Rune Hole i Elbilforeningen har vært på langtur med nye Hyundai Ioniq Electric uten forberedelser. Her er hans historie:
Vi følger Hyundai Ioniq electric på E6 test drive challenge. Vi skal kjøre nykommeren tur-retur Oslo-Trondheim på en dag. Det er tidlig lørdag morgen 1. oktober 2016, og kald høst i luften. Uten videre planlegging eller forberedelser skal vi tilbakelegge over tusen elektriske kilometer før vi tar kvelden.
Min kjøretur starter kl. 05:30. Jeg skal møte Hyundai-teamet ved deres garasje kl. 06:00 for henting av biler, og en kort brief. Vi skal følge den generelle trafikken, innenfor fartsgrensene. Det er ikke planlagt noen pauser, annet enn det som oppstår av tid ved hurtiglading. Den offisielle starten går fra Shell på Grorud, ved Østre Aker vei i Oslo kl. 06:51.
Elbilforeningen skulle være med som deltagende observatør. Jeg syntes derfor det var mest riktig å ikke stille med Elbilforeningens ladebrikke i denne sammenheng, og heller ikke gjøre noen forberedelser eller avtaler vedrørende ladetilgang langs ruten på forhånd. Undertegnede har aldri kjørt hverken Hyundai Ioniq eller strekningen Dombås-Trondheim før, og unnlot å gjøre seg kjent med detaljer i forkant. Tanken bak er å illustrere hvordan en slik kjørerute kunne ha vært utført impulsivt av de aller fleste med førerkort.
Når det er sagt, så er det vel neppe mange som ville sett frem til en slik tur, uansett biltype. Det er mest en utholdenhetsprøve for sjåføren. Men poenget her var jo nettopp å imøtekomme alle fordommer om at elbiler med moderat batterikapasitet kun kan brukes til kortere turer i bynære strøk. Og nå var vi utvilsomt på langtur!
Hyundai Ioniq Electric har en batteripakke som er på 28 kWh. De er ca. en tredjedel av hva en typisk Tesla Model S har. Det er mer enn hva VW e-Golf og første generasjon Nissan Leaf har, men litt mindre enn hva siste generasjon Nissan Leaf og BMWi3 har. Slik sett plasserer bilen seg midt i klassen av «folkelige elbiler». Ioniq er en relativt stor bil sammenlignet med konkurrentene, og vi er spent på å hvilken praktisk rekkevidde den vil ha på denne turen.
Første ladestopp er Strandtorget på Lillehammer.
Etter over 17 mil med mye motorveikjøring hadde vi 20 prosent igjen på batteriet. Det var en lovende start. Første ladestopp er Strandtorget på Lillehammer. Der er det hurtigladere fra både Fortum og Grønn kontakt. Vi koblet oss til sistnevntes lader, men SMS funksjonen for å starte ladingen feilet. Vi ringer opp Grønn kontakt, og får startet ladingen. På tross av god service, var nok dette en aha-opplevelse for flere i følget. Det ble tydelig at det fortsatt ikke er like enkelt å fylle batteriet som å fylle tanken.
På Otta var det tivoli og karuseller like ved hurtigladeren på Kiwi. Hvem sier det ikke er gøy å lade?
For å være på den sikre siden ladet vi på Otta før stigningene opp mot Dombås og Hjerkinn. Vi hadde nå som mål å nå direkte til hurtiglader på Berkåk. Hjerkinn, hvor var det? Oppdal glir forbi. På Berkåk stoppet vi for lading som planlagt, så bar det videre mot Trondheim.
Vi hadde nådd vårt vendepunkt i Trondheim, Circle K på Klett. Der skulle vi lade litt, men det skulle noen andre også. Vi måtte vente 20 minutter før laderen ble ledig. Så fikk vi ladet et kvarter, før laderen gikk i stå. Inne på stasjonen var de helt uvitende om hva som kunne gjøres. Vi hadde nok strøm uansett. Nå retning Oslo.
Severdigheter i Trondheim? Tja, vi snudde på Klett.
Håpet var å komme over Dovre uten lading, og trille videre helt ned til Otta. Da vi passerte Oppdal sentrum, fikk jeg kalde føtter. Bilens måler for antatt rekkevidde hadde vært overraskende nær virkeligheten tidligere, men nå ventet mer stigning. Hvor mye var jeg usikker på. «Gjettometeret» fortalte at vi allerede manglet et par kilometer for å klare distansen til Hjerkinn. Det ble U-sving rett etter Oppdal, og søk etter laderen der. Vi måtte innse at laderen ikke lå der, men over en mil tilbake mot Trondheim, ved en øde camping og stengt kro på Fagerhaug. Om lading på Otta bare var gøy, så var dette et antiklimaks. Men vi fikk ladet.
