Han elsker elbil og hater eksos
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Thorvald Sæby (46) har 10 NM-titler i roadracing. Kan det virkelig være mulig at han elsker elbil og hater eksos?
– Vi må bare innse at vi står overfor et valg om vi skal legge til rette for videre liv her, eller bare stikke hodet i sanda og bestille en ny halvliter. Gå ned med skuta, sier den svært engasjerte elbilambassadøren, som er helt klar på hva som er det verste med å være elbilist.
– At man innimellom møter forakt. At vi bor i et land hvor det å skille seg ut ikke er bra, verken den ene eller andre veien. Skaffer noen seg en fordel, er vi ikke flinke til å unne hverandre den. Vi lever i en tid hvor selvrealisering og innfrielse av mål er «in», men nordmenn trives best med at alle har det likt. Personlig kjenner jeg ingen glede eller økning i livskvalitet ved at andres muligheter eller fordeler blir innskrenket. Men det som skjer nå, med folk som går foran og kjøper elbil; de gjør en utrolig viktig jobb. Da kan vi ikke ta hensyn til om noen blir misunnelige. Vi må stå i den stormen, fastslår Flateby-mannen Sæby.
Han skjønner veldig godt at det er lett å tenke at han er en usannsynlig elbilist.
– Elbil er ikke det første man forbinder bil- og motorsportinteresserte med. Holdningen har vært at batteridrift ikke fungerer. Og jeg har vel ikke akkurat den største troverdigheten som miljøambassadør. Det blir gjerne ledd av, erkjenner Sæby.
Han har også vært personlig trener og roadracing-instruktør etter den aktive karrieren var over. 46-åringen er den mestvinnende utøver i norsk og nordisk, og alle NM-medaljene ble tatt på ni sesonger mellom 1991 og 1999. Statusen var såpass at han fikk en egen Yamaha-modell (Daytona Supersport 600) skreddersydd etter egen smak.
– Toppsesongen var 1999. Da vant jeg tre NM-titler og Scandinavian Open samme år, og tok en andreplass på Daytona i USA, sier Sæby, som fortsatt liker å ta seg en og annen sving – selv om fysikken ikke er helt den samme som i glansårene.
Han var også involvert i en alvorlig bilulykke høsten 2000.
– Jeg hadde veltet i et løp, og kjørte med armen i fatle. Så kolliderte jeg med bilen og ble alvorlig skadet. Mange ribbein ble knust, og det var bare så vidt jeg overlevde, sier Sæby, som kom tilbake på banen, mot alle odds og vant løp både i 2003 og 2007. I tillegg ble han utsatt for en nerveskade under en skulderoperasjon i 2010, som har resultert i lammelser og pasientskadeerstatningssak som ennå ikke er avgjort.
– Hos noen er det helt mørkt. Likevel; det å være for ivrig i diskusjonstråder på nettet vil jeg råde folk til å være forsiktige med. Det eskalerer ofte ut i noe du ikke ønsket i det hele tatt. Vis meg det nettrollet som har kunnskap og selvinnsikt nok til å skrive at det har tatt feil, sier Sæby.
Det at han tidvis føler seg som en outsider med elbilen, har imidlertid ikke ødelagt moralen.
– Jeg har vært speaker på Motorfestivalen på Rudskogen de siste årene. Jeg gledet meg som en unge til å kjøre den bilen dit første gang, for jeg regnet med at mange skulle si «fy fader asså, så rått». Men der tok jeg feil, erkjenner Sæby.
Og et par dager før dette intervjuet fikk han nok et bevis på at ikke alle liker elbil.
– En stygg nøkkelripe under speilet. Bilen sto parkert på ladestasjonen på Lillestrøm torg, sier Sæby, peker på skaden. Irritert, men tar hendelsen med en god porsjon fatning.
