Hopp til innhold

Fersk elbilist på langtur – med tilhenger

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Alle foto: Hans Haugli

Da Hans Haugli skulle legge ut på bilferie i sommer med sin aller første elbil, fant han lite info om andres elbilerfaringer med henger på slep. Derfor skrev han ned sine egne – som han deler her.

(PS: Omtrent samtidig som Hans Haugli la ut på sin elektriske hengerferd, har vi i Elbilforeningen foretatt to store tester med ulike typer tilhengere etter elbilmodellene som så langt er typegodkjent for å trekke henger: Elbilforeningens historiske test med tre elbiler og tre identiske campingvogner på slep kan du lese her, mens den store skaphengertesten finner du her.)

GJESTEKOMMENTAR: Hans Haugli

1400 km med 650 kg på slep

Beslutningen om å trekke tilhenger til Lofoten ble gjort før vi byttet til elbil, så vår snaut fire uker gamle Jaguar I-Pace skulle umiddelbart bli satt på prøve.

Leiehengeren var allerede booket og et lass med ting som skulle nordover sto klart i garasjen, så det var ingen vei tilbake:

140 mil fra Oslo til Digermulen i Lofoten med 650 kg tilhengervekt, i tillegg til tre personer i bilen og fullt bagasjerom.

Erfaring fra langtur med bilen hadde vi allerede sikret oss etter en helgetur til Stockholm. Den gangen uten henger og som en hyggelig helgetur, men til gjengjeld fikk vi både læring om lading og øvelse i ladeplanlegging.

Vi erfarte da at Jaguaren bruker mye strøm i motorveihastigheter mellom 100 og 120 km/t, men er relativt nøysom i norske landeveishastigheter mellom 60 og 90 km/t. Og siden Sverige er langt dårligere utbygget med ladere enn vi er her hjemme, ble vi overbevist om at det skulle gå greit med langtur i Norge, til tross for ekstra vekt.

For å gi et inntrykk av hva 650 kg på tilhengerfestet kan utgjøre, så det for vår del omtrent slik ut:

Jaguaren kan for øvrig trekke 700 kg på hengerfestet, så vi var innenfor, men ikke med mer enn ca. 50 kg.

Første dag: Oslo – Hæverfallsetra (Trøndelag), 416 km

Etappe 1: Oslo – Rena, 178 km

Med 91 % på batteriet startet turen fra Oslo. Målet for dagen var Barnas naturverden, et fjellområde lengst øst i Trollheimen i Trøndelag, hvor vi skulle bryte opp reisen med en tur i fjellet. Usikre på hvor langt vi faktisk ville komme før første ladestopp, hadde vi sett oss ut Elverum som et sikkert valg før vi tok fatt på Østerdalen. Realiteten ble at vi kjørte til Rena, hvor vi ankom med 30 % på batteriet. Vi hadde fint kommet oss videre til Evenstad (40 km lenger), eller til og med Koppang (60 km lenger), men valgte å stoppe på Rena for å ta en spasertur i byen mens vi ladet. Vi tilbrakte unødvendig lang tid på Rena, da vi oppdaget at ladingen av uklare årsaker stoppet opp etter en stund.

Fortum hurtigladestasjon, Torggata 14, 2450 Rena
Ladet fra 30 % til 86 % (46,5 kWh)

Etappe 2: Rena – Kvikne, 201 km

Fra Rena og videre oppover Østerdalen er det bra med ladestasjoner, så vi kunne se an forbruket underveis. Vi stoppet like før Riksvei 3 treffer E6, og rullet inn på Fortums ladestasjon på Kvikne med 14 % på batteriet. Her var det god plass og lite trafikk, så vi slapp å koble fra hengeren mens vi ladet.

Det ble vi for øvrig flinke til etter hvert, for det er få steder man ikke står i veien med tilhenger mens man lader.

Fortum hurtigladestasjon, Einan 220, 2512 Kvikne
Ladet fra 14 % til 87 % (62,5 kWh)

Etappe 3: Kvikne – Trondheim (med avstikker til Hæverfallsetra), 143 km

Fra Kvikne gikk turen til dagens mål, Hæverfallsetra, som er en 9 km avstikker fra Ulsberg, hvor riksvei 3 treffer E6. Her ble vi stående parkert i to netter mens vi gikk en fjelltur. Etter første dag på veien begynte vi å se konturene av kjøremønsteret med tilhenger: Ca. 200 km og 2,5 timer mellom hvert ladestopp.

Andre dag: Hæverfallsetra – Mosjøen, 490 km

Fra sør i Trøndelag til destinasjonen i Lofoten gjensto drøyt 1000 km, og vi var nødt til å dele opp distansen i to kjøredager, med Mosjøen som et naturlig midtpunkt. Vi følte oss ikke tøffe nok ennå til å gjøre unna dagen med ett ladestopp, så vi tok sikte på to stopp. På langtur med elbil, og særlig med barn i bilen, blir prioriteringene for ladestopp noe annerledes.

