Prøvekjøring av bensinbil

Etter å ha hørt så mye bra om bensinbiler, bestemte svenske Tibor Blomhäll seg for å prøvekjøre en. Her er hans konklusjoner.

KOMMENTAR: Bensinbiler sies jo å forene lav pris med lang rekkevidde og rask lading. Et vinnende konsept på papiret, men hvordan er de i virkeligheten?

Vi satte oss i lånebilen hos bilselgeren. Bilprodusenten selger ikke bilen selv, men det er frittstående kjeder som er mellomledd og selger bilene. Det kan virke som et dårlig tegn å kjøpe bilen fra et verksted, som man jo gjerne vil besøke så sjelden som mulig.

Men man kan tydeligvis ikke kjøpe bilen direkte fra produsenten. Selgeren var veldig «pushy» og ville at vi skulle slå til på direkten.

Men mottakelsen er nok kanskje bedre andre steder.

Penger i å fikse saker og ting?

Vi satte oss i bilen, som sagt, og trykket på START. Bilens bensinmotor hostet i gang. Man kunne høre motoren buldre og hele karosseriet vibrerte som om noe skulle ha gått i stykker. Men selgeren forsikret om at alt var som det skulle være. Bilen hadde faktisk en elmotor og et mikroskopisk batteri, men disse brukes bare til å starte bensinmotoren – elmotoren driver ikke hjulene. 

Bensinmotoren bruker så en full tank med bensin, altså en fossil væske, til å drive bilen framover. Dette skjer ved at små dråper eksploderer. Det er tydelig at det er de små eksplosjonene man hører og kjenner når motoren er i gang.

Bensinmotoren består bokstavelig talt av hundrevis av bevegelige deler. De må ha en toleranse på hundredeler av millimeter for å virke. Vi begynner å forstå hvorfor det er verksteder som selger bilene. 

De håper kanskje at noe går i stykker som de kan fikse?

Kan bli alvorlig skadet

Vi satte bilen i gir og kjørte i vei med et rykk. Rykket kom ikke på grunn av ekstrem akselerasjon, men bensinmotorer er tydeligvis mye mer rykkete av seg en elmotorer. Akselerasjonen uteble sånn i det hele tatt, siden bilen ikke ville gå fortere enn 40 km/t. Nå ulet bensinmotoren øredøvende, mens hele bilen ristet. 

Overbevist om at noe hadde gått åt skogen, stoppet vi bilen. Selgeren forklarte da at bensinmotoren må gires med jevne mellomrom. Mellom motoren og hjulene sitter ingen fast utveksling, men en variabel sådan. Motoren kan bare levere kraft i et begrenset turtallsområde, og må derfor gires med ulike utvekslinger til hjulene for å kunne fortsette akselerasjonen.

Det er fem forskjellige gir å velge mellom, med økende hastighet som resultat. Det er, som vi fikk erfare – veldig viktig å velge riktig gir. Ellers kan motoren enten stoppe eller faktisk bli alvorlig skadet.

Etter en hel del trening kan man dog venne seg til å velge rett gir til rett tidspunkt. Det finnes faktisk også automatgirkasser som, altså, gjør jobben automatisk. Med manuelt gir måtte vi hele tiden vokte oss for å unngå skader på motoren. Veldig stressende.

Stillestående forbrenning

Vi spurte om den stadige motorlyden – som ærlig talt ødela opplevelsen ved å lytte på radio – kunne skrus av. Men det gikk faktisk ikke. Veldig forstyrrende. 

Etter å ha fått bilen opp i fart, via intrikat giring, nærmet vi oss etterhvert et trafikklys. Å slippe opp gassen ga ingen nevneverdig bremseeffekt. Vi måtte bruke bremsepedalen veldig mye for å senke farten. Forbauset hørte vi at bremsene er helt mekaniske! Det eneste de genererer er varme – oppbremsing gir ingen tilbakemating av bensin til tanken! Det høres ut som enorm sløsing, men verre skulle det bli.

