De har C-Zero som eneste familiebil

Familien Kolnes-Cassis klarer seg helt fint med en Citröen C-Zero i hverdagen. Men Kari og Nicolas er ikke helt enige om livet som elbilist skal få karakteren 9 eller 10.

SOLA (elbil.dev05.dekodes.no): Jeg møter dem på gården der mor i huset, Kari, vokste opp. Etter noen år i København vendte hun hjem til Kolnes i Sola kommune, for to år siden, sammen med mannen Nicolas, en datter på tre og en til på vei.

Det ble raskt klart at de trengte en bil, siden det ikke er enklest å reise kollektivt fra den flotte plassen deres nær Nordsjøens bredd, halvannen mil utenfor Stavanger. Men det var aldri snakk om å kjøpe eksosbil, selv om de i starten disponerte en gammel Nissan Micra.

– I København hadde vi ikke behov for bil. Der brukte vi Christiania-sykkel, og vi tok den med oss hjem hit. Planen var å sykle fram og tilbake til Sola med den, med barnesete for to oppi. Men vi fant fort ut at det var for ambisiøst, sier Nicolas.

– Så i hverdagen, der jeg er i full jobb og Nicolas studerer, og ungene skal i barnehage, kom vi fram til at vi måtte ha en elbil, sier Kari.

Slik er en typisk hverdag

De betalte 105.000 kroner for den brukte C-Zeroen, og måtte ta opp lån for å realisere den. Og elbilen, den ble registrert på Kari. 

– Uten elbilfordelene, ville bilen blitt mye dyrere, sier de. 

I dag gjør den sølvgrå franskmannen livet mye enklere for familien på fire: 

– En typisk dag jobber jeg fra 07.30 til 15.00, mens Nicolas er på universitetet til cirka samme tid. Vi reiser hjemmefra cirka 07.05, før han setter meg av ved kulturhuset på Sola – der jeg jobber. Så kjører han videre til barnehagen, og så tilbake til kulturhuset. Så får jeg nøklene, før han tar bussen videre til universitetet. Jeg har bilen, siden jeg noen ganger har møter i løpet av arbeidsdagen – gjerne på Time, Klepp eller i Stavanger, sier Kari.

– Noen ganger blir jeg faktisk hentet av Kari på universitetet. Ellers tar jeg bussen til barnehagen, smiler Nicolas.

– Det er veldig mye fram og tilbake i alle retninger i løpet av en dag. All den småkjøringen er nærmest ideell med elbil, når andre løsninger ikke virker. På onsdager blir det forresten ut igjen etter middag, når datteren vår skal på turn, legger han til. 

Paret kobler alltid bilen til stikkontakten i garasjen når dagen er omme. Da er den klar til ny dyst neste dag.

Bare litt rekkeviddeangst

– Det klarer seg fint med en lading til det vi kjører hver dag, sier Nicolas.

Akkurat hvor langt C-Zeroen går i daglig drift, har de ennå ikke funnet helt ut av. Men som Kari sier:

– Jeg har ikke hatt rekkeviddeangst ennå. Eller jo… den ene gangen da jeg skulle til søsteren min på Ålgård. Så skulle vi til Stavanger, og etter det hjem. Da lurer jeg på om jeg hadde litt rekkeviddeangst. Grunnen til at det ble slik, var at det var noe galt med ladingen i p-huset bilen sto i, forteller hun.

Paret er skjønt enige om at livet med elbilen likevel har vært veldig bra så langt. Og deres neste bil blir også en elbil.

– Jeg tenker at vi ikke kommer til å selge denne. Når vi en dag får råd til en større elbil, med bedre rekkevidde, kan denne gjøre de små turene i lokalområdet, sier Kari.

Begge erkjenner at det kan være litt verre å dra på langtur med elbilen, selv om det uansett ikke er noe stort behov.

– Den største utfordringen er om vi for eksempel skal dra til Bergen, og at elbilen vår ikke har så mye bagasjeplass, sier Kari.

