Elbil en norsk suksesshistorie

Norsk elbilpolitikk er en suksesshistorie. I disse dager er hver tiende ny bil som selges en elbil. Det gir reduserte lokale utslipp og mindre støy fra veitrafikken.

Tore Holm og Reidar W. Saugstad skriver i Stavanger Aftenblad at momsfritaket for elbil må fjernes. Men hvorfor skal vi trykke på bremsen når politikken endelig begynner å fungere? Hvis elbilincentivene var for gode, hadde alle kjøpt elbil.

Elbiler har ingen utslipp av helseskadelige avgasser og støyer mindre enn vanlige biler. At den heller ikke har utslipp av CO₂, så lenge den går på fornybar energi, må i dag heller sees på som en ekstra bonus.

Norsk elbilpolitikk er i hovedsak et bidrag til teknologiutvikling. Uten salget i Norge ville det vært vanskeligere for globale elbilprodusenter som Nissan og Tesla å satse videre. Lille Norge står for rundt 10 prosent av Nissan og Teslas totale salg av elbiler.

Hvis vi vil se hva som skjer uten en aktiv elbilpolitikk, er det bare å vende blikket til Sverige. Der solgte de like mange elbiler i fjor som det selges i Norge på en god måned. Men til tross for at Norge er verdensledende, er fortsatt under 1 prosent av bilparken på 2,5 millioner personbiler elektriske. Vi er på ingen vei i mål. Elbilpolitikken må være langsiktig og forutsigbar. Slik kan markedet være sikker på at utslippsfrie biler alltid vil være billigere og et bedre valg enn forurensende alternativer. Fjerning av momsfritak vil gi en uheldig signaleffekt og gjøre elbilen dyrere enn forurensende biler.

Holm og Saugstad leker med tall som det er vanskelig å sammenlikne og sette i en sammenheng. Selvsagt vil prisen per tonn CO₂ være høy i en startfase, før teknologiutvikling og masseproduksjon gjør elbilen til allemannseie. Men på lang sikt vil gevinsten i reduserte utslipp og helseskader være enorm i forhold til dagens investeringer i avgiftsfritak.

En ny rapport fra Miljødirektoratet viser at det går for sakte med å redusere utslippene i Norge. I klimaforliket fra 2007 ble et flertall av partiene på Stortinget enige om å redusere Norges klimagassutslipp med 30 prosent i forhold til 1990, hvor om lag to tredeler skal tas i Norge. Veitransporten står for rundt 20 prosent av norske utslipp. Manglende kutt i denne sektoren må gi tilsvarende økte kutt i fra for eksempel industrien.

Hvis Norge skal ha noen som helst troverdighet i internasjonal klimapolitikk må vi også kutte i utslippene innenlands. Og det er dyrt. Men hvis ikke oljerike Norge har råd til å bidra til utvikling og testing av ny utslippsfri teknologi, hvem skal da gjøre det?

Kronikkforfatterne bruker i stor grad superelbilen Tesla Model S for å illustrere sine poenger. Men de glemmer at for hver Tesla Model S som selges, så er det mange flere som kjøper billigere og mindre elbiler som Nissan LEAF, BMW i3 og Volkswagen e-up.

Tesla er også en «game changer» i bilmarkedet. Den har lengre rekkevidde og gjør elbilen til et alternativ for flere. Oppmerksomheten den får gjør at flere vurderer å kjøpe elbil. Om to år vil teknologien som blir utviklet til Tesla Model S brukes i en billigere Model E. Den kan bli den nye folkebilen. Tesla presser de tradisjonelle bilfabrikantene til å tenke nytt og til å svare på konkurransen fra nykommeren.

Elbilens store fordel er en suverent energieffektiv elektrisk motor. Det er bra for både miljøet og lommeboka. Men elbilen trenger fortsatt starthjelp for å gjøre veitransporten utslippsfri. Det blir for tidlig å trykke på bremsen før vi har kommet forbi startgropa.

Les også Magne Storebøs grundige gjennomgang av kritikken av norsk elbilpolitikk.