Vi valgte å gjøre unna stoppene på steder der det fortrinnsvis er noe å se og finne på, og med mulighet for toalettbesøk og noe å spise. Med Trondheim mellom oss og målet, ble første stopp allerede der. Med 39 % igjen på batteriet, rullet vi inn i Trondheim sentrum.

Fortum hurtigladestasjon, Erling Skakkes gate 40, 7012 Trondheim
Ladet fra 39 % til 96 % (46,8 kWh)

Etappe 4: Trondheim – Namsskogan, 243 km

Heldigvis var det lite trafikk på treladers-stasjonen i sentrum av Trondheim, så vi tillot oss å stå lenge nok til å fylle batteriet opp til 96 %. Nå hadde vi bra rekkevidde til å ta et jafs av dagens kjøretur, så vi siktet oss inn på Snåsa, Harran eller Namsskogan, alt etter hvordan kjøreturen forløp.

Ut fra Trondheim er det flere steder fartsgrense på 90 km/t uten mulighet for forbikjøringer, og vi fikk første erfaring med utålmodige medtrafikanter i bakspeilet. Langs landeveien er folk flest forståelsesfulle for biler som trekker tilhenger, men i nærheten av byene er det flere med dårlig tid.

Til tross for den dårlige følelsen av å være den som holder folk tilbake, nøt vi en fin finesse når man kjører med tilhenger på I-pace: Nemlig at fartsgrensemerkingen i dashbordet aldri overstiger 80 km/t når hengeren er tilkoblet. Selv om bilen ut fra GPS og kameraer følger med på fartsgrenser, forstår den at den har en tilhenger tilkoblet og gir deg en fin påminnelse om at du ikke bør kjøre fortere enn 80 km/t.

Både Snåsa og Harran kom vi oss forbi, men på Namsskogan Hotell måtte det lades igjen. Her kom vi tilfeldigvis over den første ladestasjonen som ikke var en Fortum-lader: Her var det Grønn kontakt. Vi hadde glemt å registrere ladebrikken vår for Grønn kontakt, så vi måtte laste ned appen, men det fungerte helt greit.

Grønn kontakt hurtigladestasjon, Namsskogan Hotell, Furuveien 4, 7892 Trones
Ladet fra 16 % til 81 % (57,4 kWh)

Etappe 5: Namsskogan – Mosjøen, 148 km

Ut fra Namsskogan begynte dagens siste etappe mot Mosjøen. Ikke en lang distanse, men det begynte å bli kveld siden vi kom oss sent av gårde fra fjelltur tidligere på dagen. I bilen lette vi etter overnattingssted i Mosjøen og forsøkte å finne et hotell med lademulighet. Her er det mye å hente for alle som driver hotell eller med utleie av rom! Vi klarte ikke å finne noen oversikt over hoteller med lademulighet, og de største online hotellbookingstjenestene har heller ikke noen filtreringsmulighet for det. Løsningen ble å booke et rom, sjekke inn og dra ut til Grønn kontakts ladestasjon hos Circle K.

Grønn kontakt hurtigladestasjon, Circle K Mosjøen, Alexander, A. Kiellands gate 1, 8663 Mosjøen
Ladet fra 19 % til 93 % (51,2 kWh)

Tredje dag: Mosjøen – Digermulen, 490 km

Etappe 6: Mosjøen – Saltdal, 199 km

Siste dag og 527 km igjen til målet (inkludert en fergetur). Elbilforeningens ruteplanlegger var nøye med å legge inn et ladestopp før Saltfjellet skulle forseres, men med et par dagers erfaring valgte vi å redigere forslaget fra tre ladestopp til to (mer om erfaringen med ruteplanleggeren senere).

Første delmål falt på Saltdal Turistsenter på Storjord – på andre siden av Saltfjellet. Dersom det skulle vise seg å bli anstrengt, visste vi at det fantes en mulighet for lading på Krokstrand Cafe og Overnatting før vi skulle oppover fjellet.

På strekningen mot Saltfjellet bygges det ny vei og det var mye 50-sone og kolonnekjøring på grunn av anleggsarbeid. I utgangspunktet er det energikrevende å sette 2,2 tonn i bevegelse, og med nærmere 3 tonn går det raskt ut over rekkevidden. Vel vitende om at vi hadde en lang oppoverbakke foran oss, vurderte vi fortløpende om vi skulle ta et ekstra stopp før Saltfjellet, men etter litt rådslagning i forsetet landet vi på at det ville gå greit.

Motbakke og ekstra last krever strøm, men på den annen side er det også en drøm å kjøre elbil med tilhenger i kupert landskap. Trekkraften er enorm og det er aldri noe problem å holde farten konstant i motbakkene. Nedover er det ditto herlig å kunne holde farten nede kun med regenerering, og se at du henter inn igjen kjørelengde. Det er liten tvil om at elbil og tilhenger er en killer combo!

