To år med eltaxi

Skepsisen fra kolleger var stor da vi startet vårt eltaxiprosjekt med to Think City. Mange forventet kanskje at vi skulle gi opp etter kort tid, men vi kjører fortsatt. Vi har lært mye, og vi har lært bort mye om elbil til våre passasjerer.

– Drosjen er arbeidsplassen min. Jeg ville aldri satt meg i den hatteska dere kjører rundt i, var en kommentar vi nylig fikk fra en kollega. Jo da, størrelsen, plass til bare en passasjer, var en av de mange innvendinger vi møtte fra kolleger under oppstarten av prosjektet. Begrenset kjøredistanse og lang ladetid, var andre innvendinger.

Dette er relevante påpekninger når en liten elbil settes i drosjetrafikk, men det har faktisk vært mulig å drive denne type taxivirksomhet uten å gå konkurs. Vi har en betydelig fordel fremfor våre kolleger: Lavere driftsutgifter, ned mot en femtedel av en diesel- eller bensinbil. Og vi slipper bompenger, samt at vi med et så spesielt prosjekt fant det enklere å finne sponsorer enn for en vanlig drosje.

Misjonsstasjon på hjul

En viktig motivasjon for prosjektet var at vi ville spre kunnskap om elbil – en rullende misjonsstasjon til elbilens fremme kan vi si. Og denne målsettingen kan vi konkludere med er oppfylt. Vi har en fast lekse vi lirer av oss, og folk er lutter øre.

– Jeg har tenkt på å kjøpe elbil, det var interessant å prøve det og høre litt om erfaringene, er det mange som har sagt i det de tar farvel.

– Takk for en interessant samtale, har vi også hørt. Og litt ekstra tips har det vanket for at våre kunder har fått miljøvennlig transport.

En eksakt statistikk over hvor mange drosjeturer som går med en passasjer, har vi ikke. Men etter egen erfaring å dømme er det godt over 60 prosent. Markedet for en enseters drosje er derfor tilstede, men det er to haker ved dette. Men vår første kunde strålte av glede.

For mange drosjer

For det første er det i Trondheim for mange drosjer i forhold til behovet. Midt på dagen er det vanligvis dobbelt så mange ledige drosjer som opptatte. Når du må sitte bortimot en time på holdeplass for å få ny tur, er det surt å få to personer som du må henvise til drosjen bak.

Det andre er at bestillingssystemet ikke er lagt opp for å ta hensyn til enpersonbestillinger. Hos TrønderTaxi har kundesenteret vært rimelig flink til å spørre om antall personer når kundene ringer inn, men det er mange andre bestillingsformer der antall reisende ikke er en parameter. For eksempel automatiske bestillinger fra hotellresepsjoner.

Det er derfor ikke til å unngå at de blir mange flere bomturer for en minitaxi enn de øvrige drosjene. Vår erfaring er også at mange andre presserende oppgaver vil komme foran en eventuell tilpasning av bestillingssystemet til enpersonsturer.

Oppgradering til femeseter

En hovedkonklusjon fra prosjektet er derfor at en oppgradering til elektrisk femseter bør skje så snart det er mulig. I så måte vil en Nissan Leaf være et stort fremskritt som setter oss på samme nivå som våre sjåførkolleger i konkurransen om kundene. Eller kanskje til og med et hakk foran, for vi har jo erfart at det er en del miljøbevisste kunder som foretrekker en utslippsfri drosje fremfor en fossilbil.

Men vi må legge til at en toseterdrosje også har sine fordeler, spesielt for kjøring i hektiske nattetimer. Ved at vi har kun en person sittende skulder ved skulder med oss, slipper vi at fulle og gærne folk i baksetet setter tenna i taket. Og det blir aldri noen irriterende, lang krangel om hvem som skal betale.

Kunderespons

Vi får stadig tilbakemeldinger fra kunder, noen negative, men de aller fleste er positive, til dels overveldende positive. De mest positive kundegruppene er unge damer og utlendinger. De negative finner vi helst i aldersgruppen 45-60. Her er noen eksempler:

• Dette var en underlig farkost (mann i femtiårene)
• Nå har jeg noe å skrive om i dagboken min (eldre dame)
• Vi har tenkt på å kjøpe elbil – interressant å få prøve det (svært mange sier noe slikt)
• Fra utsiden så den litt pjuskete ut denne drosjen (dame)
• Jeg vil helst slippe at køre med denne (dansk frue på Jernbanestasjonen, sannsynligvis fordi hun følte seg utrygg i en liten bil)
• Har sett denne drosjen og synes det ser ut som den velter lett (eldre dame, som etter turen endret mening)
• Helt toillat å kjøp elbil som drosje. Rævvaprodukt! (påseilet middelaldrende mann)
• Thumbs up for this (engelskmann)
• Dæ, kor arti. (gjentatt under kjøreturen for hver 500 meter av kar tidlig i 30-årene)
• Æ kjæm i eltaxi – kom ut å flir (kunde ringer opp til privatfest han er på vei til)
• Den hyggeligste drosjeturen jeg noensinne har hatt (Oslofrue)
• Jeg blir så glad når jeg ser en elbil. Det skulle vært mange flere slike (Oslofrue)
• Æ sætt mæ ikke i den bila der. Skaff mæ en ainna drosje faen så fort (dame, litt over 50)
• Nei bættere, æ ska ha Mercedes æ ja (full mann først i køen på Solsiden en lørdagsnatt)
• Eldre bedugget herres kommentar til opplysningen om at bilen er forurensningsfri: – Læll om æ sett på?

