Lite miljøbil igjen i Grenland

Vi har vært litt sløve med å rapportere fra hva som skjer i Miljøbil Grenland – Norges tredje elbileventyr ved siden av Think og Buddy. Kanskje fordi det er langt mellom de gode nyhetene. Miljøbil Grenland har en lang og stolt historie som en av 90-tallets norske pionérbedrifter i elbilbransjen. Med en solid eier som Skagerak Energi i ryggen, og en entusiastisk eierpost hos Bellona, tok de deler av kommune-Norge med storm. Produktet var elektriske Peugeot 106. Disse ble leiet ut av flåteoperatøren Miljøbil og Peugeotverkstedene ytet service. I en del år ble noen hundre av disse elbilene leaset ut, og det ble faktisk pluss i regnskapet. Etter at Peugot stoppet produksjonen av sin elektriske 106 og varebilen Partner, og en litt uheldig episode med introduksjon av Renault Kangoo Electric, så Miljøbil etter muligheter for å utvikle sine egne elektriske kjøretøy. Tanken var å bruke såkalte «glidere» (halvbygde biler) fra bilindustrien og sette inn elektrisk drivverk selv. Miljøbil gjorde en avtale med canadiske Electrovaya for batteriene, og forsøkte å få en avtale med Mercedes for å få leaset halvbygde Smart. Det kom ikke lenger enn en prototyp som opptil flere av oss fikk beskue. Sånn i 2006 synes jeg så svakt å huske at vi var på en Norstart medlemstur for å besøke Miljøbil og teste denne bilen. Dessverre kunne den ikke kjøres da vi var der. Planene har vært vidløftige. Ikke mindre spennende ble det da store, indiske Tata kom inn på eiersiden. For noen titalls millioner kroner skaffet de seg kontrollen i selskapet. Forventningene ble skrudd opp, Innovasjon Norge var villige til å låne ut penger, Forskningsrådet bevilget støtte, bankene litt mer skeptiske – og så ble det ikke lettere med finanskrisa. Likevel fortsatte Miljøbil (og Miljø Innovasjon som de i en tid kalte seg) ufortrødent med utvikling, bl.a. med deltagelse fra Hydros forskningssenter, og presenterte optimiske planer om å sette opp et integrert bygg med batteriproduksjon i 2.etasje og bilproduksjon i 1.etasje. Det var til og med snakk om å flytte fra Herøya i Porsgrunn og helt til Skien. Alle historiens detaljer kan vi ikke gjengi her. Generelt var det et betydelig sprik mellom visjoner og virkelighet. Men det er ikke unormalt – og ingenting å skamme seg over. Entusiasmen blant de drivende kreftene var upåklagelig – en skikkelig stayerevne har de vist. Samtidig som skepsisen nok var til stede hos en del av dem som observerte fra sidelinja. Men skepsis koster så lite energi at vi altfor ofte velger dette framfor å samle krefter og glød for å få til noe. Og det er har gutta i Miljøbil virkelig gjort et ærlig forsøk på. Fra hva vi kan se av oversikter over elbilbestanden i Norge – det finnes én elektrisk Tata i Porsgrunn. Da ble nok dette den eneste som ble bygd i regi av Miljøbil. Men vi krysser fingrene for at arbeidet med å utvikle en produksjon av elbilbatterier går sin gang. Batterier vil verden trenge masse av – og et forretningspotensial er det definitivt. Vi er så absolutt ydmyke for at mirakler kan skje i Grenland. Kombinasjonen av forskning og industrielt miljø er det aller fremste vi har i Norge. Så heia på dere! Svanesangen for elbilproduksjon beskrives i lokalavisene: Telemark Arbeiderblad 8.januar 2011: Halvparten av de ansatte må gå Porsgrunn Dagblad 9.februar 2011: Turbulent i Miljøbil Grenland.