Da vi fikk stoppet bilen, fortsatte motoren å riste og bråke, til tross for at den altså sto stille. Motoren fortsatte å forbrenne bensin uten å bevege bilen framover. Kan det virkelig stemme? Jo, forklarte selgeren, det er slik med bensinbiler at motoren alltid er i gang og forbrenner bensin selv når bilen står stille. Visse modeller kan imidlertid skru av tenningen på rødt lys, forklarte han. Det låter unektelig mer fornuftig.

Etter en stund kom vi fram til en bensinstasjon der vi burde kunne lade bilen. Bilen påsto at den fortsatt hadde en halv tank til overs, men vi ville jo teste den berømte og superraske ladingen av bensinbiler!

Ekstremt raskt og veldig dyrt

Så vi kjørte inn til bensinstasjonen og åpnet tanklokket. Pumpepistolen minner mye om ledningen på en hurtigladestasjon, men det er ikke elektroner som kommer ut av den. Her er det bensin. Det er en veldig kreftframkallende, illeluktende og brannfarlig væske som framstilles av dyr og planter som døde for millioner av år siden. 

Sverige har ingen egen produksjon, så bensinen må importeres fra andre land. Flere av disse, som eksporterer fossil olje og bensin, er veldig politisk ustabile. Ett av landene er vårt naboland Norge. Bensinen pumpes inn på en tank i bilen, som så kjører rundt med rundt 50 liter av den helsefarlige og skvulpende væsken.

Vi koblet munnstykket til bilen, men det skjedde ingenting. Selgeren forklarte at vi måtte betale for å tanke. Omtrent som enkelte av de ekstremt dyre hurtigladerne som visse selskap har satt opp. Etter at vi hadde brukt kredittkortet, startet tankingen. Det gikk ekstremt fort! På bare et par minutter eller så var bilen fylt til maks. Men det var to tellere på pumpa: En som viste antall liter og en som viste hvor mye bensinen hadde kostet oss. 

Kostnadstelleren snurret så raskt at vi knapt klarte å henge med.

12 kroner pr. mil!

Visst fylte vi tanken i løpet av to minutter, men det kostet også ufattelige 300 kroner. Fullading ville ha kostet oss det dobbelte – hele 600 kroner. Vi forbannet oss på at vi hadde valgt en av de dyreste stasjonene i Sverige, og begynte å stille selgeren spørsmål om det fantes alternativer. Hvor mye koster det å tanke hjemme, og hvilke gratisplasser finnes?

Selgeren så veldig rart på oss. Forklarte at det ikke går an å tanke bensinbiler hjemme, og at ingen er gratis. Vi forsøkte å utdype spørsmålet i tilfelle han hadde misforstått, men han hevdet hardnakket at det ikke går. Det var tydelig at man må innom slike stasjoner flere ganger i måneden, for å lade til ågerpris. Det finnes ikke alternativer. Vi syntes det låt veldig rart at ingen produsenter av slike biler tilbyr egne og kostnadsfrie ladestasjoner. 

Det finnes heller ingen stasjoner der man kan tanke saktere til lavere pris. Vi begynte å regne på bensinpris mot faktisk forbruk, og kom fram til den sjokkerende konklusjonen at en bensinbil koster ufattelige 12 kroner pr. mil. Visst kan en elbil også komme opp i slike summer om den hurtiglades på en av de dyreste hurtigladestasjonene i landet. Men for bensinbiler finnes ingen billigere alternativer.

Kostnadsangst: Den brenner opp pengene

Mens man lader elbilen hjemme hver natt, til en pris av to kroner pr. mil, må bensinbilen kjøre omveier flere ganger i måneden for å tanke til disse ågerpriser. Uten unntak. Månedskostnaden for en bensinbil kan – bare i drivstoffkostnad – lett overstige tusen kroner. Vi begynner derfor å forstå hvorfor de er billige i innkjøp. Driften er jo så ekstremt dyr. 

