Her er Stavanger-elbussen i Geiranger

Det er slett ikke dagligdags at en elbuss pryder utsiktspunktet Flydalsjuvet i Geiranger. Men det kan i høyeste grad bli det.

Anledningen var at Møre og Romsdal fylkeskommune og Grøn Fjord 2020 i forrige uke arrangerte erfaringskonferanse om elbuss. Ulikt mange andre konferanser fikk vi ikke bare høre om hva som er de gode løsningene for samferdsel og infrastruktur. Konferansen bød også på mulighet til å prate med folk som har erfaring med å bruke elektriske busser – Ikke minst fikk vi være med på å teste elbussene, rapporterer Guri Bugge som var tilstede på konferansen. I Norge er det så langt gjort tester av elbusser både i Trondheim og Stavanger, før bakkene i Geiranger altså sto for tur.

Kan komme opp i 35 mil

– De som klarer seg i Geiranger, de klarer seg overalt, sa fylkesordfører Jon Aasen i Møre og Romsdal fylkeskommune i sin åpningstale på erfaringskonferansen Dette var flere bussfabrikanter enige i. Derfor sendte de flere elektriske busser til de trange og bratte fjordene. En elektrisk buss fra Eurabus kom til bygda mandag denne uka, før en Ebusco-buss, som for tiden er under testing i Stavanger, kom kjørende på onsdag. Begge er blitt prøvekjørt av en rekke lokale sjåfører. Bussene er behagelige å bruke både for sjåfører og passasjerer. Den lydløse og jevne framdriften blir spesielt trukket fram av mange som har testet elbuss. På samme måte som for elbiler, kan rekkevidde være en utfordring for elbussene. De to bussene som er i Geiranger har rekkevidder på 20-25 mil. Med større batteripakker kan de komme opp på 35 mil.

Utfordringer må løses

Boreal transport testet rekkevidden da de kjørte sin buss oppover Vestlandet fra Stavanger. På den nesten 600 kilometer lange turen måtte de stoppe to ganger for å lade; i Bergen og Førde. I Geiranger har de fleste lokale turistdestinasjonene, som Dalsnibba og Ørnesvingen, vist seg å være godt innenfor rekkevidde. Strømnettet i Norge er imidertid en utfordring for å få på plass elektriske busser. Avhengig av hvor raskt en lader, vil det ikke være nok ledig effekt i nettet i Geiranger til å lade mer enn 3-4 busser om gangen. Tilsvarende utfordringer finner man flere steder i distriktene. På konferansen er det blitt diskutert flere ulike løsninger på utfordringene. Blant disse er bygging av nye strømlinjer og innkjøp av store batteripakker.

Viktig med regenerering

Prosjektet i Geiranger har heller ikke vært helt fritt for utfordringer: Bussene som er kommet til bygda er ikke tilpasset flatere byområder. Det merkes særlig ved at bremsene ikke er kalibrert til å takle de mange og lange nedoverbakkene i Geiranger. Ebusco-bussen fra Stavanger har imidlertid høy grad av motorbrems (87 % regenerering), mens elbussen fra Hamburg først og fremst bremser mekanisk (30 % regenerering). Forskjellen er høyst vesentlig, siden regenereringen ikke bare gir strøm tilbake til batteripakken, men også sørger for kjøling av de mekaniske bremsene. Derfor er det helt sentralt for elbussprodusentene å tilpasse motorkraft, bremsekraft og førermiljø etter hva slags omgivelser elbussene skal gå i.