Tenke nasjonalt eller lokalt?
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Norge er i en unik posisjon som elbilnasjon nr 1 i Europa. Skyldes det elbilgodene eller ladestasjonene? Kan vi lære noe av hvordan andre land bygger ut nasjonal infrastruktur?
Vi kan gjerne si at vi igjen stiller spørsmålet om høna og egget. Og helt sikkert trenger vi begge deler for at elbilutbredelsen skal vokse kraftig fra år til år. Men det er noe påfallende ved land som har satsa mest på å bygge ut en nasjonalt dekkende ladeinfrastruktur.
Portugal
I 2008 inngikk den portugisiske regjeringen en avtale med Nissan om at nasjonen skulle sette opp en tett infrastruktur av normal- og hurtigladere. I motytelse skulle Portugal bli et pionérmarked for LEAF og få en batterifabrikk.
Prosjektet ble døpt Mobi.E, og det har gått med betydelige ressurser nasjonalt og fra EU. Dette skulle foruten strømpumpene være et komplett system med identifikasjon av bruker, mulighet til betaling osv. Du kan lese mer om Mobi.E.
Resultat: I de 8 første månedene av 2012 ble det solgt 34 elbiler i Portugal. Mange av LEAFene som skulle vært solgt i Portugal, er nok blant dem vi ser på norske veier. Dessuten bygger ikke Nissan batterifabrikk i Portugal.
Irland
Energiselskapet ESB som kontrollerer det irske strømnettet, satt seg i førersetet og lovte for et par år siden å bygge ut en nasjonal ladeinfrastruktur. Målet har vært 1.500 offentlige normalladepunkt og 30 hurtigladepunkt. Det skal nå være over 1.000 ladepunkt installert rundt omkring i landet. Du kan lese mer om ESB ecars.
Fra en pressemelding ESB og IBM har sendt ut, kan vi lese at de nå arbeider sammen for å implementere et integrert IT-system for elbilene og ladeinfrastrukturen i Irland. Da vil alle brukere få tilgang ved å bruke et ID-kort og betalingen for bruk skal bli sømløs.
Resultat: I de 8 første månedene av 2012 ble det solgt 128 elbiler i Irland.
Nasjonal eller lokalt?
Av dette kan vi lese ut at disse to landene – forsåvidt begge i en hendig «elbilstørrelse» – ikke er i nærheten av å lykkes med elbilsalget. De tilhører bunnsjiktet på europeiske salgsstatistikker. Nå skal det sies at de også har innført en del insentiver for å friste til elbilisme. Men internasjonalt har de sterkest markedsført den nasjonale infrastruktursatsingen. Erfaringene så langt er ikke et bevis på det ene eller det andre – men et tankekors.
En nasjonal ladeinfrastruktur bør innebære at den kan makte å ta unna all transport etterhvert som behovet øker når det blir flere elbiler. Noe som er krevende da vi har en tendens til å opptre i flokk. Utfartshelger som det også kalles. Skal lading foregå «hurtig», tåles det ikke køer. Når hva du forventer skal ta 20 minutter blir 60 minutter, kan både kaffekoppene og de sure oppstøtene bli mange.
Kanskje det ikke er verdt å spenne forventningens bue for høy om sømløs elbilkjøring på kryss og tvers av Norge? For det kan være vanskelig å forsvare en infrastrukturutbygging som skal ta toppene da vi alle har lyst til å dra ut på tur.
Foreløpig hurtigladeinfrastruktur i Norge, og sannsynlig nivået vi kommer til å være på en god stund til, handler om at du med litt risiko kan forsøke å kjøre elbilen til hytta 20 mil unna, ta deg en svenskehandel eller glede syskjenbarnet på Gjøvik ved å vise fram det hotteste i teknologiutvikling. Du får fortsatt følelsen av at du gjør en prestasjon. Ikke akkurat den daglige mobiliteten du er avhengig av, men et krydder i elbiltilværelsen. Et tilbud som først og fremst gleder pionérene. Og pionérer og eventyrere skal vi sette pris på, noe vi lenge har gjort.
Foruten å sette pris på noen, må vi også prioritere hvordan ressursene skal brukes. Fortrinnsvis på de mest effektive virkemidlene for å få flest mulig til å velge bort fossilbilen der den er til mest skade for omgivelsene. Hurtigladere kan settes opp i befolkningssentra hvor de har lokal effekt, og heller etterhvert forbindes i korridorer. Hurtigladerne er først og fremst for å gi personbilister – og like viktig nyttetransporten – en økt trygghet for elbilisme i hverdagen.
Transnova
Mange har utvilsomt satt pris på Transnovas initiativ for å stimulere til hurtigladeutbygging. Mens andre synes det er vel beskjedent. I Norge har vi ikke hatt en overordna plan for en nasjonal ladeinfrastruktur, men utredet har Transnova gjort. I et par faser har Transnova dessuten vært handlekraftige. Vi glemmer ikke så lett de 50 mill kronene som plutselig kom flyvende i 2009. Eller de 15 mill kr som så langt er bevilga til hurtigladeinfrastruktur.
