Fortsatt stusslig med Think

En stund siden det har vært noen gladnyheter om Think. I USA fortsetter trøbbelet for batterileverandøren og den amerikanske Thinkfabrikken. Er det noe å glede seg over i Norge?

Siden historiens tredje (er det ikke?) Thinkkonkurs sist sommer har troen vår på Think svunnet sakte hen. Det er langt mellom lyspunktene. For snart tre måneder siden bekymra vi oss over den økonomiske situasjonen for Ener1, leverandør av litiumbatteriene og selskapet til nåværende dominerende Thinkeier, Boris Zingarevich.

Joda, det har gått skeis også med dem, til tross for tilgang på «Obamapenger». I forrige uke søkte de konkursbeskyttelse. I praksis betyr det en kraftig refinansiering, restrukturering av virksomheten og reorganisering på eiersiden. Eller kroken på døra. Samarbeidet og satsingen på Think får mye av skylda for misæren.

I kjølvannet av dette har amerikansk media interessert seg igjen for hva som skjer med fabrikken til Think i Elkhart, Indiana. Meldinga er:

«For politicians betting on electric vehicles to drive job growth, the view from inside Think City’s plant here is their worst nightmare: 100 unfinished vehicles lined up with no word on whether they will be completed.»

Det er langt fra drømmene om at Indiana skulle bli en av verdens elbilnavler med flere el- og hybridbil-produsenter, og at Thinks satsing aleine skulle kreere 400 arbeidsplasser. Den republikanske guvernøren (til venstre på bildet hvor han poserer sammen med Richard Canny, Thinksjef i 2010 – og klistremerket Made in Indiana) Mitch Daniels skulle gjøre Indiana til «the electric vehicle state» med Elkhart som hovedstaden. Visepresident Joe Biden stilte opp for å kaste glans over satsingen på Ener1 og Think. Til og med Obama var innom Elkhart flere ganger slik at optimismen kunne stige i et område av USA som sårt trenger økt aktivitet.

Det ble aldri flere enn 25 ansatte hos Think. Nå er det to ansatte igjen. Visstnok ventende på at de hundre uferdige bilene (nedenfor er det bilde av én av dem!) skal få frontlykter og setebelter fra Europa. Vi får håpe at de har kunder. Siste besøkende kunne fortelle om en tom parkeringsplass på utsiden av bygget og et inngangsparti og lobby pynta med spindelvev.

Analysene som følger bekymrer seg over at politikerne drysser penger over tilsynelatende sympatiske satsinger, men uten å forsikre seg om at det er et marked for produktene. Denne artikkelen gir et ganske godt inntrykk av hva som kunne ha skjedd. Hvis alle guder hadde vært i godt lune. Det var dimensjoner over Thinks USA-satsing. Imponerende hvordan de skaffa seg politisk backing fra guvernører og presidenter. Hvordan det gikk, er ikke annet enn trist som faen.

Flere private, norske investorer putta penger inn i Think. For om lag ett år siden ble Thinkaksjene deres overført til Ener1, mens de norske investorene som motytelse fikk aksjer i Ener1. Nå er nok verdien av disse aksjene verdt like mye – eller lite – som gamle Thinkaksjer. Statlige Investinor investerte 65 mill kroner i Think og utførte samme operasjon med bytte av aksjer. Imidlertid solgte de umiddelbart aksjeposten i Ener1. Noe de har liten grunn til å angre på.

OK, nok depping. Som vi sa til å begynne med, tiltroen til at Think ville oppstå igjen har vært beskjeden. Derimot har vi pusha mer for å få vite – og påvirke positivt – hva som kan gjøres for alle de norske Thinkbrukerne. Vi tok igjen en prat med Richard Waitz, Electric Mobility Solutions mann i Norge. Richard jobber hovedsaklig med å sikre service og vedlikehold av Thinkene her hjemme.

Ifølge Waitz fungerer dette nå bedre:

– Nå har vi akkurat skifta PCU (Power Control Unit) nummer 108. Dette har vært en svak komponent i de første generasjonene av bilene. Dermed har vi fått over hundre Thinker igjen på veien. Det er vi fornøyde med. Den generelle tilgangen på reservedeler begynner også å fungere slik som den skal være i et marked. Ennå ikke optimalt, men det går rette veien.

Vi håper Richard Waitz har rett i dette. Inntrykket vårt fra Thinkeiere bekrefter at situasjonen bedrer seg. Vi har mottatt rapporter fra mange som har fått fiksa elbilene sine. Trøkket har sunket litt, men som Waitz sier, situasjonen er ikke perfekt. Men det kan den heller ikke bli om ikke Think igjen kommer i full aktivitet.

Vi forsøkte derfor å få kontakt med eierne i Electric Mobility Solutions som styres fra Tyskland. Foreløpig har vi ikke fått noen kommentarer fra dem om hva de vil foreta seg med produksjon og salg av Think. Kanskje vi heller ikke kan forvente det? Andre har også forsøkt å hente ut informasjon. Talsmannen for Boris Zingarevich sier at de ikke kan gi noen detaljer. Men at ledelsen av EMS er i en oppstartsprosess og vil kommunisere strategien deres i nær framtid.

Tror vi på det?