#elsykkeltour17 Berlin – København: Erfaringer og tips

Selv om nordmenn oftest ser til Danmark når det gjelder tilrettelegging for sykkel, så er tyskerne faktisk langt foran når det gjelder å legge til rette for sykling utenfor de store byene. Skilting, merking, traseer og kart – Tyskland er et supert land for sykling. Og de har til og med satt opp ladestasjoner for elsykler… Målet med turen var både å gjennomføre drømmen om å sykkel denne distansen – ved siden av å sjekke tilrettelegging for elsykkel. For når økningen i antall elsykler som blir solgt er så stor, så er det vel bare et tidsspørsmål før en større andel av oss elsyklister legger ut på lengre turer med sykkelen? Og går det greit å lade underveis? Starten Selve turen gikk fra Berlin til København. Syklene ble fraktet fra Oslo til Eskilstrup på Falster med bil. På grunn av litt vanskeligheter med å ta syklene på toget (!), ble vi kjørt med bil fra Eskilstrup og ned til Gedser. Derfra gikk fergen Gedser – Rostock. Fra fergehavnen syklet vi inn til Rostock by og tok toget til Berlin. Sykling i Berlin er uproblematisk og byen har traseer godt tilrettelagt. Men det er en annen historie enn vår.  Ruta Ruta vi syklet er ikke helt identisk med den «offisielle» ruta Berlin – København. Både på grunn av at vi hadde booket overnatting som ikke alltid lå inntil ruta og fordi det finnes så mange forskjellige ruter å velge. I Tyskland er det mange som er involvert i sykkelruter, både på nasjonalt, delstats- og kommunenivå. Og av og til syklet vi innom svært mange av dem samtidig. Og skiltingen er over vår norske fatteevne. Grundig skilting med ekstra klistremerker på stolper når det er langt mellom skiltene (se bilde). Her har norske myndigheter noe å lære (og til en viss grad også danske).  Turen  fra sted til sted: Dag 1: Berlin – Liebenwalde  8 mil Dag 2: Liebenwalde – Neustrelitz 8 mil Dag 3: Neustrelitz – Neu Gaarz 8 mil Dag 4: Neu Gaarz – Krakow am SEE – Bützow 10 mil Dag 5: Bützow  – Rostock (ferge Rostock – Gedser) – Ekskilstrup 10 mil Dag 6 Hviledag Dag 7: Eskilstrup – Rødvig 11 mil Dag 8: Rødvig – København 7 mil Kartene Sykkelboka Berlin – København er et godt utgangspunkt for oversiktsplanlegging av sykkelturen, og kan også gi en god del informasjon underveis. Vi hadde også med oss telefoner slik at vi kunne bruke Google maps. Den kan ikke umiddelbart anbefales, for Google maps ledet oss i enkelte tilfeller ut på helt ville veier, blant annet inn i blindveier, men i andre sammenhenger kunne Google gi oss nyttige tips. Men at Google anser forkjørsveier med 70 km hastighet uten skulder som en sykkelvei, er helt forunderlig og noe som må fjernes. I tillegg er ikke mobilnettet alltid like godt utbygd langs ruta (varierer med hva slags abonnement du har). Det finnes løsninger for nedlasting av ruter på forhånd, noe vi ikke gjorde. Det beste grepet viste seg var å kjøpe lokale, oppdaterte, vannfaste kart med god nok ekvidistanse til å se småveiene og til en viss grad underlaget. Det ga oss noen strålende omveier i skogen vi eller ikke ville tatt – fordi vi ikke visste om underlaget holdt til syklene. På de siste kartene var også merket av ladestasjoner for elsykler. Ladingen underveis Nettsiden Berlin – Copenhagen har lagt inn ikoner i det nettbaserte kartet for ladestasjonene. På tysk side menes det ladestasjoner som et skap eller tilgjengelig kontakt der man kan lade underveis. (Men på en av ladestasjonene måtte man ha et eget chip-kort for å åpne skapet. Dette var ikke tilgjengelig utenfor åpningstid). På dansk side finnes det ikke slike skap, men det finnes en rekke overnattingssteder som er merket av som ladestasjon på nettsiden. Det virker det som det i Danmark er nok at overnattingsstedet tilbyr kontakt innendørs mens du sover for at man skal bli oppført som ladestasjon, men for oss er jo helt innlysende. Kontakter er da til for å brukes, men en ladestasjon er det dog ikke. Den tyske appen og nettstedet som skal gi oversikt over ladestasjoner: fahrrad.de  er ikke særlig godt dekket i nord-Tyskland.  