Utifra statsbudsjettet 2013 ser det ut til å fortsette i samme spor som sist år. Ingen stor, nasjonal satsing med betydelige nye midler, men et budsjett til Transnova som sannsynligvis gir rom for en videreføring av støttenivået som har vært i det siste året.
Fylkene er aktive!
Det som nå er gledelig å se, er at fylke etter fylke melder seg på for å sikre seg sin egen, ganske greie, lokale hurtigladeinfrastruktur. Ikke enorme utrullinger, men forsøk på å binde byer og tettsteder sammen slik at elbilistene som har baller til det, har en fair mulighet til å kjøre elektrisk på kryss og tvers.
Akkurat som det Transnova har gjort, bærer dette preg av den første utprøvingen. Nok en fornuftig holdning mens vi venter på flere biltyper og hvilke ladeløsninger de krever. For det er irriterende forstyrrende at det skal være så vanskelig å enes om type teknologi for ladeinfrastrukturen.
Hordaland har utvilsomt vært et foregangsfylke, Østfold har jobba lenge med dette, mens de sist ankomne er Møre og Romsdal og Agderfylkene. Det virker da som alle tar utgangspunkt i et lokalt behov for å stimulere til mer elbilkjøring på bekostning av fossilbiler.
Vi har også fylker som har gått sammen for å finne ut av hvilken ladeinfrastruktur som kan være nødvendig å bygge ut de nærmeste åra. Fellesrapporten er fra Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold og skal gjøre det Lettere å kjøre elbil gjennom Østlandet!
Det er grunn til å heie videre på fylkene. Stimulerer de med lokale midler, gjerne sammen med kommunene, som toppes av fortsatt støtte fra Transnova, kan dette gi mange gode løsninger lokalt for elbillading.
Der du jobber, der du bor
Hvor enn det er trivelig og gøy å kjøre elbilen på langtur, der vi og samfunnet virkelig trenger elbilene, er til den daglige erstatningen av fossilbilen. Særlig der miljøeffekten av elbilen er uomtvistelig – i byene.
Det er vanskelig å se for seg at noen velger en elbil primært for langtursbruk. Hurtiglading som gir deg mulighet for lengre turer, blir en merverdi. Og skal jeg gjette, kun for de aller ivrigste en mulighet til å kvitte seg med fossilbilen. Nasjonal infrastruktur kan være «nice to have» – og sikkert fint å skryte av internasjonalt. Men det er der du daglig kjører og lader som virkelig betyr noe. Sjelden at den nødvendige ladeinfrastrukturen trenger å koste så mye å få opp – sjelden at den trenger å være så avansert. Derfor er lokale planer og initiativ viktigere enn nasjonale løsninger.
Skraper vi sammen en anselig sum fra staten, f.eks. minst 15 mill kroner fra Transnova i 2013, og matcher dette med fylkesvise og kommunale midler, kan det ved en støttegrad på rundt 50% gi rundt 100 hurtigladere. Prioriteres istedenfor lokal normallading, kan samme beløp stimulere til (kanskje godt) over 2.000 normalladepunkt i standarden vi idag kjenner. Antagelig bør vi ha litt av hvert, både hurtig, semi-hurtig og en anselig mengde normallading – også sistnevnte med oppgradert standard her og der. Bare så det er sagt.
Mål eller middel?
Ennå veit vi ikke hvor viktig ladeinfrastrukturen er som beveggrunn til at elbilister i Norge nå formerer seg som kaniner. Det vi merker oss er at mange bruker ladestasjonene som parkeringsplass – og mange for syns skyld lader. For det kan likeså godt være gratis parkering i mange timer som er vel så stimulerende, etter at du har cruisa inn til byen i kollektivfeltet. Ja, du slapp også bompengene.
Det vil være viktigst å ha lademuligheter i nærheten av der du bruker elbilen. Elbilen vil de nærmeste åra, med få unntak (Tesla Model S), være mest egna for mer lokal kjøring. For hva vi elbilister kaller hurtiglading, er en sakte påfylling av energi sammenligna med hva fossilbilene klarer. Det går fort vekk 30 ganger raskere å få nye 10 mil på dieselbilen.
Enn hvor mange ladestasjoner vi har, de vil alltid bare være et middel for å nå målet om å erstatte flest mulig fossilbiler med elbiler og dermed redusere forurensningen. Så hva er det de potensielle elbilistene trenger for å overbevises om å ta det riktige skrittet:
- I hverdagen å få en kongelig behandling med anledning til å kjøre i eget felt, priviligert parkering, tilgjengelig stikkontakt og nesten all ting gratis?
- En omfattende infrastruktur for «unntaksmobiliteten» i helgene?