Hopp til innhold

Elbilannonsering lokker til å klikke

Om vi tilhører skaren av mennesker som synes annonser og reklame er støy, så blir ikke det tema i denne artikkelen.

Sant å si så lar vi oss lokke av annonser for det vi interesserer oss for. Det er gøy å klikke seg inn på annonser som omhander elbil, eller i det minste søke seg til sjansen til å finne noe om elbil bakom annonsen. 

Som sagt så gjort. For noen dager siden observerte vi en Peugeotannonse som omhandlet prøvekjøring. Dette er gøy og gratis, slår annonsen fast. Vi klikket oss lystig videre. En prøvetur i Peugeot iOn lokket i det fjerne.

OK. Ubetenksomt la vi inn alle våre data med navn, nummer og mailadresse. Vi krysser av at vi ikke ønsket en masse reklame i etterkant, og klikket enter. Så var det bare å vente på responsen.

Noen ganger når denne øvelsen gjennomføres, skjer det overhodet ikke noe mer. Selvsagt kan man si at det var jo bra, for da slapp man masete selgere. Så tenker man litt over dette. Vi har faktisk bedt om en oppfølging, og da går det over til å bli en forventning om å bli fulgt opp. Om da selgeren ikke tar kontakt, så får man en omvendt reaksjon. Fra å synes at det er mas, til at man forventer oppmerksomhet.

Peugeot hadde i alle fall fått vårt klikk, og vi ventet i spenning. Og det skal de ha. Det tok ikke lang tid fra vi klikket til et automatisk standardsvar om at henvendelsen var mottatt og at vi skulle høre fra dem snart igjen, lå i innboksen.

Ganske riktig, det tok ikke lang tid før vi fikk en ny mail, der lån av en iOn ble tilbudt. Kjempefint tenkte vi, og svarte at vi kunne tenke oss å prøve en iOn i noen dager for å sjekke om den kunne fungere for oss i vår hverdag. Peugeot svarte at det lot seg gjøre, og bilen ble stillt til rådighet fra en mandag til en onsdag.

De tre ganske like bilene Citroën, Mitsubishi og Peugeot med etternavnene C-ZERO, i-MiEV og iOn er og blir skikkelig gode by- og nærtrafikkbiler. Vi kjenner dem godt nå, så det var som å komme hjem da vi på mandagen inntok førerplassen på iOnen.

Peugeot iOnIgjen og igjen slår det oss at kritikken mot elbilene er fullstendig på jordet. Hvem sitter vel og savner vibrasjoner og brumming når man sitter i kø? Lydløs fremferd i byhastighet bør være en selvfølge. Å slippe ut giftige gasser i lokalmiljøet, er i bunn og grunn uakseptabelt.

Praktisk manøvreringsdyktighet i byen er egentlig mangelvare i de fleste biler. Det er ikke tilfellet i disse elbilene som vi omtaler som trillingene. iOn og søsknene dens snur faktisk på den berømte femøringen. Vi gleder oss storveis over sånne ting.

Blant andre ting som gleder oss, kan nevnes:

Kort sagt er dette det ideelle kjøretøyet for 80-90% av transportbehovet.

I testperioden skulle også Peugeot iOn få seg en langtur. Fra oss til Gardermoen er det 108 kilometer tur-retur. Kona skulle dit for å fly videre, så vi tok Ionen. Fullladet dro vi av sted. Litt kjølig i luften var det, og iOnen lovet at vi hadde 116 kilometer rekkevidde. Ville det holde?

Selvsagt holdt det. Med 6 kilometers margin. På veien opp og ned hadde vi ikke laget kø, vi hadde hørt på radio og i kupéen hadde vi hatt en grei temperatur. Vi hadde spart omgivelsene for utslipp, og vi hadde støyet mindre enn de andre. Vibrasjoner og brumming var vi spart for. Hva mer kunne man forlange?

Peugeot iOnResten av dagen skulle det ikke kjøres så mye, så iOnen fikk ny tilførsel av flere ladde partikler gjennom ladeledningen i garasjen .

Kan det være så mye å skrive om dette her da?

Det ser ut til at vi er nødt til å gjøre det. Skrive om disse positive opplevelsene. Om og om igjen. Øvrig media er fortsatt fulle av fordommer som kort rekkevidde, frosne kropper i kalde biler, strømstans og det som verre er. Neste gang noen spør oss om elbil, skal vi heller ta opp temaet: «Kostnader ved kamremsbytte».

På onsdagen ble iOnen levert tilbake. Så nå er det din tur til å prøvekjøre og bli overbevist. Og du, spør hva et kamremsbytte koster på iOn etter at du har prøvet den. God tur!