintervall jeg også har når jeg kjører bensinsykkelen. Da er det godt med en beinstrekk, kaffe og is når sykkelen står til lading, forteller Michael. Dette tar ham rundt 20 minutter på en hurtigladestasjon. – Heldigvis bor jeg i Norge hvor ladestasjonene på Østlandet står svært tett. Sverige, kort og godt et sorgens kapittel sammenliknet med norske forhold. Jeg får ladet der også, og det finnes hurtigladestasjoner, men de er ikke særlig brukervennlige, sier Michael.

Fullblods racer

Foto: Privat
Michaels elektriske motorsykkel ser ut som en fullblods racer fra det motorglade Italia, men hvordan opplever han at den fungerer i praksis i det halvkalde nord? – I opplevd kvalitet er dette som en BMW, ingen tvil. Drømmen min er en BMW 1600 GT på strøm. Om BMW skulle finne på å tilby en slik, hadde kjøpt den på flekken. Men hvis Energica kan lage en sykkel med gode bagasjemuligheter og hardskallkofferter, ville det også vært en drøm. Løsningen min i dag med softbag og ryggsekk er litt halvveis. Sykkelen har nesten ingen bevegelige deler, så utgiftene han har går kun til strøm, kjedespray, dekk – og en sjelden gang oljeskift til kjølingen.

Billig i drift

Forsikringen er også overraskende billig for en som har adresse i Oslo: – Riktignok har jeg ikke full opptjening av bonus, siden jeg flyttet fra Sverige for ikke så lenge siden, men jeg betaler rundt 6.000 kroner i premie på Energica-en. Ved siden av sin nåværende elmotorsykkel, har han også en bensindrevet Honda VFR 800 2015-modell. Den har betydelig dyrere forsikring, og på grunn av for høye totale driftskostnader, vurderer han å selge den. – Når jeg sammenligner med driftsutgiftene på elmotorsykkelen, er det i grunnen et enkelt regnestykke, fastslår Michael.
Foto: Michael Hansson

Vekker oppsikt

Tidligere har Michael også eid en Zero, og er nå altså på sin andre elmotorsykkel. – Zero er veldig bra, faktisk en sykkel jeg kunne brukt på vinteren med piggdekk, da i DSR-varianten. Den har vindskjerming, varmeholker og lang rekkevidde, som passer godt til vinterbruk. Sammenlignet med Energica, kunne de ha lagt litt mer i bremsene, styringen og litt større dimensjon på dekkene. Den føles litt vinglete. Men bevares, til bykjøring og pendlerbruk er den en innertier, sier Michael.
Foto: Michael Hansson
Lyden på elmotorsykler er ganske spesiell – får han mye oppmerksomhet der han ferdes? – Ja, overraskende mye, faktisk. Alle slags motorsyklister er veldig nysgjerrige, og de fleste visste ikke at sykler som denne finnes, sier Michael, og forteller om en onsdag han kom kjørende til MC-treffpunktet Tyrigrava mens Harley-Davidson arrangerte visning av en rekke motorsykler, som MC-folket flokket seg rundt. Helt til Michael parkerte sitt nye elektriske råskinn av en motorsykkel. – Plutselig var Harley-standen tom for folk, flirer Michael. En lengre versjon av denne artikkelen er tidligere publisert i NMCUs medlemsblad MC-Bladet, og er gjengitt med tillatelse.