Derfor er jeg uenig med Geir H. Moshuus
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fredagens kronikk på elbil.dev05.dekodes.no var for meg vanskelig både å lese og å forstå. Den er springende i resonnementene, synser om design og den er preget av konspiratorisk tenkning.
TILSVAR: Det til tross for at skribenten på slutten tar avstand fra konspirasjonsteoriene han selv lanserer.
Men la oss ta utgangspunktet først. Geir H. Moshuus skriver, i starten av kommentaren, «som bilkjøpere flest har jeg har to krav»:
- Den skal ha plass til hele familien.
- Den skal ha rekkevidde som en vanlig bil.»
Dette er ikke de fleste bilkjøperes utgangspunkt. Det er noen bilkjøperes utgangspunkt.
Og det viser manglende forståelse for hva som blir arbeidet med i denne bilutviklingen. Utsagnet minner litt om han som ikke ville bade før han kunne svømme. Det ble ingen bading på ham. Eller sagt på en annen måte: Man må lære å krype før man lærer å gå!
Baserte seg på kjørelengde
Og krypestadiet har pågått en stund, det kan jeg innrømme. Men batteri har vist seg å være en vanskelig materie. Og der er det andre vurderinger enn de du promoterer som er lagt til grunn for beslutningene omkring elbilene. Disse vurderingene bygger på følgende fundament:
Vegvesenet gjorde en undersøkelse en gang mellom 2000 og 2005 der de sjekket ut hvor langt en norsk gjennomsnittsbil kjører hver dag. Det var cirka 45 km. Da BMW startet utviklingen av i3, bygde de først rundt 300 Minier med rekkevidde på omtrent 300 kilometer. Disse lånte de ut til sine kunder og kontakter som så kjørte bilene.
Det BMW var interessert i å finne ut var: Hvor langt ble bilen kjørt i sin alminnelighet hver dag. Resultatet var overraskende; cirka 50 kilometer. Som en konklusjon på dette så doblet BMW tilgjengelig erfaringsmessig behov og la til rundt 50 kilometer sånn for syns skyld. Derfor har BMW i3 en kjørelengde opp mot 150 kilometer.
Disse tallene er hele tiden blitt sjekket opp mot hvordan folk bruker bilene sine, senest i denne undersøkelsen som er omtalt i denne artikkelen.
Tjene mest mulig penger?
Konklusjonen er at det store markedet ikke trenger en elbil med 600 kilometer rekkevidde og som kun kan lades effektivt ved den lokale trafostasjonen. I tillegg så er det et stort marked i de husholdningene som har to biler. I Norge er det cirka 650.000 slike husholdninger. Bare det å få inn en elbil i alle disse husholdningene vil representere en stor miljøgevinst.
Når det gjelder Moshuus´ ønske om at hele familien skal få plass så er det prisverdig, men når en ser hvor mange som sitter i en gjennomsnittlig bil som står i køen i dagningen, så hadde de fleste i den køen kommet greit fra det selv på en motorsykkel.
Transporten inn og ut av byene må også forholde seg til arealeffektivitet og ikke bare energieffektivitet og forurensning.
Med hensyn til din gjennomgang av bilpolitikken til produsentene så kan den sikkert langt på vei beskrive noe som er riktig. Oppsummert er det omtrent slik. En produsent har (normalt) bare en interesse, og det er å tjene mest mulig penger.
Men det er et legitimt mål.
Gravde en grav for andre
Det er derfor samfunnet holder seg med lover og reguleringer for å holde denne målsettingen under kontroll. Og det er derfor vi har et politisk system som blant annet inneholder valg, slik at folk flest skal få uttale seg om hvor grensen mellom samfunnets behov og kapitalens ønsker skal dras. Og industrien har også en legal stemme i denne debatten.
Men det som skjedde i USA rundt årtusenskiftet forteller oss at det politiske systemet i USA er svakt når det møter storkapitalen. Vi får arbeide for at det politiske systemet i Europa kommer bedre fra det.
Personlig synes jeg GMs besøk i amerikansk konkurslov kap. 11 var vel fortjent. De gravde en grav for andre, men gikk i den selv. Hadde de skilt ut elbilsatsingen i en egen forretningsenhet, ville de hatt mye større fleksibilitet da problemene tårnet seg opp.
Og: Elbilverdenen hadde da helt sikkert sett forskjellig ut i dag. Men da hadde vi kanskje ikke hatt en produsent som så til de grader hengir seg til en filosofi der rekkevidde er sentral.
Litt skuffet over elektrisk B-Klasse
Som forbrukere må vi ta innover oss at vi stemmer ikke bare med stemmeseddelen, vi stemmer også med pengeseddelen. Skal vi få på plass elbilen, så må vi kjøpe den og bruke den, selv om den har sine svakheter. I den grad vi kjøper og bruker fossilbilen, så fremmer vi den teknologien. Men det var kanskje det motsatte vi ville?
Når dette er sagt, kan også jeg innrømme at jeg drømmer om en staselig elsedan med lang rekkevidde og lav pris. Men det kommer litt i klassen «kjekt å ha».
Men heller ikke jeg vil være større på det enn at jeg innrømmer at også jeg ble litt skuffet over Mercedes-Benz´ nye elbil, B-Klasse Electric Drive. Den lovet så mye, holder en god del, men snublet på målstreken med hensyn til å bli den ultimate europeiske elbilen. Noe Mercedes-Benz ville hatt stor ære av å levere.
Dette er det jeg mener kunne ha brakt Mercedes-Benz over målstreken. Jeg vil da ta utgangspunkt i det samarbeidetet de har med Tesla. De burde i tillegg til det de har lånt inn, gått for Teslas europeiske løsning for hurtiglading. Elbilen deres, som har god rekkevidde, ikke tvil om det, burde ha fått litt til.
Håper Mercedes-Benz melder overgang
Et batteri på 50 kWt brutto ville gitt den rekkevidden som åpnet for muligheten til å benytte Tesla sitt superladenettverk. Mercedes-Benz burde så ha gitt kundene sine en mulighet til å kjøpe seg inn i dette ladenettverket. At bilen har en ombordlader som har makseffekt på 11 kW er uproblematisk. I et vanlig hushold er dette det maksimale en kan forvente å få bruke på bilen. Resten av huset skal også fungere.
Som en oppsummering vil jeg hevde at selv om det for noen er litt kjipt at elbilen fortsatt er en bil som først og fremst egner seg til lokal kjøring, må man innse at det er her den kan ha sin store betydning. Det handler om forurensing og støy. Holdt opp mot de små resursene som er brukt i utviklingen av elbilen, er resultatet til å leve med.
Men resultatet kan bli mye bedre dersom vi som tror på denne teknologien bruker den.
Så er det å håpe at Mercedes-Benz vil melde overgang til det laget som har de store vyene om hvordan dette kan gjøres. Gå for Teslas europeiske ladeløsning. Det er den mest elegante som finnes på markedet i dag, og den setter bilen i stand til å kjøre fra superlader til superlader når det er nødvendig. Dersom elbilen med et greit utstyrsnivå kan leveres for litt mindre enn 350.000 kroner, skal en ikke se bort fra at det kommer et nytt skift i elbilmarkedet.
Kanskje like stor som det Tesla i sin tid representerte!
Hva tenker du om Storebøs tilsvar til Moshuus? Si din mening i kommentarfeltet!