Hjerkinn ble igjen passert ubemerket. Jeg så et skilt, men det var det. Vi stanset ikke mer før hurtigladeren ved Sinclair på Kvam. Så kjørte vi mot hurtiglader på Lillehammer. Men Lillehammer ble passert. Mot hurtiglader på Rudshøgda, men Rudshøgda ble passert. Mot hurtiglader på Brumunddal, men Brumunddal ble passert. Mot hurtiglader på Espa, -…mot Minnesund? Nei, mot Espa, motorvei, kjører i 110 km/t. I det batteriindikatoren viser 5 prosent napper det godt i bilen, og bilen vil ha meg til å lade umiddelbart. Bilen blir langt mindre responsiv, men lar seg piske videre. Det er ikke langt til avkjøringen til Espa, så vi er trygge på rekkevidden. Lading startes med 3 prosent gjenværende batterikapasitet, og etter å ha bollet seg ferdig, er det strake veien til mål. Målet, Shell langs Østre Aker vei på Grorud i Oslo nås kl. 01:48.
Tusen kilometer på en dag med Hyundai Ionic var et ambisiøst mål. Men som turen bekreftet, ikke fordi vi kjørte elbil, men fordi tur-retur Oslo-Trondheim non stop ikke er egnet for noen landbaserte kjøretøy. Eller rettere sagt, mennesker. Kjøretøyene klarer seg fint. Den offisielle starten fra Oslo gikk kl. 06:51 og målgang samme sted (på andre side av veien) var kl. 01:48. Da var 1041 kilometer tilbakelagt over totalt 18 timer og 57 min, inkludert alle ladestopp og små tabber underveis. I snitt ca. 9,5 timer mellom de to byene.
Dette var en tilnærmet spontan tur. Ved en gjentagelse vil det være lett å kutte ned tiden mer. Med den økte erfaringen med både bil og rute, blir ladeplanleggingen enklere. Vi kunne droppet å lade på Klett. Det ville ha spart oss for 30 minutter. Vi hadde ladet på Berkåk på vei hjem, ikke brukt tid i Oppdal, ytterligere en halvtime spart. Så ville vi selvsagt sørget for at vi hadde Elbilforeningens ladebrikke med oss, med Grønn kontakt og Fortum som aktiverte tilvalg. Det hadde spart oss for ca. 5 minutter pr ladestopp, og en halvtimes tid da vi hadde SMS-problemer på Lillehammer. Med disse enkle grep ville turens varighet med god sannsynlighet kunne vært redusert med to timer, til ca. 17 timer.
La oss si at man minimum må legge inn en time til nødvendige pauser underveis, uavhengig av biltype og rekkevidde. Sammenlignet med Google maps sin tidsangivelse, tillagt en time, kommer vi da frem til at Trondheim-Oslo vil ta ca. 7 timer og 30 minutter, mot en sannsynlig tid på 8 timer og 30 minutter for en sjåfør i Hyundai Ioniq Electric. Godkjent.
Min kjøretur starter kl. 05:30. Jeg skal møte Hyundai-teamet ved deres garasje kl. 06:00 for henting av biler, og en kort brief. Vi skal følge den generelle trafikken, innenfor fartsgrensene. Det er ikke planlagt noen pauser, annet enn det som oppstår av tid ved hurtiglading. Den offisielle starten går fra Shell på Grorud, ved Østre Aker vei i Oslo kl. 06:51.
Elbilforeningen skulle være med som deltagende observatør. Jeg syntes derfor det var mest riktig å ikke stille med Elbilforeningens ladebrikke i denne sammenheng, og heller ikke gjøre noen forberedelser eller avtaler vedrørende ladetilgang langs ruten på forhånd. Undertegnede har aldri kjørt hverken Hyundai Ioniq eller strekningen Dombås-Trondheim før, og unnlot å gjøre seg kjent med detaljer i forkant. Tanken bak er å illustrere hvordan en slik kjørerute kunne ha vært utført impulsivt av de aller fleste med førerkort.
Når det er sagt, så er det vel neppe mange som ville sett frem til en slik tur, uansett biltype. Det er mest en utholdenhetsprøve for sjåføren. Men poenget her var jo nettopp å imøtekomme alle fordommer om at elbiler med moderat batterikapasitet kun kan brukes til kortere turer i bynære strøk. Og nå var vi utvilsomt på langtur!
Hyundai Ioniq Electric har en batteripakke som er på 28 kWh. De er ca. en tredjedel av hva en typisk Tesla Model S har. Det er mer enn hva VW e-Golf og første generasjon Nissan Leaf har, men litt mindre enn hva siste generasjon Nissan Leaf og BMWi3 har. Slik sett plasserer bilen seg midt i klassen av «folkelige elbiler». Ioniq er en relativt stor bil sammenlignet med konkurrentene, og vi er spent på å hvilken praktisk rekkevidde den vil ha på denne turen.
