Hopp til innhold

Lokal forurensning gir dårlig helse

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bylufta i Europa er bekymringsfullt dårlig, særlig i tett bebodde områder nær store veier. Derfor stilles det krav til endring.

Men målene om forbedret luftkvalitet er vanskelig å oppnå fordi andelen dieselbiler øker. En «overraskende» effekt av det sterke ønsket om reduserte CO2-utslipp. Norge slipper ikke unna problemet. I vårt kalde fjell- og fjordland bidrar klimatiske forhold til at vi i flere byer har særdeles stygge brudd på utslippsgrensene.

Harde fakta

Klif (før SFT) har anslått antall tidligere dødsfall som følge av svevestøvforurensning til å være mellom 550 og 2.200 årlig. Veitrafikken er hovedkilden. Og dette omfatter bare svevestøv. Tydeligvis vanskelig å være mer eksakt. Klif oppgir at 850.000 personer i Norge opplever daglige plager av luftforurensning.

Anslag som dette er skremmende lite kjent når vi vet hvor mye oppmerksomhet og tiltak vi gir drøye 200 årlige dødsfall i trafikkulykker. Det siste skal slett ikke bagatelliseres, men Norge har mange flere «trafikkdøde» enn dem som omkommer i ulykker.

Hver vinter opplever vi dårligere luftkvalitet enn hva som er lovfestet. 2010 var intet unntak. Tidlig på året var «tillatt årskvote» for lokal luftforurensning overskredet. Bergen innførte kjøreforbud med privatbiler og begrenset parkeringsmulighetene. I Oslo kom det bare en advarsel fra Helse- og velferdsetaten om at små barn bør unngå lengre opphold utendørs på områder ved trafikkerte veier.Bergen forurensning

Hvor skadelig er forurensningen?

Vi snakker 2010 og moderne biler med sofistikerte forurensningsteknikker! Ikke New York på slutten av 1800-tallet med lukta fra dyngene av hestemøkk. Den kunne være plagsom nok. Men plagene vi har idag er litt mindre håndgripelige, vanskeligere å fjerne og rammer befolkningen svært skjevt. Det er ikke de store og sterke som er mest utsatt, men de syke og svakeste av oss.

EURO

EURO-standardene regulerer hvor mye biler skal kunne slippe ut av lokal forurensning. Oppmerksomheten er særlig rettet mot NOx (nitrogenoksider) og partikler (svevestøv målt i PM). Men også HC (hydrokarboner) og CO (karbonmonooksyd) omfattes av regelverket.

Nå er den relativt nye standarden EURO 5 gjeldende. I 2014/15 kommer EURO 6 som allerede har fastsatt nye utslippsbegrensninger. Strengere og strengere krav som fører til dyrere biler og forhåpentligvis reinere luft. Tror vi. Men er vi istand til å måle og regulere det som skader oss mest?

NOx

Dieselbiler slipper ut mer NOx enn bensinbiler og har i standardene høyere tillatte utslippsverdier. Kravene til totale NOx-utslipp er blitt strengere og tillatt mengde er redusert til nær en tredel på 10 år.

Men uheldigvis viser det seg at renseutstyr for partikler sannsynligvis bidrar til økt utslipp av den mest helseskadelige NOx-typen: NO2 (nitrogendioksid). Grenseverdiene for NO2-utslipp overskrides i norske byer, og til dels er dette en økende trend selv om samlede NOx-utslipp reduseres. For dem som ikke kjenner begrepet NOx så godt, er disse utslippene er et stort bidrag til dannelsen av «smog» (host, host).

I følge Klif har man funnet sammenhenger mellom NO2-eksponering og forekomst av helseutfall som luftveis- og hjertekarsykdom og påfølgende dødelighet. Dette kan også gjelde lave konsentrasjoner over lang tid. Ingen bastante påstander, bare en rekke bekymringer. Mennesker med luftveislidelser som bokstavelig talt kjenner dette på kroppen, er mer direkte. Slik som Norges Astma- og Allergiforbund. De har mange medlemmer som ikke kan være ute når forurensningsnivået er så høyt som det vi opplever i norske byer.

