Fossilbilene forsvinner med god rekkevidde

Konspirasjonsdebatten om elbil har gått høyt de siste dagene. I dag svarer Geir H. Moshuus på tiltale fra gårsdagens motdebattant Magne Storebø.

TILSVAR: Jeg er glad for at mitt første innlegg engasjerte. Selv skal jeg avstå fra å karakterisere argumentasjonen Magne Storebø fører. La oss ta ballen og ikke mannen. Jeg skal ikke gjenta at BMW i3 er en grim elling og jeg skal ikke kalle VW e-Golf eller Mercedes-Benz B-Klasse Electric Drive for tullebiler flere ganger. Det var sleivspark.

Les Moshuus´ opprinnelige kommentar og Storebøs tilsvar.

Jeg respekterer påstanden om at mange velger små elektriske biler fordi det er det de ønsker. Kanskje tar jeg for hardt i når jeg skriver meg selv inn i et flertall som ønsker romslige elektriske biler med plass til hele familien.

Men finnes det virkelig et flertall blant oss som ønsker elektriske biler med kort rekkevidde? Det er nytt for meg. At et flertall av de som kjører elektrisk kjører biler med kort rekkevidde det er et faktum. Og det er dette faktum som interesserer meg. Hvorfor er det slik?

Nordmenns bruksmønster

Storebø skriver han at dette faktum skyldes at dette med batteri er vanskelig materie. Det er det vanskelig å være uenig i. Men ifølge Storebø er det altså ikke den vanskelige materien som gjør at bilprodusentene gjør som de gjør. Storebø skriver at det ligger samfunnsundersøkelser til grunn for at BMW har valgt å gi sine i3 en rekkevidde på 150 kilometer.

Folk bruker i regelen bilen bare bilen 50 kilometer hver dag. BMW er BMW så de tredoblet dette. Ikke verst. Ellers er BMW opptatt av å tjene penger. Og det synes Storebø de skal ha lov til. Det er «samfunnet» og «det politiske systemet i Europa» som må «holde målsettingen under kontroll».

Det viktigste argumentet til Storebø er det den nye elbilundersøkelsen fra Transportøkonomisk Institutt viser om nordmenns bruksmønster. Fordi denne undersøkelsen viser at bilene hovedsakelig brukes til kortere reiser.

Både feil og riktig

Koblet sammen med TØIs store bruksmønsterundersøkelse fra 2009 viser resultatene at elbilene dekker det meste av det daglige reisebehovet for de fleste av oss. Men samtidig er det slik at flertallet av de med elbil har to biler i husholdet. Og den andre bilen er med bare noen få unntak en fossilbil. Men hva forteller undersøkelsene egentlig om hva vi er ute etter når vi kjøper elbil?

Så vidt jeg kan se fra TØIs rapport så spør de ikke respondentene om dette. Dessverre er ikke spørreskjema gjengitt bak i rapporten slik en vanligvis gjør. Så helt sikker på dette kan jeg ikke være. Men fra sammendraget i appendix 1 i rapporten står det ikke noe om at det har vært stilt spørsmål om hva bilkjøperen legger vekt på når hun eller han kjøper bil. Slik at jeg kan bare spekulere her.

Jeg tror for det første at Storebø har rett. Jeg er en pendler med en årlig kjørelengde (kjører en Mercedes-Benz C-Klasse, bildet) som klart avviker fra det kjøremønster de fleste av oss har.

Så jeg skal være forsiktig med å skrive meg inn i noe flertall på dette punktet. Men jeg tror han også tar feil.

Neppe det folk vil ha 

Jeg tror ikke det er slik for de fleste av oss at lang rekkevidde er noe vi bare ser på «som kjekt å ha». Jeg tror de fleste av oss vil ha minst en bil i husholdet vi kan kjøre til hytta, følge poden på håndballkamp i nabofylket eller dra på harryhandel i Sverige med.

Og den bilen er fortsatt husholdets hovedbil. Det er den som er husholdets største investering etter bolig. Og det er den vi kjøper fra en av de etablerte bilprodusentene. Den går på diesel eller bensin.

At flertallet kjører elbil med kort rekkevidde er et faktum. Men det er ikke nødvendigvis et faktum som springer ut av at det er det folk vil ha. De etablerte bilprodusentene leverer ikke elbiler på markedet som markedet helst vil ha.

Fordi det kommer i konflikt med det bilprodusentene tjener pengene sine på. Og dette Magne Storebø det er ikke resultatet av en konspirasjon. Det bare kan se slik ut.

Ikke greit i det skjulte

Bilbransjen er drevet av økonomiske interesser og store investeringer i tradisjonell teknologi. Det de lever av, er å selge romslige familiebiler som går langt på bensin og diesel. De gjorde det da EV1 kom og de gjør de i dag. Volvo har for eksempel satset uhyggelig mange milliarder svenske kroner på at verden skal kjøpe den helt nye utgaven av XC90. Og den skal ikke gå på elektrisitet.

Bilprodusentene forholder seg heller ikke nøytralt til det avgiftsregimet de underkastes, de forsøker å påvirke det i sin favør. En slik påvirkning kan være helt legitim. Det er jeg enig i.

Men den kan også foregå i det skjulte, og da er den ikke det.

Og vi som er bilkjøpere og samfunnsdeltakere har en like opplagt legitim rett til å påse at de avgiftsregimer og miljøreguleringer vi innfører etterleves og gjennomføres.

Fossilbilene forsvinner med god el-rekkevidde

Det er særlig viktig i dag hvor vi vet hvilke klimautfordringer vi står ovenfor. Bare i Norge utgjør transportsektoren 32 prosent av våre klimagassutslipp, og innenfor transportsektoren er utslippet fra personbiltransport suverent størst, like stort som det totale utslippet fra alle lastebilene, varebilene, bussene og motorsyklene som går på veiene våre til sammen.

Derfor Magne Storebø kjøper jeg ikke argumentet ditt om at BMW lager i3 for å gi flertallet av norske bilkjøpere den bilen de vil ha. Jeg tror de håper at etter at du har kjøpt SUV’en deres eller stasjonsvogna deres, bruker din miljøbevissthet til også å kjøpe i3 som bil nummer to.

Jeg tror at de fleste av oss vil ha elektriske biler med lang rekkevidde. Og jeg tror det er bra for miljøet at vi får dem. For først da vil fossilbilene forsvinne.

Med dette runder vi av konspirasjonsdiskusjonen. Har du andre tanker om elbil du ønsker å formidle i kommentarform, for å skape debatt? Send en epost til redaktøren på elbil.dev05.dekodes.no!