Elbilforeningens leder for fag og rådgivning, Erik Lorentzen, og seniorrådgiver Hulda Tronstad var tidlig på’n i dag. Duoen skal kjøre store deler av Sverige og Danmark de nærmeste dagene, og vise at elbilferie i Skandinavia ikke er noen utfordring når du er utrustet med vår nye blå ladebrikke.
Turen i seg selv var ikke årsaken til at dagen startet litt ekstra tidlig. Snarere at bilen og våre to representanter var begunstiget med et fyldig innslag på TV 2s populære «God morgen Norge».
Vi har dessverre ikke lov til å lenke direkte til innslaget her, men oppfordrer alle som gikk glipp av det til å logge seg på TV 2 og se det i opptak der.
Vi kommer tilbake med fyldige oppdateringer også fra denne turen etterhvert som Erik og Hulda begynner å sanke erfaringer langs veien hos våre naboer i øst og sør.
Foreløpig meldes det om god stemning i bilen og gryende kjendisstatus på Ica i Sverige.
I mellomtiden serverer vi dagens reisebrev fra vårt team på vei nedover i Europa. Dette er en oppsummering av dag tre, de to foregående kan dere lese via lenkene under.
Vi skulle egentlig vært ved Como-sjøen og badet nå. I stedet sitter vi på et bilverksted i Tyskland.
Det har nesten sluttet å regne når vi plugger ut Mustangen fra ladestolpen ved togstasjonen vi har tanket strøm på i løpet av natten, og vi starter for første gang siden avreisen fra Oslo med 100 prosent på batteriet.
God stemning i bilen, vi føler det går mot lysere tider.
Vi skal ikke få helt rett i det.
Trippeltasking i Tyskland
Vi har droppet frokosten og mesker oss med smoothie, kaffe og croissant i bilen. Ladelubben-ekspressen raser videre i vilt kaloritt.
Etter alt plaskregnet i går har skoa til enten EV’s eller Butt-Head gått fløyten – vi klarer ikke helt å bli enige om hvem som er hvem – og vår egen James «Cameron» camera-man vil ikke legge seg opp i feiden og forholder seg nøytral.
Uansett, én av oss går rundt i den andres to-størrelser-for-små-Birkenstocks siden skoa er kondemnert, og etter et par timer på veien klarer alle å bli enige om at vi trenger å finne et sted der vi både kan lade og kjøpe sko.
Dette magiske mulitaskestedet viser seg å være Fulder, og vi klarer faktisk å trippeltaske: Sko blir kjøpt, en tysker med Taycan blir hjulpet i mål med lynladingen han bakser med av Elbilforeningens wattnisser – og vi får selv ladet ved to ulike lynladestasjoner.
Rett og slett fordi vi fikk lyst til å teste.
Den derre blå ladebrikken vi maser om, den har vi etter hvert som turen skrider frem fint lite å utsette på.
93 prosent stappmette
Vi kjører et stykke igjen, og bestemmer oss for å lade igjen på Elbilforeningen-manér: Vi lader når vi kan, ikke når vi må.
Derfor har vi stoppet her for å få oss litt strøm vi strengt tatt ikke trenger akkurat nå.
Bak oss er et noen Tesla-superchargere og et gigantisk bygg formet som et egg. Vi tror det må være Elon Musks oppfølger til sitt Space-X-prosjekt: et slags Space-egg.
Bak ladestasjonene ligger en restaurant som frister med asiatisk buffet for ti euro.
Der er det et førtitalls munnbinnbekledte pensjonister som propper seg fulle for en tier.
Vi gjør det samme. Ladelubben når nye vekthøyder.
Omtrent som med bilen trengte vi ikke spise, men vi propper både bilen og oss selv til godt over 90 prosent.
Strek i regningen
Vi vralter til bilen og suser av gårde.
Vi legger oss bak en trailer med en håndksrevet plakat på bakdøra: «Help Ukraina – Putin stop the war».
Vi kunne ikke vært mer enige. Bakteppet med krigen gjør at det generelt føles noe underlig å dra på biltur gjennom Europa.
Mer rekker vi ikke tenke på tragedien i Ukraina akkurat da, for nå skjer det noe merkelig:
Det klikker i passasjerdøren foran, og vips så er døren åpen.
Siden vi ligger i greit over hundre, sørger lufttrykket for at døren ikke åpner seg på fullt gap. Men rart er det jo.
Vi ringer til Ford i Norge, som beklager på det sterkeste og setter et større apparat i sving.
For å gjøre en lang historie kort, ender vi opp på et verksted i Würtzburg, snaut 30 mil nordvest for München.
Foto: Martin Thronsen
Timene går …
Vi gir fra oss bilene til tyskerne og slenger oss ned for å vente i dype sorte skinnsofaer. De har god kaffe av alle slag fra en fancy kaffemaskin. De har eplejuice og vann på flaske. Dette skal gå fint.
Så lenge det går kjapt.
Det går ikke kjapt. Vi sitter der i en time.
To timer.
Tre timer.
Tampen begynner å brenne. Vi har egentlig bare tiden og veien, og her sitter vi og koper.
Vi er litt glade for at det ikke er elbilproblematikk som sådan dette dreier seg om. Alle nye biler bader i masse elektronikk. Dette kunne skjedd den beste bilen i alle leire, fossile eller elektriske.
Men det hjelper oss lite her og nå.
VENTETID: Foto- og videoansvarlig Jamieson Pothecary og rådgiver Lars Lund Godbolt forsøker å ta livet med ro hos Ford i Würzburg. Foto: Martin Thronsen
Würzburg i stedet for Vaduz
Til slutt er det ingen vei utenom. Vi innser at natten kommer til å tilbringes i Würzburg, delstaten Bayerns femte største by, med 125.000 innbyggere.
Nå har vi plutselig et hotell å avbestille i Liechtenstein, som var dagens opprinnelige reiesemål.
«Det er litt sent å avbestille det nå», sier de der, og legger til at beløpet vil bli trukket fra kortene våre.
Møkkafolk!
I tillegg må vi bestille hotell her i Würtzburg. Håper vi finner et med svømmebasseng.
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
