Selvforsynt med solenergi og batteribank

Trond Arvid Røsvik blir trolig selvforsynt med solenergi fra mars til oktober etter at han har installert en batteribank av brukte elbilbatterier.

Vi har tidligere skrevet om elbilist Trond Arvid Røsvik som har installert solceller på taket av huset sitt i Lørenskog. Disse gir dobbelt så mye strøm som han bruker i året til sin Nissan LEAF. Utfordringen er å bruke strømmen som produseres når sola skinner som mest midt på dagen.

LEAF to home

Det finnes allerede løsninger hvor du kan mellomlagre strøm i en tilkoblet elbil når produksjonen er høyere enn forbruket. Systemet heter «LEAF to home», et konsept Nissan har jobbet med i mange år allerede. For Trond Arvid Røsvik har ikke dette systemet passet. Han parkerer i fellesgarasje som ikke er koblet til hans husholdning og solcellepanel. I tillegg er elbilen parkert på jobben mesteparten av dagen når sola er på sitt sterkeste.

Tidligere har Røsvik delvis løst denne utfordringen med automatisk styring av blant annet vaskemaskin og varmtvannsbereder. De slår seg på midt på dagen når sola skinner. Selv om Røsvik også er koblet til strømnettet med smartmåler, ønsker han å bruke mest mulig av egenprodusert strøm selv.

Brukte elbilbatterier

Hans nyeste prosjekt har vært å installere en batteribank med brukte elbilbatterier. Først fikk han tak i en batteripakke fra en Nissan LEAF som var importert fra USA som delebil. Litt senere fikk han kjøpt enda en batteripakke fra en elbil som var vraket. Denne brukte han halvparten av, slik at batteribanken nå er på totalt 30 kWh. Det skal være nok til at Trond Arvid Røsvik og familien er selvforsynt med fornybar solenergi fra mars til oktober hvert år.

Batteripakken i moderne elbiler som Nissan LEAF er koblet sammen av flere battericeller og moduler som kan byttes ut enkeltvis. Batteribanken til Røsvik er seriekoblet slik at den har lavspenning på 48 volt i motsetning til i elbilen som er høyspenning på 400 volt. En inverter omdanner til 220 volt til huset.

Batteriovervåkning

I tillegg har han kjøpt en batterimonitor som overvåker blant annet temperatur og spenning i hver battericelle. Om noe er galt skrus anlegget av automatisk og Røsvik får melding om dette. Batterimonitoren kommuniserer med styringssystemet for solcelleanlegget. Dette er så smart at det lærer seg forbruksmønster og sjekker værmeldingen for å planlegge lagring og forbruk av strøm. Røsvik kan legge inn ønskede innstillinger for det meste av strømforbruket i huset.

Styringssystemet er optimalisert for å bruke mest mulig egenprodusert solenergi. Første prioritet er å bruke strømmen direkte fra solcellene uten overføringstap. Hvis dette ikke er mulig brukes batteribanken og i verste fall må systemet kjøpe strøm fra nettet.

Fleksibel løsning

Battericellene og overvåkningssystem har Røsvik bygget inn i et vanlig serverskap. De ser nesten ut som harddisker, men lagrer strøm i stedet for data. Batteribanken er fleksibel og kan bygges ut etter behov med flere battericeller. Ferdige batteribankløsninger er vanligere i Tyskland, men disse er dyre. Røsvik fant en batteribank med 8 kWh kapasitet som hadde kostet han 70-80.000 inkludert frakt og importavgifter. I stedet fikk han tredobbel kapasitet fra brukte elbilbatterier til en billig penge.

Hobbyprosjekt

Trond Arvid Røsvik ser på prosjektet som en hobby som han kan spare penger på om han tenker veldig langsiktig. Per i dag er solceller i kombinasjon med batteribank en dyr løsning, særlig med tanke på lave norske strømpriser. På sikt kan det bli et marked for brukte elbilbatterier som brukes til batteribanker. Trond Arvid Røsvik har allerede fått mange henvendelser fra utlandet som ønsker å kjøpe brukte batterier fra norske elbiler.

For å hindre at brukte batteripakker kommer på avveie må de håndteres forsvarlig med tanke på gjenbruk og i siste instans gjenvinning. I første omgang kan for eksempel batteribanker for testing i husholdninger med solceller og for effektavlastning på hurtigladestasjoner.

Røsvik ønsker seg en støtteordning for utbygging av solenergi slik som Oslo kommune har planer om. Han etterlyser også en egen kategori for solceller i energimerkingen av hus. I dag gir det ingen pluss å ha solceller installert på taket.

Fordeler med solkraft

• Lang levetid og nesten ingen vedlikeholdskostnader.
• Baserer seg på ledige arealer, dermed ingen arealkonflikter eller naturinngrep.
• Arbeidsintensivt. Monteringen gir mange lokale arbeidsplasser.
• Desentralisert strømproduksjon gir kortreist strøm. Mindre behov for overføringslinjer.

Det smarte strømsystemet til Trond Arvid Røsvik har en egen nettside hvor du kan se statistikk over produksjon, lagring, forbruk og salg av elektrisitet for hele huset.

Ifølge vår spørreundersøkelse «elbilisten 2014» vurderer over 20 prosent av elbilistene i Norge å installere solceller på taket.