– At det kommer en «autolocation memory» på klimaanlegget når jeg skrur av lufttilførselen i tunneler, på samme måte som man kan heve og senke understellet automatisk, basert på stedsgjenkjennelse. På den måten kan man slippe eksos i kupeen. Luften i tunneler er noe av det giftigste vi puster inn, på hele planeten. Folk flirer litt av det, men hvor mange minutter tilbringer du inne i en tunnel i løpet av et år? Du vil bli overrasket. Bare litt eksponering for disse giftstoffene kan starte alvorlig sykdom, sier Sæby.
– Så til mannen i gata som tror at elbilen er kommet for å snu: Han må tenke på nytt. Jeg vil anbefale alle som vurderer ny bil å prøve en elbil. Skaff ny og oppdatert informasjon om hvor miljøvennlig en elbil faktisk er, og hvor nære vi er en kraftig reduksjon i batteripriser. Finn ut at målet til de som produserer elbiler er at vi om ti år skal kunne veksle inn batteriet for en liten fillepenge. Og praktisk talt få en ny bil.
Sæby har planer om å beholde sin P85 lenge, og samtidig få bekreftet at den kommer til å gå minst dobbelt så langt – uten særlige utgifter – som Caddyen han kjøpte i 2004. Den har nå tilbakelagt 310.000 kilometer. Men 46-åringen flørtet med nyanskaffelse før jul:
– Jeg tok ut en ny P85D, men solgte den for noen uker siden. Nå har jeg bestemt meg for at det smarteste for meg, økonomisk, er å beholde den jeg har.
– Hva kjørte du før (tre foregående)?
– Da er det BMW 535 og Audi A4, faktisk. I tillegg til Caddyen. Før den tid hadde jeg mest varebiler, som Toyota HiAce
– Hvor fornøyd er du som elbilist, på en 1-10-skala?
– Det må bli 11! Det er rett og slett bare utrolig deilig. Incentivene gjør selvsagt sitt til at vi opplever det som litt ekstra, selv om jeg sjelden benytter kollektivfelt. Det er ikke sånt som gjør livet mitt bedre.
– Ser du på deg selv som bilinteressert?
– (Lang tenkepause) Jeg var mer bilinteressert som ung. Jeg har aller mest vært en idrettsutøver, men jeg er fascinert av motorsykler og det som kreves for å kjøre en. Kjøreopplevelsen den gir deg tilbake. Bil handler mest om transport for meg. Motorsykkel har vært mest idrett og konkurranse; jeg er ikke den typiske garasjegutten.
– Hva er den viktigste elbilfordelen for deg?
– Først og fremst fritak for kjøpsavgifter. Hadde bilen kostet dobbelt så mye, hadde jeg ikke kjøpt den. Dette ga meg muligheten til å oppfylle M5-drømmen på miljøvennlig vis, samtidig som den er fornuftig i drift. Jeg tenkte «herregud, dette må jeg bare greie». Jeg strakk meg langt for å få det regnestykket til å gå opp.
– Har du blitt mer energibevisst av å kjøre elbil?
– Ja, jeg har faktisk begynt å interessere meg mer for det. Småtingene som vi ikke tror har betydning. De har jeg blitt mer bevisst på. Som sparepæra som i utgangspunktet er dyr, men som gir gevinst. Men superbevisst kan jeg ikke skryte av å være. Jeg er god til å skru ting av, jeg gidder å gå runden.
– Må du ofte oppklare myter om elbil?
– Ja, og jeg er vel en sånn type som ofte har begynt å forklare uten at jeg hadde trengt det. Og gått i diskusjonsfella mange ganger. Litt ambassadør for ting jeg mener er bra. Jeg har et ønske om å dele det med andre, men er nok for ivrig noen ganger. Som da jeg trodde at alle ville ha en sånn bil som meg. Folk er ofte så rigide i tankegangen når de har bestemt seg.
– Frykter du at elbilfordelene forsvinner før elbilen er konkurransedyktig?
