Elbilforeningen roses for kur mot ladeangst
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Innen syv år vil det være en million flere elbiler i Norge – hvordan håndterer vi det? Norsk elbilforening inviterte politikere og bransjefolk til ladeprat.
Onsdag denne uken arrangerte Norsk elbilforening seminaret «Ladeklart Norge 2025 – en kur mot ladeangst» på Kulturhuset i Oslo.
Bakteppet var lanseringen av Elbilforeningens nye rapport ved samme navn.
Rapporten kan du lese her – men noen dro hjem fra seminaret den samme rapporten på glanset papir.
Seminaret ble nemlig åpnet med at Elbilforeningens generalsekretær Christina Bu høytidelig overrakte dokumentet til Tommy Skjervold (Frp), statssekretær i Samferdselsdepartementet.
Han fikk støtte av Annika Hoffner, daglig leder i Fortum Charge & Drive:
– Lynlading er nøkkelen til å gjøre elbilen til nummer 1-bilen i husholdningene.
Men prisen på hurtigladingen er minst like vesentlig som hvor hurtig den er.
Jan Haugen Ihle, regionsdirektør for Ionity i Nord-Europa var tydelig på at en faktor som tariffsystemet må det gjøres noe med:
– Hvis det reelt sett koster rundt 30 kroner per mil for strømmen når du hurtiglader, og 12 kroner per mil med en dieselbil, er det lett å gjette hva folk vil velge. Dette vil påvirke både utbyggingstakten av hurtigladere og muligheten for å nå 2025-målet.
Du kan se hele Elbilforeningens ladeseminar her (opptak fra livestrømmingen
– Den må sørge for at ikke deler av landet blir låst til fossilbilen, sa Lars Haltbrekken (SV) fra Stortingets energi og miljøkomite, med klar adresse til at hele landet må prioriteres.
Han fikk følge av Jon Gunnes (V) i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite:
– Vi må få bort flaskehalsene.
Som representant fra opposisjonen gikk hans komitekollega Kirsti Leirtrø (A) lenger:
– Det må være en konkret, gjennomførbar plan som det følger penger med, sa hun, og understreket at Arbeiderpartiet er villig til å se på justeringer av effektariffer for å sikre hurtiglading i hele landet.
Resten av politikerpanelet støttet opp om å se på justeringer i effektariffer slik at hurtiglading blir lønnsomt også der bruken i starten er lav.
– Elbilforeningen har gjort et veldig godt arbeid ved å peke på en del elementer for oss i laderapporten dere har lagt frem her. Det gir et godt grunnlag for det planarbeidet vi nå holder på med.
Seks ganger så mange elbiler på syv år
Utgangspunktet for både seminaret og rapporten er dette: Fra 2025 skal det kun selges nullutslippsbiler i Norge. Hvordan må ladeinfrastrukturen være for at det skal fungere, og hvor mange ladere må vi bygge hvert år framover? Allerede i dag, med 200.000 elbiler på norske veier, opplever stadig flere elbilister kø av og til eller ofte når de skal hurtiglade. I 2025 vil det trolig være rundt 1,2 millioner elbiler på veiene, og når vi har nådd 2025-målet kommer det hvert år ytterligere 200 000 elbiler på veiene. Det krever tilrettelegging for 8000 nye hurtigladere innen 2025, i tillegg til de 1700 vi har per i dag. Les også: Her er Elbilforeningens oppskrift for å få til dette– Ladehastighet den nye rekkevidden
Men det er ikke bare-bare å bygge ut 8000 hurtigladere over et langstrakt land på få år. Særlig ikke når mange av dem bør være betydelig hurtigere enn de aller fleste er i dag, for å holde tritt med utviklingen: – Ladehastigheten kommer snart til å bli den nye rekkevidden, sa forskningsleder Erik Figenbaum fra Transportøkonomisk institutt i sitt innlegg.
Han fikk støtte av Annika Hoffner, daglig leder i Fortum Charge & Drive:
– Lynlading er nøkkelen til å gjøre elbilen til nummer 1-bilen i husholdningene.
Men prisen på hurtigladingen er minst like vesentlig som hvor hurtig den er.
Jan Haugen Ihle, regionsdirektør for Ionity i Nord-Europa var tydelig på at en faktor som tariffsystemet må det gjøres noe med:
– Hvis det reelt sett koster rundt 30 kroner per mil for strømmen når du hurtiglader, og 12 kroner per mil med en dieselbil, er det lett å gjette hva folk vil velge. Dette vil påvirke både utbyggingstakten av hurtigladere og muligheten for å nå 2025-målet.
Du kan se hele Elbilforeningens ladeseminar her (opptak fra livestrømmingen
Press fra politikerpanelet
Samferdselsdepartementet jobber for tiden med å ferdigstille en infrastrukturplan for alternative drivstoff. Laderapporten er også en oppsummering av de innspillene Elbilforeningen har kommet med til Samferdselsdepartementet til bruk i dette arbeidet. Statssekretær Tommy Skjervold kunne på seminaret verken røpe når departementets infrastrukturplan vil bli klar, eller noe særlig om hvilken retning innholdet i den vil ta. Men de fremmøtte stortingsrepresentantene ga ham klar beskjed om at de forventet mye av den:
– Den må sørge for at ikke deler av landet blir låst til fossilbilen, sa Lars Haltbrekken (SV) fra Stortingets energi og miljøkomite, med klar adresse til at hele landet må prioriteres.
Han fikk følge av Jon Gunnes (V) i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite:
– Vi må få bort flaskehalsene.
Som representant fra opposisjonen gikk hans komitekollega Kirsti Leirtrø (A) lenger:
– Det må være en konkret, gjennomførbar plan som det følger penger med, sa hun, og understreket at Arbeiderpartiet er villig til å se på justeringer av effektariffer for å sikre hurtiglading i hele landet.
Resten av politikerpanelet støttet opp om å se på justeringer i effektariffer slik at hurtiglading blir lønnsomt også der bruken i starten er lav.
Ros til Elbilforeningen
Leder for samme komite, Helge Orten fra Høyre, var naturlig nok ikke like interessert i å komme med krav til sin egen regjerings kommende plan, men var åpenbart positiv til at det norske elbileventyret skal fortsette: – Bare det at vi diskuterer alt dette er konsekvensen av en suksess. Et samlet politikerpanel ga for øvrig Elbilforeningen ros for sin pådriverrolle i norsk elbilpolitikk, og statssekretær Tommy Skjervold (bildet) i Samferdselsdepartementet avsluttet ladeseminaret slik:
– Elbilforeningen har gjort et veldig godt arbeid ved å peke på en del elementer for oss i laderapporten dere har lagt frem her. Det gir et godt grunnlag for det planarbeidet vi nå holder på med.