Kommentarer til lyden:

• Hører jo ingen motordur? Farlig for andre trafikanter?
• Høres ut som et jetfly. Elektrisk drill. Back-to-the-Future-bilen.

Skepsis bunner i manglende kunnskap

Oppsummeringen ovenfor kan jo tyde på at mange er negative, men som nevnt er de aller fleste positive. Når noen er skeptiske, har det nok sammenheng med at de er ukjent med elbil.

– Rekker jeg toget da? var responsen fra en kunde som fikk beskjed om at det kom en eltaxi. Noen tror tydeligvis at elbiler er tregere i trafikken, men det motsatte er tilfelle. En liten elbil med taxilampe på taket nyter dessuten stor goodwill hos medtrafikanter, og det benytter vi oss av når vi trenger å snike oss fram.

Sikkerheten setter noen spørsmålstegn ved når det gjelder elbil, men det stilles jo samme sikkerhetskrav til disse som til andre biler.

Vi vil tro at noen passasjerer foretrekker å sitte mer anonymt i baksetet, for eksempel for å lese papirer foran et møte. I slike tilfeller kan «intimiteten» i en toseterdrosje bli litt plagsom.

Enkelte på ytterste bilkonservative fløy er så fossilt forankret at de ikke vil høre snakk om elbil, langt mindre sitte i en.

Kjært barn, mange navn

Elbil er blitt et innarbeidet ord i det norske språk, men vi får høre flere andre varianter: Elbil, elektrisk bil, strømbil, batteribil, til og med elektronisk bil. Batteribil og strømbil er nesten like utbredt som elbil.

Lading i dødperioder

Den andre hovedinnvendingen ved oppstart av prosjektet om begrenset kjøredistanse og lang oppladingstid har vist seg å ha mindre betydning enn antatt. Drosjenæringen er preget av markerte belastningstopper med mye dødtid innimellom. Vi lærte oss raskt å tilpasse ladeperiodene til etterspørselen fra kunder. I praksis vil det si å være fulladet når morgenrushet starter like for syv på morgenkvisten, og heller ta en sen frokost med lading når etterspørselen faller brått i nitida.

Dødtida midt på dagen er lang nok til at du får fylt batteriet til ettermiddagsrushet og en eventuell kveldsøkt. De mest intense trafikkperiodene er fredag og lørdag natt mellom 01:30 og 03:30, og med 18 mils rekkevidde har du mer enn nok til å være med på hele dette rushet. Litt avhengig av hvor mye bakkeklyving du får og hvor mye varmeapparat du må bruke, kan vi kjøre sammenhengende økter på fire timer med vår Think-taxi.

Minuset med å tilpasse seg så sterkt etter publikums behov for transport er at du får en fragmentert arbeidsdag.

Trondheim ikke tilpasset elbil

Et annet minus som må nevnes er at Trondheim er uegnet for elektriske småbiler med kort hjulavstand. Trondheim er sannsynligvis den byen i Norge med størst tetthet av fartshumper, i tillegg til at mange av gatene har store hull. Bortimot 2000 ifølge en fersk reportasje på Midt-Nytt.

Flere punkteringer og ødelagt felg er et resultat av store hull i Trondheims gater. Byen er dessuten kjent for de såkalte Trondheimsputene – firkantede betongklosser omgitt av asfalt midt i veien. Disse er ødeleggende for både menneske og maskin – vi måtte skifte store deler av forstillinga i begge bilene etter knappe 40.000 km. Miljøtiltak? Slett ikke!

Av den grunn består også en stor del av byens drosjepark av SUV’er. Du blir meget sliten av at «kontorstolen» du sitter i gjør et hopp hvert fjerde minutt. Vi skulle ønske at byråkratene som sitter og planlegger alle disse humpene også var utstyrt med kontorstoler med innebygd hopp-funksjon!

En «festlivets livbåt»

Vi har oppdaget en side ved enmannstaxien som vi ikke hadde anelse om på forhånd.

På fredag og lørdag natt når byen er full av festfolk og drosjekøene er lange, kjører vi opp foran køen og holder opp en finger: «Kun en». Da hender det noen spretter litt ekstra fort fram og jumper inn i passasjersetet. Etter en fuktig natt på byen kan det være klengete kavalerer som maser om å få bli med ei dame hjem. Dama er liten lysten på den innpåslitne kavaleren, og da er muligheten til å smette inn i en enpersonstaxi en gyllen mulighet til å unnslippe en uønsket kavaler. Derfor kan vår taxi-Think betegnes som en «festlivets livbåt». Vi har bare plass til en. Punktum. I vår elektriske favn loses kunden trygt hjem uten uønsket påheng. Vi må legge til at denne situasjonen har vi opplevd for begge kjønn.

Medieomtale har vi fått rikelig av. Vi var blant annet på forsiden av Sør-Trøndelag Fylkeskommunes skrytebilag til DN og Adressa. Ecotaxi har vært innslag på en reportasje på BBC World News, og det skal snart komme en reportasje i Der Spiegel.

Les også Arne Asphjells første artikkel:
Har elbilen en fremtid i drosjenæringen?
Erfaringene diskuteres også på elbilforumet vårt.