– Nei, det gjør jeg ikke. For elbilen er i utgangspunktet konkurransedyktig nå. Alle fossilbiler er dårligere enn for eksempel en Tesla, og koster mer. Men det er ikke lett å forstå før du har hatt bilen en stund. Men tidspunktet for nedtrapping er uansett feil nå. Jeg forstår at fordelene vil forsvinne etterhvert, det gjorde jeg også da jeg selv kjøpte. For min del kunne minste bruksgodene blitt borte i morgen.
– Hva synes du om lukten av eksos?
– Den er helt forferdelig! Og dette er litt morsomt; jeg er en motorfyr som har vært i eksosgreiene i alle år. Min motorsyklisme har først og fremst vært knyttet til ønsket om å bli best i en idrett. For meg har motorsykkelen vært et verktøy for å vinne. Jeg var helt eksosnazi i depotet, den mest ekstreme av alle. Det var ingen som kjeftet så mye: «De syklene skal ikke fyres opp inne i teltet hvor jeg er og forbereder meg. De skal ut før de startes opp, det skal ikke være eksosgift i mitt hode». Eksos har jeg helt avsmak på. Jeg hater det.
– At man innimellom møter forakt. At vi bor i et land hvor det å skille seg ut ikke er bra, verken den ene eller andre veien. Skaffer noen seg en fordel, er vi ikke flinke til å unne hverandre den. Vi lever i en tid hvor selvrealisering og innfrielse av mål er «in», men nordmenn trives best med at alle har det likt. Personlig kjenner jeg ingen glede eller økning i livskvalitet ved at andres muligheter eller fordeler blir innskrenket. Men det som skjer nå, med folk som går foran og kjøper elbil; de gjør en utrolig viktig jobb. Da kan vi ikke ta hensyn til om noen blir misunnelige. Vi må stå i den stormen, fastslår Flateby-mannen Sæby.
Han skjønner veldig godt at det er lett å tenke at han er en usannsynlig elbilist.
– Elbil er ikke det første man forbinder bil- og motorsportinteresserte med. Holdningen har vært at batteridrift ikke fungerer. Og jeg har vel ikke akkurat den største troverdigheten som miljøambassadør. Det blir gjerne ledd av, erkjenner Sæby.
Tok tre NM-titler i 1999
Sæby er derfor helt klar på at det kan kreve et over gjennomsnittlig pågangsmot å framsnakke elbil i motorsportmiljø. – Ja, miljøet er litt svart-hvitt. Mange har bestemt seg på forhånd. Eller det er typer som Christian von Koenigsegg. Jeg tenker som han; jeg ser hvilken rolle vi spiller her i Norge. Til og med en BMW-toppsjef oppfordret Angela Merkel til å gjøre som Norge, sier Sæby, som til daglig utvikler et boligområde på egen eiendom i Østfold.
Han har også vært personlig trener og roadracing-instruktør etter den aktive karrieren var over. 46-åringen er den mestvinnende utøver i norsk og nordisk, og alle NM-medaljene ble tatt på ni sesonger mellom 1991 og 1999. Statusen var såpass at han fikk en egen Yamaha-modell (Daytona Supersport 600) skreddersydd etter egen smak.
– Toppsesongen var 1999. Da vant jeg tre NM-titler og Scandinavian Open samme år, og tok en andreplass på Daytona i USA, sier Sæby, som fortsatt liker å ta seg en og annen sving – selv om fysikken ikke er helt den samme som i glansårene.
Han var også involvert i en alvorlig bilulykke høsten 2000.
– Jeg hadde veltet i et løp, og kjørte med armen i fatle. Så kolliderte jeg med bilen og ble alvorlig skadet. Mange ribbein ble knust, og det var bare så vidt jeg overlevde, sier Sæby, som kom tilbake på banen, mot alle odds og vant løp både i 2003 og 2007. I tillegg ble han utsatt for en nerveskade under en skulderoperasjon i 2010, som har resultert i lammelser og pasientskadeerstatningssak som ennå ikke er avgjort.