Sovnet til lyden fra raffineriet

Elbilen har de siste årene spredt seg over hele norgeskartet. Det gjelder også Rogaland, med Norges oljehovedstad Stavanger.

– Ja, det er ganske interessant, sier Kari, mens mannen legger til at det faktisk er mange ansatte i industrien, kalt «oljå» på lokalmål, som kjører elbil.

Fra eneboligen har familien utsikt til det gamle Shell-raffineriet i Tananger, som var i drift fra 1967 til 2000. Kari husker godt at hun pleide å sovne til lyden derfra da hun var liten.

– Men det er ingen grunn til å savne raffineriet. Jeg husker godt at de sprengte pipa, sier Kari, mens vi speider i retning Lyses LNG-anlegg ytterst på odden (bildet).

Miljøengasjementet har alltid vært der for begges del. Kari har også foreldre som har engasjert seg i økologisk jordbruk og biodynamikk.

– Så jeg har fått miljøengasjementet inn med morsmelken, på en måte. Og i løpet av tiden vi har vært sammen, har vi alltid tenkt og snakket miljø, sier Kari.

– Derfor er det viktig at elbilen er energieffektiv, i motsetning til bensinbilen som sløser med energien. Der forsvinner mye i varmetap, tilføyer Nicolas.

– Ja, det er ingen tvil om at elbilen er best når det gjelder lokal forurensning, istemmer Kari.

– Gøy med akselerasjon

Bak i bilen har de to barneseter, og det fungerer helt fint. Også under demonstrasjonen for elbil.dev05.dekodes.no, selv om minstejenta ikke er helt imponert med en gang.

– Det å kjøre elbil er en annen måte å tenke på. Kjørestilen blir for eksempel annerledes. Med bensinbilen var jeg veldig forsiktig med å bremse, siden det ville øke forbruket. Nå slipper jeg å tenke på det, på grunn av at den regenererer strøm, smiler Kari.

– Den går jo fra 90 til 60 på bare en liten strekning, legger Nicolas til.

– Men jeg må innrømme at noen ganger er det veldig gøy å teste akselerasjonen når jeg svinger ut på motorveien. Vi var jo vant til en liten Micra. Den måtte nesten dyttes, sier Kari med et smil.

– Så jeg gjør det noen ganger, selv om jeg vet at det korter ned rekkevidden.

I sommer har de planer om å ta elbilen på en litt lengre tur, og planlegge på forhånd hvilke hurtigladestasjoner de skal benytte.

– Men pakkingen blir den største utfordringen, siden bilen ikke er så stor, sier Kari, mens Nicolas er full av forslag om hvordan man kan gjøre det.

– Jeg studerer til dataingeniør, og har flere ideer til hvordan den ideelle appen for planlegging av elbilturer burde være. Det er ikke så vanskelig å lage den, mener han.

– Hver og en kan gjøre litt

– Jeg gleder meg til fortsettelsen. Uansett om fordelene fjernes, selv om det ikke ser slik ut nå, kommer folk til å fortsette å kjøre elbil. Vi har i hvert fall fått smaken på det, sier Nicolas.

– Men jeg håper tilgangen til kollektivfeltet fjernes lokalt, når det er så mange elbiler som det er nå. Det skaper mer frustrasjon enn nytte. Det er ikke riktig at at bussene skal kjøre bak en kø av elbiler. Jeg er veldig for kollektivtransport, sier Kari.

– Så jeg er ikke for at alle bensinbiler skal byttes ut med like mange elbiler, legger hun til.

Begge har også engasjert seg i Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Sola, der de sitter i styret og er på lista til høstens kommunevalg.

– Miljøet er det som kan komme til å bety de største endringene for menneskeheten i framtiden, hvis vi får miljøkatastrofer. Her sitter vi på toppen av verden, og bruker masse ressurser. Vi må vise vei til bedre løsninger, mener Kari.

