Hydrogen spiser også kake

Interessen for alternative drivstoff går i bølger. Det veit vi i elbilmiljøet alt om. Nå ser vi at hydrogen har fått mer vind i seilene.

 

 

 

Akershus fylkeskommune

Vi kom over en nyhet fra Akershus fylkeskommune. Flertallet i fylkesutvalget foreslår endringer til den innstilte økonomiplanen for 2012-15: «Flertallet foreslår å styrke hydrogensatsing i Akershus med 17 millioner kroner i engangsmidler, slik at det blir 20 millioner kroner til dette formålet. Midlene skal gå til å etablere flere hydrogenfyllestasjoner for personbiler og andre mindre kjøretøy. Flertallet ønsker også en satsing på flere ladepunkter for elbil.»

Om dette blir vedtatt, skal det i løpet av første halvdel 2012 legges fram en plan for hvordan disse 20 millioner kronene skal brukes. Heldigvis glemmer ikke fylkeskommunen behovene til de tusenvis av elbiler som er i Akershus. Etter å ha undersøkt litt, har vi fått oppgitt at det nå totalt er 5,6 millioner kroner disponibelt til infrastrukturtiltak for elbil. Blant annet er det lyst ut støtte til å etablere ladestasjoner ved idrettsplasser. Mens andre ordninger for bidrag til både hurtig- og normallading er på trappene.

20 millioner kroner er temmelig mye. Omtrent fire ganger det som så langt er satt av til elbilene. Vi mistenker at dette kan være ei lita krisepakka siden Statoil etter 2012 ikke vil tilby hydrogen, samtidig som de har starta å selge strøm ved siden av hydrogenstasjonen på Økern. I dokumenter ser vi at Akershus fylkeskommune søker å få eierandeler i hydrogenfyllestasjoner.

Vi leser også i en annen sammenheng at Akershus skal sette av av 25 millioner kroner til Hydrogenveien, knutepunkt HyNor Oslo Buss, fra investeringsrammen til fylkesveger. Demonstrasjonsprosjektet står for bygging av en hydrogenstasjon i Oppegård, og fra mars 2012 settes 5 brenselcelle-busser inn i ordinær rutedrift mellom Oslo og Kolbotn. Men om dette er de samme midlene eller totalsatsinga på hydrogen er 45 millioner kroner, det er vi ikke helt sikre på. Kanskje noen kan opplyse oss? Spennende å se om fylkestinget slutter seg til flertallets innstilling om å øke fra 3 til 20 millioner kroner.

Transnova

Vi tok også en kikk på hva Transnova har bevilga av midler. Ser vi bort ifra finanskrisepakka regjeringa bevilga til landets elektrikere som fikk sette opp ladestasjoner, var det hydrogen som raskest og grovest forsynte seg av Transnovas normale midler. I de første søknadsrundene ble det bevilga ca 44 millioner kroner til diverse hydrogenprosjekt (hvorav tre er større enn 9 millioner kroner). Det var tre ganger så mye som el-prosjekter fikk.

Etter den første sjauen er det nå vårt inntrykk at Transnova prioriterer mer av de ordinære midlene til elektrisitet framfor hydrogen.

Oslo prøveby for hydrogenbiler

I forrige uke fikk vi en ny hydrogenstasjon i Oslo, foran SINTEFs forskningsbygg på Gaustad. Åpna av selveste ordfører Fabian Stang.

I følge SINTEF er Gaustad fyllestasjon den første i Norge som lager hydrogen ved å spalte vann. Vannet spaltes med elektrisitet (vannelektrolyse), og prosjektet vil kjøpe grønne el-sertifikater for å sikre at dette skjer med vannkraft eller annen fornybar energi. Dermed vil også drivstoffet bli framstilt utslippsfritt, og bilene bli helt utslippsfrie. Høyt trykk på drivstoffet gjør at tanking kan gjøres på tre minutter og ikke tar lengre tid enn bensinfylling. Leverandør er danske H2 Logic som kan fortelle at prisen på 8,96 kroner for 100 gram hydrogen sikrer samme kostnad pr kilometer som for bensin.

