Miljøvilledning

Bilimportørene skal miljømerke bilene sine. Et passe slapt og lite dekkende kriteriesett er satt opp. Til å bli opprørt av for oss elbilister? Nei – mest et stort gjesp. På ABC Nyheter leser vi en artikkel om det nye kriteriesettet for miljømerking som bilimportørene (BIL) skal innføre. Ordningen vil være frivillig og er lagd etter lesten for hvitevarer. Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) skal hjelpe til med å holde listene oppdatert. Det er topp at bilselgerne nå synes miljø er så viktig at biler må rangeres etter en miljøskala. Men, det er vanskelig å se for seg at nytten av denne miljømerkinga blir annet enn nok en liten fargeklatt i bilannonsene, sammen med kræsjstjerner, egne utmerkelser, symboler for tekniske spissfindigheter osv. Rangeringen baseres kun på CO₂-utslipp. Og sannelig, alle som er under 100g/km er i samme mølja på toppen og får det grønne merket. Ja, du får grønt merke så lenge du er under 120g/km. I første halvår 2010 var 30% av solgte biler det. «Miljøeffektive biler» som OFV kaller dem. Verden har oppdaget at elektromotoren skal inn i de fleste drivverk. Mange har også fått med seg at biler kan plugges på nettet for å få strøm til batteriene. Gjør du dette – enten stykkevis eller helt – 100g er ikke lenger et mål å strebe etter. Du er godt under. Det er verdt å minne om at Statens vegvesen for fem år siden la fram et forslag til miljøklassifisering av kjøretøy. Etter at Samferdselsdepartementet hadde ønska seg dette. Klarte Statens vegvesen å fullføre arbeidet etter høringsrunden? Nei. Men i forslaget som gikk ut på høring, var anslaget betraktelig bedre enn hva BIL kommer opp med nå. For å tilhøre beste miljøklasse hos Statens vegvesen kunne det ikke være utslipp. Det måtte være en nullutslippsbil! Dessuten ville vegvesenet at kriteriesettet både skulle omhandle globale (CO₂) og lokale (hovedsaklig NO_x og svevestøv) utslipp. Støy ble også nevnt, men det mangla hensiktsmessig målemetode. Sannelig skrev også Statens vegvesen: «Det foreslås videre at det innføres et system for energimerking av kjøretøy, som tilsvarer det systemet som finnes for energimerking av hvitevarer.» Hadde dette kommet på plass, ville langt flere vært klar over elbilens suverene ENØK-egenskaper. Elbiler kan fint kjøre 8-12 mil på en energimengde som tilsvarer en stor brusflaske bensin. Så energieffektiv er elmotoren. Fortsetter norsk forbrukerpolitikk med en uhemma dyrking av CO₂-utslipp som parameter for «miljøvennlighet», hjelper ikke det byene våre. Dagens dieselbiler som er vinnere i avgiftspolitikken og i BILs foreslåtte miljøregimé, sliter med lokale utslipp av NO₂ og de minste avgasspartiklene. Det er ikke reint få som fortviler over dette, ikke minst dem som har de mest utsatte luftveiene. For 5 år siden var Statens vegvesen på ballen. Og framsto den gang langt mer framtidsretta enn bilimportørene gjør i 2011. Så vi tror denne «miljømerkinga» bare renner ut i sanden. Eller den vil ha minimal effekt. Fordi vi veit forbrukerne er langt smartere enn det bilselgerne tror. Alle forstår at kjøretøy som ikke avgir avgasser, er suverene i enhver «miljøkonkurranse». Du kan ikke plassere dem i i mølja med de forurensende bilene. Elbilen kan dessuten hente kraften sin fra mange former for energiproduksjon. Det er bare opp til oss å sikre at strømmen blir produsert forurensningsfritt fra fornybare kilder. Det klarer vi til elbilene vi har i Norge. Da trenger ikke elbilene et grønt merke i annonsene for at du og jeg skal skjønne at de er de minst miljøbelastende bilene. Vi kaller det bare nullutslipp. Lett å forstå. Og uslåelig. Oj, ble vi likevel litt opprørt?! Nei – et stort gjesp til BILs forslag. Et eksempel på en fremragende nullutslippsbil fra et av BILs medlemmer.