Setter pengene på helsegevinst
Men i senere år har det altså vært elektriske farkoster som trigger mest. Det er Sæby helt klar på. – Jeg kjenner det er noe inni meg som plager meg hvis jeg gjør noe som bidrar til mer utslipp, selv om det bare er bittelitt. Derfor blir jeg oppgitt over at elbildebatten dreier seg om fordelene ved kjøp og bruk, og ikke fordelene den gir for samfunnet. Milliardene vi gir fra oss i bilavgifter, for å stimulere til teknologiskifte, tror jeg vi lett kan regne at vi får tilbake når eksosen er borte fra byen – i sparte kroner til helsevesenet, argumenterer 46-åringen, og drar parallellen til den velkjente røykeloven. – Det var vel ingen som helt så effekten av den heller, der vi sto i tåka. Elbilen er røykeloven på nytt, og det krever et større perspektiv. Det er det dessverre ikke alle som har, sier Sæby, og peker blant annet på meningsytringer i sosiale medier og kommentarfelt i nettaviser.
– Hos noen er det helt mørkt. Likevel; det å være for ivrig i diskusjonstråder på nettet vil jeg råde folk til å være forsiktige med. Det eskalerer ofte ut i noe du ikke ønsket i det hele tatt. Vis meg det nettrollet som har kunnskap og selvinnsikt nok til å skrive at det har tatt feil, sier Sæby.
Det at han tidvis føler seg som en outsider med elbilen, har imidlertid ikke ødelagt moralen.
– Jeg har vært speaker på Motorfestivalen på Rudskogen de siste årene. Jeg gledet meg som en unge til å kjøre den bilen dit første gang, for jeg regnet med at mange skulle si «fy fader asså, så rått». Men der tok jeg feil, erkjenner Sæby.
Og et par dager før dette intervjuet fikk han nok et bevis på at ikke alle liker elbil.
– En stygg nøkkelripe under speilet. Bilen sto parkert på ladestasjonen på Lillestrøm torg, sier Sæby, peker på skaden. Irritert, men tar hendelsen med en god porsjon fatning.
Startet med Roadster
Livet som elbilist startet med at han begynte å snuse på Tesla Roadster, tilbake i 2011. – Jeg ble ufattelig imponert over drivlinjen og kraftkurven den leverte. Jeg er mer opptatt av kraftkurver enn hva motoren går på. Sånn sett er en elmotor mye mer interessant enn en bensinmotor. Elmotoren leverer til rett tidspunkt. Godsakene sitter så langt opp i registeret i en bensinmotor. Jeg digga Roadsteren så fælt, og tenkte at hvis dette kunne omsettes i en familiebil med plass til fem, og med god rekkevidde, da ville jeg ikke være i tvil, sier Sæby. Lang historie kort; en Model S ble bestilt våren 2012. Den har Sæby nå kjørt rundt med siden september 2013, og tilbakelagt 63.000 kilometer. – Jeg er særlig glad i regenereringen. Og da tenker jeg på motorbremsen du får av å slippe gassen, kjørekomforten det skaper. At du slipper å bremse så mye på vanlig måte. Men han har også et konkret forbedringsønske han ønsker å spille inn til Tesla:
– At det kommer en «autolocation memory» på klimaanlegget når jeg skrur av lufttilførselen i tunneler, på samme måte som man kan heve og senke understellet automatisk, basert på stedsgjenkjennelse. På den måten kan man slippe eksos i kupeen. Luften i tunneler er noe av det giftigste vi puster inn, på hele planeten. Folk flirer litt av det, men hvor mange minutter tilbringer du inne i en tunnel i løpet av et år? Du vil bli overrasket. Bare litt eksponering for disse giftstoffene kan starte alvorlig sykdom, sier Sæby.
