Min første uke som elbilist

Med en utlånt Mitsubishi i-MiEV tester jeg livet som elbilist for en uke.

Jeg har aldri eid bil og klarer meg fint i Oslo med kollektivtilbudet. I tillegg er jeg medlem i Bilkollektivet og leier bil for lengre turer. Men når man begynner å jobbe i Elbilforeningen må man jo ha kjørt litt elbil for å vite hva man snakker om.

Derfor fikk jeg låne en Mitsubishi i-MiEV for en uke og testet hvordan den fungerer for en småbarnsfamilie på tre. Utfordringen var å finne ladeplass i nærheten av der vi bor, levere toåringen i barnehage, kjøre til og fra jobb, innkjøp og helgetur i Østlandsområdet.

i-MiEVen var den nyeste modellen som leveres med en fjernkontroll hvor man kan sette på en timer for når lading og varmeapparatet skal starte. Det er sikkert nyttig på vinteren og om man etter hvert får billigere strøm på natta. Bilen er også pimpa med nye felger og spoiler, for de som bryr seg om sånt.

Parkering og lading i borettslag

I borettslaget vårt er fire av 110 parkeringsplasser reservert for elbil. Så vidt jeg har registrert er det bare en av disse fire som er i bruk i dag. Etter å ha sendt en epost til styret i borettslaget fikk jeg raskt tilbakemelding om at jeg kunne få plass på dagen til en kostnad av 100 kroner måneden + strømforbruk. Har du en fossilbil må du vente tre år for å få parkeringsplass! Det virker som dette er en godt bevart hemmelighet som borettslaget kunne informere bedre om? Kjøp en elbil og få parkeringsplass på dagen. Og siden de fleste andre parkeringsplassene har strømuttak for motorvarmer burde det også være plass til flere enn fire elbiler i borettslaget. Elbilforeningen har laget noen praktiske råd for borettslag og sameier som ønsker å etablere ladeplasser for elbil.

Elbil og barn

Første test av bilen var å se om vårt store barnesete fikk plass i baksetet. Dette er jo ikke et problem som er typisk for elbiler, men for alle småbiler av samme størrelse. I-MiEVen er utstyrt med isofix for enkelt å montere opptil to barneseter bak. For å få plass til barnesetet måtte jeg sette passasjersetet foran i fremste stilling. Det var fortsatt litt beinplass for passasjerer, men ikke for storvokste. Man skal uansett ikke på langtur med en slik bil, så man unngår krampe. Alternativt kan passasjeren sitte bak førersetet.

Bak i bilen er det ikke plass til en barnevogn ved første øyekast. Men det går an å slå ned et av setene bak, og da fikk jeg plass til en reisebarnevogn. Jeg kunne sikkert også fått plass til vår vanlige barnevogn, men da måtte jeg ha tatt av hjul og styrt litt mer med det.

Rekkevidde og økokjøring

Bilen er morsom å kjøre og kjapp på gassen. Det er fristende å kjøre aggressivt uten å tenke på batterikapasitet og rekkevidde. For bykjøring går også det helt fint. Rekkevidden holder fint til daglig bruk og vel så det. Oppgitt rekkevidde er opptil 150 kilometer avhengig av kjørestil og kjøreforhold. På kalde vinterdager kan rekkevidden gå ned mot halvparten. Det holder uansett for de fleste til daglig bruk. Uten at man trenger å tenke over kjørestil eller lademuligheter i nærheten. Ifølge den norske reisevaneundersøkelsen er 74 prosent av våre daglige reiser under 10 kilometer. For de lengre reisene finnes det mange gode alternativer som leiebil, bilkollektiv, ekspressbuss, tog etc. Hvis nettverket av hurtigladere får god dekning vil dette også øke rekkevidden til elbilen betraktelig.

Handletur og helgetur

I løpet av uka fikk jeg også prøvd bilen på handletur. Matinnkjøp gikk som forventet uten problem. Poser fra Ikea og Plantasjen var det også plass til bak i bilen. Noen flatpakker fra Ikea hadde også fått plass med nedslåtte bakseter. Igjen, småbilen fungerer utmerket til det den er ment til.

For helga var planen å besøke familie i Hokksund. Denne reisestrekningen er 65 kilometer og burde holde akkurat tur-retur med optimale forhold. Men jeg merket fort at rekkeviddeangsten slo inn, uten å ha noen å snakke med. Planleggingen var i gang med lading i Hokksund og leting etter hurtigladere på strekningen. Foreløpig er det bare en, på ABB ved Slependen, men flere skal det bli til høsten.

Dessverre gikk planen om helgetur i vasken, så jeg fikk ikke testet i-MiEVen på langtur. Det får bli neste gang. I stedet kjørte vi litt rundt i Oslo-området på steder vi ikke så lett kommer til med kollektivt. Helgen ble avsluttet med testing av hurtigladestasjonen til ABB på Slependen. Den fungerte som den skal uten noe om og men. Hadde batteriet vært tomt, kunne vi ladet det opp på rundt en halvtime i stedet for 6-8 timer på normallading.

På hjemveien var det en deilig følelse å flyte forbi køen av fossilbiler som var på vei tilbake til Oslo etter helgen. Kanskje det beste av alt, for en barnefamilie som har havnet i tidsklemma?