Mens de nyeste vannfaste lokale kartene i Tyskland har lagt inn ladestasjoner – og de var etterrettelige og til offentlig og gratis bruk – gjerne lagt til museum eller butikker. Ikke kult å «tigge» strøm Når det er sagt – det er fullt mulig å gå inn på restauranter og kafeer og spørre om det er mulig å lade. Noen sa nei, selv om vi bestilte middag. Andre sa ja umiddelbart, mens noen måtte overtales. Det er nok stor uvitenhet om hvor mye strøm man bruker til å lade i halvannen times tid, og strømprisene er også høyere enn i Norge. Også inne på en turistinformasjon sa de nei til lading, mens et annet sted sa da «Ja, natürlich» med en gang. Det å gå rundt nesten å tigge om å få lade, er ingen god følelse, og noe du ikke har lyst til å bruke tiden din på.  Det morsomste stedet vi fikk ladet, var inne i et fiskerøkeri – etter en del argumentasjon. Men da kjøpte vi mye røkt fisk også, mens vi ventet. Det var altså ingen problemer med å lade på natta og starte med full-ladede batterier på morgenen. (Bortsett fra den dagen vi ble utsatt for tysk enøk; at strømmen kuttet når vi slokket lyset på rommet, slik at batteriet ikke ble ladet i løpet av natta). Oppsummert er tyskerne suverent best når det gjelder tilrettelegging for lading av elsykler. Langs ruta fantes det skap, kontakter og skilt som viser at det er tenkt tilrettelegging for denne etterhvert store gruppen som kommer. Men ladepunktene kan gjerne bli flere – skal det bli enda enklere for oss elsyklister. Og vi som sykler – el eller ikke – legger jo gjerne igjen litt penger når vi først stopper. Syklene og utstyret Syklene fikk vi for anledningen lånt av Stians sport og Ecoride. Den ene sykkelen (Merida) hadde midtmotor, mens Ecoride-sykkelen hadde bakhjulsmotor. Begge ble utstyrt med større batteri enn standard for syklene (hhv 500 Wh og 17, 5 A). Midtmotoren en i utgangspunktet en mer balansert sykkel, og den oppleves som jevnere å sykle på. Mens med bakhjulsmotoren opplever du et skyv som kan beskrives mer som en moped-følelse. Begge klarte turen bra. Merida-sykkelen fikk vanntette sykkelvesker, mens Ecoride-sykkelen fikk åpne kurver foran og bak – litt mer kontinental stil. Ideelt sett burde nok Ecoride-sykkelen fått mer tyngde foran, for å balansere sykkelen. Men det var forsøket verdt – og kanskje nordmenn snart oppdager fordelen ved åpne kurver? På grunn av tung last og en litt tyngre rytter, brukte Merida-sykkelen mer batteri. På den andre siden, Bosch-batteriet lades relativt fort opp. Dekk med liten rullemotstand er viktig, og det hadde begge syklene. Men dekkene må ikke være for smale på en slik tur, fordi underlaget er så variert. Brostensidyll og skogsstier er begge fantastiske opplevelser, men for smale dekk kan gjøre at konsentrasjonen må rettes mot å holde balansen – og ikke å se på omgivelsene. Og at underlaget varierte, kan vi skrive under på. Gjennom små landsbyer med flere hundre år gammel brostein – til helt nylagt asfalt på sykkelveier. Vi som sykler i kjoler Antrekket må også kommenteres. Vi syklet i kjoler og sandaler. Kjoler er jo svært behagelig å sykle i, og gjør at du føler deg vel også når du går rett fra sykkelen og til spisestedet du stopper ved. Sandaler er utrolig praktisk – og tåler regn og sol. Du blir ikke svett på bena. Kommer det regn eller kaldt vær, tar du på ullsokker inni sandalene. Du