Gir bensinstasjonen sparken – med glede
– Har petroleumsforbruk vært en «guilty pleasure»? – Nei. På 90-tallet, da jeg drev med racing for fullt, var ingen av de tankene der. Og jeg var en yngre mann enn jeg er nå. Selv om jeg har kjørt mye motorsykkel, har drevet verksted og kan litt skruing, har jeg ingen lidenskap for det. Jeg kan kutte tråden på ett sekund. For elbil er så mye lettere. Jeg har en lidenskap for å være effektiv. Bare følelsen av at jeg kan gi serviceverkstedet og bensinstasjonen sparken… Det er helt fantastisk. Og jeg er glad jeg evner å ta til meg ny informasjon, selv om den utfordrer oppfatningene mine. – Jeg har dessuten alltid hatt en liten miljøverner i meg. Når jeg kan ta lette valg, hvor det ene er mer miljøvennlig enn det andre, faller det helt naturlig. Drømmebilen var likevel BMW M5 før Tesla Model S dukket opp. – Men det var aldri aktuelt å bruke over to millioner kroner på en bil. Så kom det plutselig et alternativ til 600.000 kroner. Det er ikke verre enn at veldig mange kan klare det. Jeg så at jeg kunne frigjøre 5.000 kroner i faste månedlige utgifter. Han erkjenner at det har vært noen småting med Teslaen underveis, men han vil ikke kalle det trøbbel.– Elbilen er ikke kommet for å snu
– Nei, det er nesten ikke verd å nevne. For så lite gæernt på den første modellen? Det er utrolig imponerende. Se opp for modellene som kommer, for de kommer til å bli utrolig bra. Småfeil veies glatt opp av den intensjonen Tesla har. Jeg synes de har levert langt over forventning. For er du ute etter å tjene penger er det to ting du absolutt ikke må finne på: Å starte et rakettfirma eller en bilprodusent. – De som ikke er villige til å følge med i timen, og se at Elon Musk nå gjør det samme som Apple-gründer Steve Jobs gjorde – bare i en annen bransje – blir sittende igjen. Det er bare å se på hva som skjer i Silicon Valley. Det er et paradigmeskifte på gang i bilbransjen. Da går det ikke bare å skru sammen motorer med 1.050 bevegelige deler. Sånn er det bare.
– Så til mannen i gata som tror at elbilen er kommet for å snu: Han må tenke på nytt. Jeg vil anbefale alle som vurderer ny bil å prøve en elbil. Skaff ny og oppdatert informasjon om hvor miljøvennlig en elbil faktisk er, og hvor nære vi er en kraftig reduksjon i batteripriser. Finn ut at målet til de som produserer elbiler er at vi om ti år skal kunne veksle inn batteriet for en liten fillepenge. Og praktisk talt få en ny bil.
Sæby har planer om å beholde sin P85 lenge, og samtidig få bekreftet at den kommer til å gå minst dobbelt så langt – uten særlige utgifter – som Caddyen han kjøpte i 2004. Den har nå tilbakelagt 310.000 kilometer. Men 46-åringen flørtet med nyanskaffelse før jul:
– Jeg tok ut en ny P85D, men solgte den for noen uker siden. Nå har jeg bestemt meg for at det smarteste for meg, økonomisk, er å beholde den jeg har.
Ti kjappe til Thorvald Sæby!
– Hvor lenge har du eid elbil (og når prøvde du elbil første gang)? – Jeg prøvde Tesla Roadster for første gang i 2010. Jeg tenkte; skal jeg nå kjøpe en fossilbil? Jeg fikk så los på elbil at det ikke var noen vei utenom. Jeg har glemt alle andre alternativer etter at elbilen var på plass i september 2013. – Hvorfor byttet du til elbil, og hva bruker du den til? – Jeg byttet til elbil først og fremst fordi den drives fram på en måte som gjør at jeg slipper å fylle bensin. Bruke penger, pluss at bensinforbruk produserer eksos. De to tingene er det kuleste og viktigste å unngå. Og jeg er ikke noen rik fyr, så min sjanse var nå. Jeg bruker elbilen til absolutt alt. Men det er klart; jeg kjører ikke sauer for søsteren min med den. Derfor har jeg en VW Caddy som jeg kjøpte ny i 2004. Men: Det er først når du får elbil at du ser hvor lite behov du egentlig har for en slik bil. Når trenger du å eie noe for å dekke et behov? Jeg kjøper jo ikke lastebil for å fikse en gravejobb. Da er det like greit å leie.– Hva kjørte du før (tre foregående)?
