Hopp til innhold

– Må skille mellom gode og dårlige ladbare hybrider

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

– For å unngå at fantasitall for drivstofforbruk legges til grunn for avgiftene på ladbare hybrider, foreslår vi et nytt og strengt rettferdig system. Dette vil belønne de beste, mener Norsk elbilforening og Zero.

| Oppdatert
Forslaget kommer som konsekvens av at ladbare hybrider kan være gode, med hensyn til utslipp, men de kan også være veldig dårlige. – Det er på tide å skille mellom de gode og dårlige ladbare hybridene når myndighetene beregner avgifter. Om vi fortsetter i dagens spor, risikerer vi å ende opp med en ny dieselskandale – for de ladbare bilene som ikke har god nok elektrisk rekkevidde, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening. Norsk elbilforening og Zero har sammen utarbeidet et forslag til hvordan vi kan innrette engangsavgiften på en mer fornuftig måte. – Målet er at bilene med god rekkevidde på ren strøm, altså bilene med lavest utslipp i reell bruk, skal premieres, sier Bu. Har fått for god hjelp
– Vi har dessverre sett at en del ladbare hybrider har fått for god hjelp i engangsavgiften. Vi oppfordrer nå politikerne til å tenke reelle utslipp når de avgjør hvilke biler som skal ha mest i avgiftslette, sier Kari Asheim, fagansvarlig transport i Zero. – Målesyklusen som brukes i EU (NEDC) har dessverre spilt fallitt. Den slår altfor heldig ut for en del ladbare hybrider som det viser seg har svært dårlig rekkevidde og høye utslipp, sier Asheim. I dag får alle ladbare hybrider samme vektfradrag på 26 %, uavhengig av reell rekkevidde. De tyngste bilene som ofte har små batterier tjener mest på dette. Problemet er at disse bilene har langt høyere forbruk når det ikke kjører på ren strøm fordi de drasser på ekstra vekt – utslippene vil med andre ord være høyere enn for diesel- og bensinbiler når strømmen er brukt opp. Og strømmen tar raskt slutt om bilen har liten batterikapasitet. Vårt forslag gir solid plattform – NEDC er kvikksand – NEDC-syklusen sier lite om hvor god en ladbar hybrid er. Det sentrale spørsmålet blir da hvorfor man skal basere seg på kvikksand når man kan stå på en solid plattform, spør Bu og Asheim. Norsk elbilforening og Zero foreslår at rekkevidde på ren strøm skal telle når ladbare hybrider avgiftsbelegges. Ved å vurdere batterikapasitet i forhold til vekt, får vi en strengt fysisk og rettferdig vurdering av vektfradraget. – Vi foreslår at bilene som har en batterikapasitet på minimum 0,5 kWh per 100 kg egenvekt får 20 % vektfradrag, mens bilene som ikke klarer kravet får 10 %. Fram mot 2020 bør kravet innskjerpes (trappes opp til et krav om 0,75 kWh/100kg, og deretter 1,00). I tillegg bør vektfradraget etter hvert fjernes helt for bilene som ikke når opp, sier Bu og Asheim. Batterikapasiteten må opp Å kun ta utgangspunkt i vekt slik Bilimportørene tar til orde for blir ikke rettferdig og heller ikke riktig nok. – Det er den reelle rekkevidden vi må vurdere ut fra. En bil må ha en viss batterikapasitet for å kunne klare en gitt rekkevidde på ren strøm. Batterikapasiteten må i tillegg vurderes opp mot vekten på bilen. Om bilen er stor og tung må også batterikapasiteten opp, om den skal klare de samme som en lettere bil med samme kapasitet. I forrige uke var også NAF ute og tok til orde for lavere avgifter for ladbare hybrider i bomringen. – Det blir helt bingo å foreslå dette for alle ladbare hybrider, fastslår Bu og Asheim. Av 20 ladbare hybrider på dagens marked vil bare seks få høyeste miljørabatt i forslaget fra Elbilforeningen og Zero: