Hopp til innhold

Motorvei-test av Hyundai IONIQ 6 LR AWD: Bilen som får deg til å glemme R-ordet

SPISER MOTORVEI: Hyundai IONIQ 6 har en særpreget og effektiv design som gir god rekkevidde også i høyere hastigheter. Den skulle bare hatt litt mer plass bakerst. Alle foto: Ståle Frydenlund

Når du kan kjøre nesten 500 kilometer i motorvei-hastighet og ladingen er lynkjapp, er det ikke så mye mer å diskutere rundt rekkevidde.

I hvert fall ikke når du kan kjøre nye 400 kilometer etter et ladestopp på under 20 minutter.

Men over til hovedtemaet: Jeg har nemlig hatt en kjepphest i mange år.

Kjepphesten heter luftmotstand. Rettere sagt: Få den ned.

I det ligger det mange muligheter, og muligheten til å diskutere temaet har jeg benyttet i møter med en lang rekke bilprodusenter.

Med sin IONIQ 6 har Hyundai svart på mye av det jeg har etterlyst gjennom årene. Men det mangler litt, som jeg skal komme tilbake til.

Den samme bilmodellen, med kun bakhjulsdrift, kjørte vi over Hardangervidda i vinter, og den kom seg fra Drammen til Bergen på én lading:

Test av Hyundai Ioniq 6 Long Range RWD Premium:

Klarer vi Drammen–Bergen på vinterføre – uten å lade?

I og med at vi gjennomgikk modellen grundig sist, skal denne saken først og fremst handle om hva som skjer når tilsvarende bil tilbakelegger lengre distanser i høyere hastigheter under gode forhold.

Denne gang er bilen utstyrt med drift på alle fire, som ofte betyr redusert rekkevidde sammenlignet med drift kun på én aksel. Det betyr at den bakhjulsdrevne utgaven vil gjøre samme jobb enda bedre.

Grunnleggende prinsipp

En bil med høyt og vertikalt frontareal må dytte på mye luft. I sin tur blir dermed energiforbruket høyt / høyere enn hos en personbil som ligger nærmere bakken.

Dette er med andre ord en typisk utfordring for varebiler og SUV-er med ruvende frontpartier.

Jeg vil anta at det er gjennomdrøftet hos de ulike bilprodusentene, der designere møter ingeniører. Markedsfolkene får gjerne siste ordet.

LAV: IONIQ 6 rager 1,49 meter over havet, eller bakken om du vil. Bakkeklaringen på den effektive elbilmodellen er omtrent 14 centimeter av denne høyden.

For markedet vil jo ha SUV, eller? Og en SUV er som regel høyreist, som igjen betyr at den får høyere energiforbruk enn en lavere bil.

Greit nok så lenge man har fornybar kraft for hånden, og ikke har noe problem med å lade oftere enn strengt tatt nødvendig.

Men er det den beste veien å gå? Neppe.

Det er her biler som IONIQ 6 gir svarene på de opplagte spørsmålene.

Mer som dette?

Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!

Gir frihet på batteristørrelse

Denne saken handler ikke bare om luftmotstand. Den handler også om batteristørrelse og valg av dekk og felger.

Dersom luftmotstanden er lav, har man kjøpt seg et aldri så lite frikort.

Man kan, i hvert fall i teorien, satse på en mindre og lettere batteripakke. Lettere bil bidrar relativt sett til større aksjonsradius på mindre energi.

Batteripakken i IONIQ 6 er å anse som mellomstor, den skal ha rundt 74 kilowattimer (kWt) tilgjengelig til kjøring. Denne testen gir imidlertid grunn til å tro at det er vesentlig mer, noe jeg skal komme tilbake til.

25 PROSENT: Batteripakken utgjør litt under en fjerdedel av testbilens vekt.

Og hjulstørrelsen er viktig. For hver tomme opp eller ned, med tilsvarende rulleflate, endrer forbruket seg typisk fem prosent. Det har våre gjentatte tester vist gjennom mange år.

Testbilen her har ganske tette, 18-tommer store felger med den relativt beskjedne dekkdimensjonen 225/55 R18.

Dermed bruker denne bilen i utgangspunktet omtrent ti prosent mindre energi enn den tilsvarende på 20-tommere (som toppmodellen har).

Ut på motorveien

Med de grunnleggende prinsippene i bakhodet, legger vi ut på en uvanlig lang motorveitest langs E18.

Den går fra Drammen til Grimstad, en strekning med overveiende andel firefeltsvei med en variasjon mellom 100 og 110 km/t fartsgrense.

Vi holder ikke noe tilbake, men legger heller ikke på nevneverdig «moms». Turen kjøres uten adaptiv cruisekontroll, men med aktiv bruk av bilens muligheter til å gjenvinne bremseenergi.

Her har Hyundai ett av de beste oppsettene på markedet. Via hendler på rattet kan man velge alt fra motstandsfri rulling til maks motorbrems.

Etter 100 kilometer kjørt, på Langangen-brua, har bilen satt til livs 20 prosent av batterikapasiteten. Og det med en gjennomsnittsfart på 103 km/t.

Alle detaljene om forbruk og forutsetninger kan du sjekke i tabellen under, før vi går videre til en enkel oppsummering.

Som vi kan se var avviket i hastighet på tur og retur neglisjerbart. Det samme gjelder strømforbruket, på 43-44 prosent av tilgjengelig kapasitet hver vei.

Med totalt 449 kilometer kjørt, antydet bilen at den ville klare rundt 50 til.

Det er meget bra, og særlig når du kan stoppe og lade til 80 prosent på under 20 minutter.