– Da er det BMW 535 og Audi A4, faktisk. I tillegg til Caddyen. Før den tid hadde jeg mest varebiler, som Toyota HiAce
– Hvor fornøyd er du som elbilist, på en 1-10-skala?
– Det må bli 11! Det er rett og slett bare utrolig deilig. Incentivene gjør selvsagt sitt til at vi opplever det som litt ekstra, selv om jeg sjelden benytter kollektivfelt. Det er ikke sånt som gjør livet mitt bedre.
– Ser du på deg selv som bilinteressert?
– (Lang tenkepause) Jeg var mer bilinteressert som ung. Jeg har aller mest vært en idrettsutøver, men jeg er fascinert av motorsykler og det som kreves for å kjøre en. Kjøreopplevelsen den gir deg tilbake. Bil handler mest om transport for meg. Motorsykkel har vært mest idrett og konkurranse; jeg er ikke den typiske garasjegutten.
– Hva er den viktigste elbilfordelen for deg?
– Først og fremst fritak for kjøpsavgifter. Hadde bilen kostet dobbelt så mye, hadde jeg ikke kjøpt den. Dette ga meg muligheten til å oppfylle M5-drømmen på miljøvennlig vis, samtidig som den er fornuftig i drift. Jeg tenkte «herregud, dette må jeg bare greie». Jeg strakk meg langt for å få det regnestykket til å gå opp.
– Har du blitt mer energibevisst av å kjøre elbil?
– Ja, jeg har faktisk begynt å interessere meg mer for det. Småtingene som vi ikke tror har betydning. De har jeg blitt mer bevisst på. Som sparepæra som i utgangspunktet er dyr, men som gir gevinst. Men superbevisst kan jeg ikke skryte av å være. Jeg er god til å skru ting av, jeg gidder å gå runden.
– Må du ofte oppklare myter om elbil?
– Ja, og jeg er vel en sånn type som ofte har begynt å forklare uten at jeg hadde trengt det. Og gått i diskusjonsfella mange ganger. Litt ambassadør for ting jeg mener er bra. Jeg har et ønske om å dele det med andre, men er nok for ivrig noen ganger. Som da jeg trodde at alle ville ha en sånn bil som meg. Folk er ofte så rigide i tankegangen når de har bestemt seg.
– Frykter du at elbilfordelene forsvinner før elbilen er konkurransedyktig?
– Nei, det gjør jeg ikke. For elbilen er i utgangspunktet konkurransedyktig nå. Alle fossilbiler er dårligere enn for eksempel en Tesla, og koster mer. Men det er ikke lett å forstå før du har hatt bilen en stund. Men tidspunktet for nedtrapping er uansett feil nå. Jeg forstår at fordelene vil forsvinne etterhvert, det gjorde jeg også da jeg selv kjøpte. For min del kunne minste bruksgodene blitt borte i morgen.
– Hva synes du om lukten av eksos?
– Den er helt forferdelig! Og dette er litt morsomt; jeg er en motorfyr som har vært i eksosgreiene i alle år. Min motorsyklisme har først og fremst vært knyttet til ønsket om å bli best i en idrett. For meg har motorsykkelen vært et verktøy for å vinne. Jeg var helt eksosnazi i depotet, den mest ekstreme av alle. Det var ingen som kjeftet så mye: «De syklene skal ikke fyres opp inne i teltet hvor jeg er og forbereder meg. De skal ut før de startes opp, det skal ikke være eksosgift i mitt hode». Eksos har jeg helt avsmak på. Jeg hater det.
Flere intervju i serien «Elbilen og jeg»:
03.04.15: – Den neste bilen måtte bli en elbil