Energiforbruk kollektivtrafikk vs elbil
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av og til får elbilen pepper. Nylig er det hevdet at den bør ut av kollektivfeltet, eller miljøfeltet som Elbilforeningen kaller det.
Kanskje litt drevet av at noen anser elbilister som bortskjemte sjåfører som bare dyrker egne fordeler, og at vi i liten grad er positive bidragsytere til miljøet eller samfunnet. La oss se litt nærmere på dette.
Både kollektiv og elektrisk transport er to gode miljøløsninger som ikke må settes opp mot hverandre, likevel kan det være interessant å se hvordan regnskapet for elbilen er kontra kollektivtrafikken og den tradisjonelle bilen.
I første omgang ser vi litt på energiforbruket til ulike transportformer som brukes i bytrafikken. All energi som brukes, regnes over til kWh (kilowattimer) pr kilometer en person forflytter seg. Enten du bruker kollektiv eller individuell transport.
For kollektivtrafikken er tallene hentet fra de siste årsrapportene til Ruter og Oslo Sporveier, samt at de totale tallene er lagt sammen for å få gjennomsnittet for kollektivtrafikken i Oslo-området. Forbruket er en funksjon av registrerte kjørte kilometer, totalt drivstoffinnkjøp og belegget.
Det gjennomsnittlige forbruket for en elbil er avhengig av drivverkets virkningsgrad, bremseregenerering, kjøretøyets vekt og energitap i batterier og lader. Noen kan ha høyere forbruk, noen kan ha lavere.
For biler er det estimert et drivstofforbruk tilsvarende 0,7 liter bensin eller 0,63 liter diesel.
Ser vi kun på energiforbruket, ser bildet svært positivt ut for elbilen. Det er ingen grunn til å ha «dårlig samvittighet» for å bevege seg smidig, stille og forurensningsfritt rundt. Sammenlignet med dieselbussen er elbilen en riktig energisparegris, og den konkurrerer også godt med elektriske trikker og t-bane.
Kollektivtrafikken er utvilsomt svært sårbar for beleggsprosenten på kjøretøyene. Den varierer mellom 15-35% for de ulike transportformene. De hyppigere avgangene for å lokke folk til kollektivt, har i det siste bidratt til en forsiktig reduksjon i belegg. Det er åpenbart at kollektivtrafikken har et stort potensiale i økning av belegget – og dermed reduksjon i energiforbruk pr personkilometer.
Energiforbruket til bensin- og dieselbilene varierer svært med type kjøring. Anslaget vi har gjort er ikke spesielt høyt, hensyntatt at den gjennomsnittlige biltur er 12 km og vi har vinter i Norge. Forbrenningsmotoren er ikke spesielt effektiv under disse forholdene, da kan du fint få 4 ganger høyere energieffektivitet i elmotoren. Estimert forbruk for bensin/dieselbil er vesentlig lavere enn hva som ble brukt i et samfunnsregnskap lagd i 2005.
Joda, vi må kunne si at elbilistene kommer godt ut av diskusjonen om energieffektivitet. Imidlertid er det også andre forhold som må vurderes for elbil vs kollektivtrafikk vs andre typer kjøretøy. Det er de såkalte eksterne kostnader som f.eks. ulykker, kødannelser, ulike typer forurensning og støy. Vi ser nå nærmere på samfunnsregnskap som er satt opp for dette. Snart kommer vi tilbake med flere og mer omfattende sammenligninger. Følg med, følg med.
Opprinnelig publisert 26. januar 2010, 20:27:22 | Hans Håvard Kvisle