På Saltdal turistsenter hadde vi fortsatt «kvart tank», så det var ingen grunn til rekkeviddeangst over fjellet. Fortums hurtigladestasjon her var imidlertid kranglete, men etter at en vennlig ansatt på Fortums kundeservice restartet ladepunktet, fungerte alt som det skulle. Det ser til og med ut til at vi fikk lade gratis på grunn av ulempen, for i ladehistorikken hos Fortum er det kun nuller. Av den grunn vet vi heller ikke hvor mange kWh vi bunkret opp her.

Fortum hurtigladestasjon, Saltdal Turistsenter Storjord, 8255 Røkland
Ladet fra 26 % til 92 %

Etappe 7: Saltdal – Storjord, 221 km

Med 92 % på batteriet startet den 22 mil lange turen mot siste ladestopp: Storjord, like ved Bognes. Fra Bognes skulle vi ta fergen over til Lødingen, så her måtte det lades, for Lofoten har enn så lenge dårlig med lademuligheter.

Mer veiarbeid preget store deler av etappen, men veiarbeidet trengs på en ellers ganske dårlig veistrekning, for her dukket en annen utfordring opp: vogntog. Raske vogntog med dårlig tid.

Semitrailere lå få meter bak oss og blinket med lysene enda vi lå i fartsgrensen på 80 km/t. Én ting er en personbil på 1,5 tonn, men et vogntog på opp mot 50 tonn er ikke hyggelig å ha på støtfangeren – det er snarere livsfarlig. Der det var mulig, stoppet vi for å slippe dem forbi, men andre ganger dundret de forbi i hastigheter godt over 100 km/t, med doninger som utgangspunktet ikke skal kunne kjøre så fort …

Grønn kontakt hurtigladestasjon, Storjord Servicehandel AS, 8275 Storjord i Tysfjord
Ladet fra 21 % til 75 % (46,5 kWh)

Etappe 8: Storjord – Digermulen, 75 km

Med litt mindre strøm enn vi hadde ønsket på batteriet, gikk turen til Bognes for å rekke fergen. Alternativet var å vente en drøy time til. En stille og skyfri kveld var det, og kanskje det var derfor vi fikk halv pris på overfarten, selv om vi hadde tilhenger på slep: «Jeg skal være grei og gi dere elbil-rabatt til tross for hengeren», sa karen som tok imot betaling.

På Lofot-siden var det 7 mil igjen til Digermulen, og vi ankom med 49 % batterikapasitet. Her benyttet vi muligheten til å lade på en 16A-kurs via stikkontakt, men det var i realiteten ikke nødvendig. Fra tid til annen er vi i Svolvær og vi passet også på å lade der, til tross for at det kun er én hurtiglader i hele byen – generelt er det utvilsomt altfor få ladestasjoner i Lofoten.

Konklusjon: Etter 2800 kilometer med elbil og tilhenger er det bare å slå fast at dette fungerer helt utmerket. For øvrig hadde vi i praksis omtrent samme strømforbruk da vi kjørte hjemover igjen fra Lofoten – selv med tom henger – hvilket betyr at luftmotstand har mer å si enn hvor mye vekt man trekker.

Les også:

Slik gjorde Jaguar I-Pace det i vår store vintertest (2019)

Test av Jaguar I-Pace: Kan klare 400 kilometer (2018)

Noen erfaringer med Elbilforeningens ruteplanlegger

Elbilforeningens ruteplanlegger ble foretrukket verktøy fremfor bilens integrerte GPS, da vi enda ikke hadde fått testet ut kartet i Jaguaren. Reiseforslagene i appen er gode og det er smidig at man kan sende ruten direkte til Google Maps, men det gjenstår en del på brukervennligheten i selve planleggingen. Det blir mye frem og tilbake i appen for å finne optimal rute. Også hadde det vært fantastisk med en iPad-versjon av appen – særlig på langtur med kartleser i passasjersetet …

Vi eksperimenterte litt med filtreringsmulighetene for å se hvordan det påvirket ruteforslagene, men klarte allikevel ikke å simulere at vi trakk på masse last. Man kan filtrere på antallet passasjerer i bilen, men ikke på tilhenger/skiboks/ekstra vekt. Det er sannsynligvis lite data tilgjengelig for forbruk med ekstra vekt eller luftmotstand hos de ulike billeverandørene, men her er det åpent for Elbilforeningen å oppfordre dem til å stille mer detaljert data til rådighet.

Les også: Nå bruker over 50.000 medlemmer denne appen

Fakta om turen

2019-modell Jaguar I-Pace med tre passasjerer, fullt bagasjerom og tilhenger på ca. 650 kg
Distanse: 1400 km hver vei, men hengeren var bare lastet nordover
Forbruk ifølge bilens kjørecomputer: 27,0 km/kWh (omregnet 3,7 kWh/mil)