Partikkelutslipp

Svevestøv i byene kommer hovedsakelig fra veitrafikken, det ser vi lett på grafene som viser forurensningen gjennom døgnet. Store topper i rushtida. Og det er i byene svevestøvet er særdeles helseskadelig.

Svevestøvmengder angis etter størrelsen på partiklene. Tallet etter PM angir diameter målt i mikrometer = en tusendels millimeter. Lavere tallet etter PM er, mindre er da partiklene. Og mindre de er, mer helseskadelige antas de å være fordi de kan trenge dypere ned i luftveiene.

Mesteparten av vekten av svevestøvet er de store partiklene fra veistøv som dannes og virvles opp. Konsentrasjonen målt i PM10 (inkluderer store partikler) er redusert fordi mange tiltak er rettet mot dannelsen av veistøv. Mens konsentrasjonen av de mindre PM2,5 i stor grad har forblitt uforandret. Dette støvet kommer fra eksosen.

Dieselbiler avgir også betydelige mengder ultrafine partikler (PM0,1) som ikke bidrar lite til svevestøvets totale vekt. Men derimot dominerer disse ultrafine partiklene antallet støvpartikler i lufta. Foreløpig, og det er bekymringsverdig, er det ikke lagd luftkvalitetskriterier eller målestandarder for de aller minste og farligste partiklene. Så selv om vi reduserer den totale vekta av svevestøvet, er det ikke sikkert vi forhindrer utbredelsen av den mest helseskadelige komponenten.

Klif utelukker ikke «negative helseeffekter» (hvorfor kaller de det ikke helseskader?) selv ved lave forurensningsnivåer av svevestøv. Det forverrer eksisterende sykdom og kan utvikle nye sykdommer. Resultatet er dødsfall og sykehusinnleggelser. I verste fall kan du få hjerteinfarkt etter få timers opphold i forurenset luft. Astmatikere har i alle tilfelle et helvete. Men de ultrafine partiklene rammer også friske mennesker.

«Lønner seg»

Argumentene for å innføre strengere standarder for luftforurensning fra kjøretøy, underbygges av regnestykker som viser at dette «lønner seg». Det vil si at kostnaden ved å utvikle mindre forurensende kjøretøy er lavere enn gevinsten av et lengre og bedre liv for bybeboerne og langt færre dødsfall som skyldes veitrafikken. Så lenge vi vet å putte en ordentlig verdi på et menneskeliv. Det er ikke lett. Forurensning gir død. Så hvor mye er mange menneskers liv verdt? Hvilken kostnad er det at livet forkortes?

EU måler gevinsten av strengere EURO-normer i reduksjon av titusenvis av dødsfall og millioner av tapte levedager for befolkningen! Utpekte risikogrupper er personer med luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer, eldre, barn og fostre. Noe sier oss at disse er det verdt å ta vare på og gi et bedre liv. Derfor må lokal luftforurensning reduseres dramatisk.

Problemer, ikke bare utfordringer

Vi vil så gjerne ha en byluft som gir bedre helse og liv for alle som bor der. Enten de er friske som kan bli syke, eller allerede syke som kan bli ytterligere plaget og dø. Foreløpig ser vi ikke ut til å lykkes så godt.

Dette viser at en radikal løsning må til. Flikking på problemet er ikke nok, det skaper like gjerne nye problemer.

Elbil = nullutslipp

Det er fryktelig lite å si om elbil og lokal forurensning. Ingen avgasser fra framdriftsmotoren. Derfor kalles det et nullutslippskjøretøy.

Mange fyrer litt med dieselvarmer om vinteren fordi elbilen er så energieffektiv at det ikke er overskuddsvarme fra motoren. Dessuten vil det være grovere partikler som kommer fra hjulenes kontakt med veibanen og bremseklosser mot skiver. I sum beskjedne utslipp.

Som et motorisert alternativ er elbilen det columbi egg vi trenger for å få en kraftig reduksjon i den lokale forurensningen i byene. Samtidig skaper vi ikke nye problemer, bare ytterligere gevinster gjennom reduksjon av andre utslipp og mindre støy. Så om du er opptatt av klimaendringer eller ei, elbil er det rette valget for deg som skal kjøre rundt der mennesker bor og ferdes. For lokal luftforurensning er intet å blåse av. Det er dødelig alvor for altfor mange.

Oslo forurensning