får også de legendariske solstripene på føttene, der sandalene ikke dekker. Det er et hederstegn for syklister. Snitthastighetene på den første dagen var 16,4. Årsaken er at vi syklet i Berlin, med mye stopp og kryss. Framme i København hadde snitthastigheten kommet opp i 20 km. Overnatting Vi booket overnatting i Tyskland på forhånd før vi dro. Jo flere personer som reiser, desto viktigere er det å ha booket i ferien. I Danmark satset vi på å booke underveis. Det kan være litt stressende, og kan bli dyrt dersom overnattingsstedene er fulle. Vi forsøkte i forkant å bruke den tyske sykkelorganisasjonens Adfcs app: Bett und bike. Her er det samlet overnattingssteder som har lagt tilrette for sykkel, men den er tungvint å bruke. Beklageligvis, for intensjonen er god. Heldigvis så er mange av de tyske overnattingsstedene vant til sykkelturister, og alle de vi besøkte hadde plass for å låse sykkelen inn. De fleste hadde også kontakter til bruk i garasjen, men ikke alle virket med lyset slått av. (viktig ting å merke seg.) Slik lå vi:  Her er våre overnattingssteder i Tyskland (prisen på disse var mellom 500 og 800 kroner for et dobbeltrom): Days Hotel Liebenwalde Preußischer Hof, Liebenwald (Gammelt slott som blant annet var brukt til hesteoppdrett.) Basiskulturfabrik Öko-Hotel, Neistrelitz (Gammelt industrilokale der de lagde fliser til kakkelovner) Hostel Domäne Neu Gaarz, Neu Gaarz (Slott som kunne tilby både rimelig hostel og litt dyrere hotell-rom. Opprinnelig et golf-hotell, med stor hage, springvann og egen innsjø m/båt til låns) B&B Mühlenvilla am Bützower Hafen, Bützow (Et herskapelig hus med to hyggelige og smakfulle rom til leie. Nydelig hage, mulighet for massasje, hyggelige verter og egen brygge ut mot vannet) I Danmark lå vi to netter privat (hviledagen) Stevns klint strandpension, Rødvig (Rimelig strandpensjon med stort kjøkken og oppholdsrom, rett ved siden av et stort og hyggelig strandhotell med restaurant) Severdigheter underveis Både severdighetene og naturopplevelsene er mange langs denne ruta. Skal du oppleve en del av disse underveis, bør du vurdere lengden på sykkelturen hver dag. Vi sykler på historisk grunn i Tyskland. Konsentrasjonsleirene Sachsenhausen (Oranienburg) og Ravensbrück (kvinneleir) i Fürstenberg ligger langs sykkelruta. Vi syklet også gjennom noen store skogpartier som var nasjonalparker, og langs elva Havel med mange ulike sluser, og spennende kulturhistorie knyttet til vann. Både produksjon av porselen til kakkelovn (Neustrelitz) og mursteinsproduksjon og toghistorie ved kulturopplevelsessenteret Ziegeleipark. Rett sør for Neustrelitz kan man også besøke et opplevelsessenter for fornybar energi.  www.leea-mv.de I Danmark var vi innom labyrintparken sør på Sjælland. Hviledagen på Falster ble brukt i middelaldersenteret i Nykøbing. På en sykkeltur rekker man jo aldri alt. Den må ses på som en smakebit på et område du kan komme tilbake til senere.  Sterkeste duft: Lindetrærne som blomstret hele veien fra Berlin til Rostock. Rareste opplevelse: En bitteliten landsby hvor vi søndag ettermiddag fant restene av et 40-årslag. De var ikke ferdige med festen, og åpnet puben sin for oss – og fortsatte festingen. Beste matopplevelse: Tyskland: Suppe og pasta på overnattingsstedet Domaine Neu Gaarz. Danmark: Smørrebrød-lunsj ved småbåthavna i Greve. Fineste kunstopplevelse: Keramikkverkstedet i Groß Breesen Smarteste medbragte sykkeldings: Gelpute og strips Kuleste sykkelsjappe: Brobike i Kalvehave (Egen utvendig automat for schwalbe-slanger) Mest overraskende dyreopplevelse: Reven som gikk gatelangs i Berlin. Rådyret som spratt ut fra et kratt to meter unna. Alle hønsehaukene i Tyskland.