EGENART: Den som er opptatt av bildesign vil nok tenke at Hyundai har hentet inspirasjon til IONIQ 6 både her og der. Meningene er delte, men formen bakerst fjerner en god del poeng på kontoen for praktikalitet.

Hyundai-vanen tro begynte imidlertid også denne bilen å etterspørre lading da 20 prosent av batterikapasiteten gjensto.

Dette er forresten også – merkelig nok – nedre grense for hvor langt ned Hyundai tillater forvarming før lynlading vinterstid.

Lading-ekstravagansa

Det er egentlig bare ett problem med lading av 800V-bilene fra Hyundai (og Kia), og det er at det er litt for få av de ordentlig raske lynladestasjonene med teoretisk maksfart opp mot 300 kW.

Denne gang passet det ikke å bruke Ionity, som er det sikreste kortet med tanke på makseffekt.

I stedet lander vi ved en Kople-lynlader med halve spenningen og makseffekt på 180 kilowatt (kW).

Forrige gang vi besøkte samme lynlader opplevde vi at den delte effekten på to, til tross for at kun én bil var tilkoblet. Denne gang var det praktisk talt full effekt hele veien. Bra!

Konklusjonen ble en ladetid fra 10 til 80 prosent på 19:30. Med dønn stabil og høy effekt, er lynlading nesten bare moro.

IONIQ 6 klarer seg fint – selv uten tilgang til makseffekt. Først ved 65-70 prosent faller effekten ned til 164 og deretter 152 kW.

Ved fullføring av normalintervallet, ved 80 prosent, er effekten fortsatt solide 121 kW.

KULE: Jada, IONIQ 6 lynlader som ei kule. Det er sjelden vi synes det er direkte gøy å hurtig- eller lynlade. Men her var vi slett ikke langt unna ladelykke. Og det kunne vært enda bedre.

I løpet av ladetesten fyller vi opp 83 prosent av batteriet (7-90). Det tilsvarer 66,36 kWt.

Om vi går ut fra et tap i overføringen på 5-6 prosent, betyr det at bilen har 75-76 kWt tilgjengelig til kjøring. Det er mer enn vi tidligere har kommet fram til hos Hyundai / Kia, nemlig 73-74.

Når vi sammenligner med tester av to andre modeller, fra Tesla og BMW, er ladekurven påfallende mye bedre hos Hyundai. Og forskjellen kunne altså vært enda større på en enda raskere lynlader.

Merk at IONIQ 6 (og 5) har mulighet til å forvarme batteriet, i likhet med de nevnte konkurrentene, ved hjelp av egen energi.

Det er spesielt nyttig i forkant av at du skal hurtig- og lynlading i vinterhalvåret.

TETTE: Semitette felger har vist seg å være best med tanke på energieffektivitet. Med beskjeden felg- og dekkdimensjon blir aksjonsradiusen enda bedre.

Funksjonen aktiveres ved bruk av navigasjon til aktuell ladestasjon, men fungerer enn så lenge kun ned til 20 prosent batterikapasitet.

Dermed tillates du ikke å tøye rekkevidde-strikken når det er kaldt, til tross for at 20 prosent tilsvarer mer enn 14 kilowattimer av batteripakkens tilgjengelige kapasitet.

Konklusjon: Her har dere oppskriften

IONIQ 6 er et relativt folkelig og tydelig eksempel på at aerodynamisk design er veien å gå for å oppnå solid aksjonsradius.

Dersom du går for bakhjulsdrift, er det mulig å komme under momstaket på 500.000 kroner.

Og akkurat nå er det faktisk kampanjetilbud på alle IONIQ 6-modellene, hvor du kan velge mellom inntil 90.000 kroner i avslag på prisen, eller en kampanjerente på 1,99 prosent.

De fleste moderne elbiler er i dag i stand til å tilbakelegge lengre distanser på landevei, men det er også eksempler på modeller med større eller mindre reduksjon i aksjonsradius på motorvei.

Hovedgrunnene ligger i luftmotstand og hjulstørrelse.

TRANGT: IONIQ 6 hadde fungert vesentlig bedre med en full kombiluke. Og aller best dersom den var designet som en «shooting brake», altså en stasjonsvogn.

IONIQ 6 er ett av de beste eksemplene på en elbil som håndterer motorvei med stil, på samme måte som eksempelvis Tesla Model S har gjort i ti år. Og det til tross for at begge er rundt fem meter lange og vekten bikker to tonn.

Markedssituasjonen har imidlertid bidratt til at den effektive Hyundai-modellen ikke har solgt stort siden den dukket opp i vinter.

KRYMPER: Vår testbil hadde firehjulsdrift. Da krymper frunk-volumet til 12 liter, mens bakhjulsdrevne utgaver har mer anvendelige 45 liter lagringsplass under panseret.

Én hypotese kan være at formatet er feil for nordmenn. Målt i liter (401) står bagasjerommet til ok-minus. Lasteåpningen er imidlertid trang og upraktisk, noe som svekker modellens muligheter som familiebil.

Du finner imidlertid en mini-frunk, men den rommer ikke annet enn et par ladekabler.

FORM: Rekk opp hånda dersom du er helt uberørt av formspråket. Det store spørsmålet er om form eller funksjon bør være styrende.

Om IONIQ 6 hadde truffet markedet som en såkalt «shooting brake», altså en stasjonsvognutgave over samme lest, hadde det blitt andre boller.

Tenk på Porsche Taycan Sport / Cross Turismo, og se for deg hvordan det kunne funket hos Hyundai – attpåtil med tilhengervekt på 1.500 kilo. På taket kan du allerede laste 80 kilo.

Ingen dårlig deal. Hører dere, Hyundai?

Ladeklubben, ElbilAppen og den blå ladebrikken

Bli medlem!

Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!

Les også