I følge SINTEF, vi bruker deres ord, inngår stasjonen i et europeisk prosjekt, H2moves Scandinavia, med et budsjett på ca 150 millioner kroner, som bringer 17 elektriske biler til Oslo-området med hvert sitt lille utslippsfrie kraftverk under panseret. Eksosen fra bilene er rent vann. De 17 elektriske bilene tilhører en ny generasjon hydrogenbiler som bilindustrien er klar til å masseprodusere. Til Oslo har bilene kommet som ledd i det største EU-finansierte demonstrasjonsprosjektet til nå for hydrogenbiler. Bilene får strøm fra hver sin hydrogendrevne brenselcelle – et utslippsfritt minikraftverk som har rent vann som sitt eneste utslipp, uttaler SINTEF.

Målet med prosjektet er å framskynde introduksjonen av brenselcellebiler i markedet ved å gjøre teknologien kjent for publikum. Neste vår åpnes ytterligere to stasjoner i Oslo. Med dette får Oslo-området et av Europas tetteste nettverk av hydrogenstasjoner med i alt fem stasjoner.

I prosjektet inngår ti Mercedes-Benz B-klasse F-CELL, to Hyundai ix35 FCEV og fem Think som har en liten brenselcelle i tillegg til batterier. Rekkevidden for modellene varierer fra 250 til 525 km.

Norske deltakere i H2moves Scandinavia er Bertel O. Steen, Hyundai Norge, SINTEF og Transnova. Institutt for Energiteknikk (IFE) på er Lillestrøm er også kjempefornøyde. De har lenge ivra for hydrogenteknologien. Får nå sin egen bil i prosjektet og etterhvert en fyllestasjon. Bilen er fantastisk å kjøre, kan de fortelle. Overrasker ikke oss som er vant til elbil.

I følge SINTEFs markedsdirektør for hydrogenteknologi, Steffen Møller-Holst, er brenselcellebilene minst dobbelt så effektive som de 19 hydrogenbilene Norge har fra før, som alle er utstyrt med forbrenningsmotor. Men han legger ikke skjul på at batterielektriske biler – elbiler – er enda mer energieffektive enn brenselcellebiler.

– Men elbilene blir for små og har altfor kort rekkevidde til å dekke folks behov for lengre familieturer på en miljøvennlig måte. Elbilen er ypperlig til bykjøring. Men vi trenger brenselcellebilene i tillegg for å kjøre grønt også når familien skal på hytta, sier Møller-Holst. I denne artikkelen har han snakket litt mer om dette, prosjektet og hydrogen generelt. Markedsdirektøren har tidligere i artikkelen – På tide å avlive myter om infrastruktur for hydrogen kommentert infrastrukturkostnader for hydrogen versus elbiler.

Bare så det er sagt, ingen grunn for Elbilforeningen til ikke å like de nye hydrogenbilene. De har en deilig elektromotor som driver dem framover og heller ingen lokale utslipp.

Så har vi den lange og vanskelige diskusjonen om energiregnskapet og praktiske forhold for hydrogen kontra batterier som energibærer. Men bør ikke framtida holdes åpen for at det blir flere løsninger? I alle fall trenger vi mange gode alternativ til den fossile og forurensende energibruken vi har i dagens transport.

Vi må bare forsøke å fordele offentlige forsknings- og utviklingsmidler noenlunde fornuftig ut i fra effekten av og realismen i teknologiene. Nå begynner det å bli fart på flere områder: batterielbil, ladbare hybrider og brenselcellebiler. Så konkurransen om offentlige midler, støtte og stimuli blir økende. Da får vi håpe at kaka som skal fordeles, øker i størrelse. Hydrogen har ihvertfall fått sine biter av den.