Men, legger hun til:

– Det er jo ikke meningen at alle skal eller må bli miljøaktivister. Målet er egentlig bare at alle skal bli litt mer bevisst på sin egen miljøpåvirkning. Hver og en kan gjøre litt.

Ti kjappe til Kari og Nicolas Kolnes-Cassis!

– Hvor lenge har dere eid elbil (og når prøvde dere elbil første gang)?

– Vi kjøpte den for halvannen måned siden. Vi prøvde elbil for første gang den dagen vi kjøpte den (Nicolas prøvde en måned før). 

– Hvorfor byttet dere til elbil, og hva bruker dere den til?

– Vi kom til et punkt der vi trengte en bil. Det skulle være en elbil, av miljøhensyn. Vi bruker den til å kjøre til jobb, barnehage og på handleturer. Alt utenom langturer. Vi kjører i lokalområdet, gjerne til Bryne og Ålgård.

– Hva kjørte dere før (tre foregående)?

– Kun en Nissan Micra.

– Hvor fornøyde er dere som elbilister, på en 1-10-skala?

Kari: (Tenkepause) – Jeg må gi en nier. I påsken skulle vi på tur (til Nedstrand) sammen med ungene, men endte opp med å bytte bil med foreldrene mine – på grunn av plass og rekkevidde. Men jeg tror det hadde gått, hvis vi ikke hadde vært fem stykker i bilen (C-Zero er registrert for fire).

Nicolas: – Hadde vi hatt en Nissan LEAF, hadde det ikke vært noe problem med den påsketuren. Jeg sier 10 uansett.

– Ser dere på dere selv som bilinteresserte?

Kari: – Nei, overhodet ikke. Bil er kun en nødvendighet.

Nicolas: – Hehe. Jeg er datanerd, og du er litteraturviter. Men jeg gleder meg til å lære mer om elbiler framover.

– Hva er den viktigste elbilfordelen for dere?

Kari: – Håpet om at produksjonen av batterier en gang kan bli helt miljøvennlig. 

Nicolas: – Det er ikke spørsmål om elbiler er miljøvennlige eller ikke.

(Begge mener fritak for bompenger er den viktigste politisk gitte elbilfordelen, siden de har lav samlet inntekt.)

– Har dere blitt mer energibevisste av å kjøre elbil?

– Vi var ganske energibevisste i utgangspunktet. Det var en av grunnene til at vi valgte å kjøpe en elbil. Vi er for eksempel vegetarianere – i overgang til å bli veganere – fordi kjøttproduksjon betyr stor miljøbelastning. Så er vi selvsagt opptatt av å bruke minst mulig strøm i boligen.

– Må dere ofte oppklare myter om elbil?

– Ja, daglig! Det går på at elbiler har like stort CO2-avtrykk som andre biler gjennom livsløpet, og at de dermed er like lite miljøvennlige. Folk vil gjerne forklare hvorfor de ikke har elbil – og vil dekke over sin egen dårlige samvittighet. Du merker som regel om de er interesserte i å diskutere saklig.

– Frykter dere at elbilfordelene forsvinner før elbilen er konkurransedyktig?

– Egentlig ikke. For vår del var det viktig akkurat nå, i en tid der det hjelper godt økonomisk – særlig med tanke på bompengene. Samtidig bør ikke fordelene bestå for evig, heller. Men akkurat hvor lenge? Det vet vi ikke. 

– Hva synes dere om lukten av eksos?

Kari: – Den er grusom. Langs hovedveien her er det så mye luftforurensning fra trafikken at man kan frykte å få luftveissykdommer.

Nicolas: – Nei, jeg klarer heller ikke lukten av eksos. Lukten av bensin er noe annet. Det er litt som med lukten av kaffe.

Flere intervju i serien «Elbilen og jeg»

03.04.15: – Den neste bilen måtte bli en elbil (Tom Stiansen)

10.04.15: Måtte ha elbil etter turen med Leif Elmer (Iren Vestly Sveistrup)

17.04.15: Han elsker elbil og hater eksos (Thorvald Sæby)