Vi begynte også å forstå hvorfor det må finnes så ekstremt mange bensinstasjoner overalt, siden alle – alltid – tvinges til å bruke dem. Tenk om du bare kunne hurtiglade hos de dyreste tilbyderne. Med dette i bakhodet havnet vi i en kø og ble forferdet over at bilen fortsatte å forbrenne dyre dråper selv når bilen sto stille, eller flyttet seg svært sakte.

Med bensinbiler er det fort gjort å pådra seg kostnadsangst, nemlig følelsen av at bilen bokstavelig talt brenner opp pengene dine! Ingen billig hjemmelading og ingen tilbakeføring av bensin til tanken når du bremser. Det blir jo økonomisk vanvidd, spesielt med tanke på at all bensin må importeres fra utlandet.

Vi kjørte tilbake til bilforhandleren, dro på håndbrekket og gikk ut av bilen. Bensinmotoren fortsatte å gå! Man må tydeligvis stenge av forbrenningen av den dyre væsken manuelt. Men vi ville se bensinmotoren, så selgeren åpnet panseret. Hele den framre delen av bilen var fullstendig belemret med slanger, koblinger, væskebeholdere og – midt i det hele – en ristende støpejernsblokk som tydeligvis var motorens kjerne. Det var ikke antydning til bagasjerom der framme.

Til tross for sin enorme størrelse, høye lyd og vibrasjoner, gir motoren fra seg så vidt over 100 hestekrefter. Motoren var dessuten brennhet, og vi brant fingrene da vi tok på den. Det til tross for at det var en sommervarm dag, og motoren ikke trengte å generere varme til oppvarming av kupeen.

Halvhjertet forsøk på salg

Og apropos kupeen: Vi ble urolige for hva som kan skje om man kolliderer med bensinbilen. Støpejernsklossen som opptar det meste av motorrommet satt jo midt i kollisjonssonen. Hvor skulle den ta veien ved en kollisjon? Ville vi få den i kneet? Selgeren forsikret om at motoren i så fall ville forsvinne ned under bilen. Men vi kunne ikke slippe tanken om at motorblokken virket å være veldig mye i veien. Hvis man fjerner den tunge klumpen der foran er det mye lettere å bygge kollisjonssikre biler. Dessuten har vi jo både hørt om og sett, via bilder og filmer på nettet, bensinbiler som brenner.

Bensintanken springer tydeligvis også ofte lekk etter ulykker. Den brannfarlige væsken renner ut og antennes!

Fra motoren og videre under bilen befinner det seg et eksosrør – en slags skorstein for motorens avgasser. Når man forbrenner den kreftframkallende bensinen skapes en hel haug med helsefarlige gasser. Bilen renser bort det verste, men det som slippes ut bak bilen er fortsatt lite helsebringende – og lukter dessuten ille.

Og bensinbilene får lov til å slippe ut denne avgassen inne i byene våre? Eksosrøret på bensinbilen må ikke forveksles med de man finner på brenselcellebiler. Mens de kun slipper ut vanndamp, slipper bensinbilen ut helsefarlige avgasser – til og med karbondioksid (CO2) som bidrar til Jordens framtidskatastrofale oppvarming. 

Vi takket selgeren for prøveturen, ristet på hodet og leverte tilbake tenningsnøkkelen (ja, den heter faktisk det) til ham. Han innså nok at det ikke ville bli noen handel, for bortsett fra ett halvhjertet forsøk prøvde han ikke mer.

På vei hjem i elbilen så man med helt andre øyne på ens stakkars medtrafikanter som fortsatt må holde ut med bensinbilene sine. Men snart er det også deres tur til å bytte opp.

Denne artikkelen er en oversettelse av Tibor Blomhälls fornøyelige artikkel på den svenske Tesla-klubbens nettside.